Hvor mye kan tyrkerne tåle?

ISTANBUL (VG) Dersom europeiske demokratier trues av terrorfaren, hvor mye mer kan Tyrkia tåle?

«Det er en grense for hvor mye terror vestlige demokratier tåler før de sprekker opp. Vi nærmer oss den nå.»

Slik startet en analyse av min VG-kollega Frithjof Jacobsen etter terrorangrepet i Berlin 19. desember. Mine tanker gikk umiddelbart til Tyrkia, landet jeg har bodd i det siste året, og der det å dekke begravelser etter terrorangrep er blitt en del av jobbhverdagen min.

Minst 409 personer er drept i terror i Tyrkia det siste året. I tillegg døde minst 179 sivile i kuppforsøket i juli, som av tyrkiske myndigheter i høyeste grad anses som et terrorangrep.

I det 2017 nettopp hadde begynt ble ytterligere 39 personer skutt mens de feiret nyttårsaften i den fasjonable nattklubben Reina.

Les også: Tyrkia har fiender på alle kanter

Terrorfaren er noe mine tyrkiske venner er blitt nødt til å leve med, men nå nærmer det seg bristepunktet for svært mange. Det er stengt, folketomt og uvant stille i gatene der jeg bor i sentrum av Istanbul. De som kan, har forlenget ferien og forlatt byen.

Les også: Farvel, det sekulære Tyrkia

Allerede før det siste terrorangrepet hadde en diskusjon under emnet «should I stay or should I go» trendet i sosial medier i Tyrkia. Diskusjonen gikk blant de med muligheten til å forlate landet for å bo og arbeide utenlands, i hovedsak den øvre middelklassen.

Både demokratiet og økonomien er hardt rammet av det politiske kaoset og de mange terroraksjonene det siste året. Det tyrkiske samfunnet er samtidig dypt splittet.

Skillelinjen går mellom dem som støtter opp om det sekulære Tyrkia, og dem støtter det styrende islamistpartiet. Mellom dem som vil beholde det parlamentariske systemet, og dem som ønsker å overføre den utøvende makten til president Recep Tayyip Erdogan.

Kommentar: Tyrkias farlige splittelse

Det siste angrepet rører ved noe av kjernen i denne konflikten: Store deler av det tyrkiske samfunnet anser det å feire nyttårsaften på vestlig vis med alkohol og festing som syndig. Reina har også et prisnivå som gjør at tyrkere flest ikke kan drømme om å nyte utsikten mot Bosporos derfra.

I timene rett etter at terroren ble kjent, kom det ytringer som tydet på at et mindretall hadde liten sympati med ofrene, som i hovedsak var rike turister fra arabiske land eller tilhørte den tyrkiske sosieteten.

Trolig forandret dette seg når den sjokkerende brutaliteten drapsmannen utviste sank inn. Og i de siste dagene har fokuset både fra den politiske ledelsen og blant folk flest vært på at terroraksjonen har som mål å splitte Tyrkia, og at det ikke må få lykkes.

I så måte uttrykte den pårørende Hassan Cakmak, under begravelsen av sin drepte sønn, dørvakten Fatih, det samme jeg har fått høre fra flere andre de siste dagene: «Tyrkerne må fortsette å stå samlet. Som fem fingre, på én hånd».