HETS OG SJIKANE: – I de siste årene har det kommet fram en rekke eksempler på hvordan kvinner som ytrer seg offentlig utsettes for sjikane og grov hetsing, både i sosiale medier, i avisenes kommentarfelter og på andre måter. Det kan gjøre at kvinner i større grad kvier seg for å delta i politisk og samfunnsmessig debatt, skriver 15 fagansatte kvinner ved Høgskolen i Nord-Trøndelag i denne kronikken. Foto: Tegning: Roar Hagen , VG

Debatt

Ytringsansvar og debattkultur

Et levende demokrati trenger et mangfold av stemmer. Det
forutsetter en ytringskultur hvor det føles greit å mene og stå for noe. Dessverre fungerer ikke virkeligheten alltid etter de demokratiske idealene.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Hilde Gunn Slottemo, Jorunn Bjerkan, Ulla-Britt Bøe, Hege Eggen Børve, Jorunn Grande, Hanne Solheim Hansen, Paula Sofie Haugan, Aina Hildrum, Kirsten Lauritsen, Kitt Lyngsnes, Grethe Bøgh Næss, Guri Figenschou Raaen, Anne Wally Ryan, Laila Lutnæs Sakshaug, Berit Synnøve Verstad, fagansatte ved Høgskolen i Nord-Trøndelag Demokrati er et honnørord i det norske samfunnet. Et godt samfunn er et samfunn med et velfungerende demokrati. Det forutsetter ytringsfrihet: at man har rett til å utfordre makthavere, til å være uenig med sine medmennesker, til å ha egne, selvstendige meninger og til å ytre dem når man vil. Et levende demokrati trenger et mangfold av stemmer, der ulike tanker og meninger får framstå og der alle har mulighet for å bli hørt.

I et godt demokrati er meningsutveksling og uenighet viktig, fordi det skjerper tanker og argumenter. I en diskusjon kan man gjøre hverandre litt klokere. I konstruktiv uenighet vokser mennesker, fordi man blir tvunget til å vurdere egne standpunkter og argumenter på nytt. En god debatt er altså noe positivt i samfunnet vårt.

Det betyr at en må ha stor takhøyde når det gjelder uenighet, og et stort og vidt rom for ulike tolkninger og synspunkter. Det er lov, ja, faktisk positivt, å kunne ha ulike syn og meninger om saksinnhold.

Hets og sjikane

De demokratiske idealene er altså viktige og vakre, men de er også vanskelige. Et godt fungerende demokrati forutsetter en ytringskultur hvor det føles greit å mene og stå for noe. Det krever evne og vilje til å lytte til andre for å forsøke å forstå deres mening, og det krever at man møter andre mennesker med respekt og behandler dem med verdighet. Man kan være kritisk i innhold, men likevel vennlig og konstruktiv i form. Et levende demokrati forutsetter kort og godt politisk og samfunnsmessig dannelse. Det betyr at man skal tåle uenighet, men ikke ufin behandling.

Personsjikane eller hetsing hører ikke hjemme i den offentlige samtalen.

Dessverre fungerer ikke virkeligheten alltid etter de demokratiske idealene. Av og til ser og hører vi eksempler på at motstanders mening forvrenges eller at hun/han hetses og sjikaneres. Både i leserinnlegg, i sosiale medier og i avisenes kommentarfelter ser vi tilfeller av krenkende og usaklige formuleringer og debatter. Vi ønsker å mobilisere mot en diskusjonskultur som fungerer ødeleggende for de verdifulle sidene ved demokratiet vårt.

LES: Vi, den digitale mobben

Vanskeligere for kvinner

Dårlig debattkultur har en rekke uheldige konsekvenser: Sinte eller usaklige innlegg kan bidra til å spore av en konstruktiv debatt ved at de vrir oppmerksomheten bort fra det opprinnelige temaet og intensjonen. Det stenge folk ute fra å delta i offentlig diskusjon, fordi de kan kvie seg for å uttale seg offentlig.

Vi vet at kvinner rammes lettere enn menn på dette feltet. I de siste årene har det kommet fram en rekke eksempler på hvordan kvinner som ytrer seg offentlig utsettes for sjikane og grov hetsing, både i sosiale medier, i avisenes kommentarfelter og på andre måter. Det kan gjøre at kvinner i større grad kvier seg for å delta i politisk og samfunnsmessig debatt. Allerede i dag er menn overrepresentert i offentligheten. Med et tøft debattklima kan det bli enda vanskeligere å få kvinner til å ytre seg. Det er også viktig at ungdom deltar i offentligheten, og da må det ikke være skremmende å delta i diskusjoner. Med for tøff ytringskultur blir vi et fattigere samfunn. Vi får et mindre levende demokrati.

Som fagansatte i høgskole- og universitetssektoren hender det også at vi ser andre aspekter ved den offentlige debatten. Av og til brukes nemlig utdannelse og akademisk kunnskap nedsettende i diskusjoner, som skjellsord. Akademisk kompetanse blir framstilt som noe negativt, og teoretisk refleksjon blir kritisert. Det er trist. Samfunnet har behov for et mangfold av kunnskap og kompetanse, og vi trenger debattanter med ulik bakgrunn og livserfaring.

Alle har noe å lære av hverandre: kvinner og menn, snekkere og sykepleiere, professorer og politi, bønder og barnehagelærere, funksjonærer og forskere. Målet må være et samfunn med bredde når det gjelder ytringer.

For å lykkes med det, må vi være opptatt av ytringsfrihetens janusansikt, nemlig ytringsansvaret. Vi må ha en offentlig samtale der en diskuterer ut fra et ønske om å belyse sak og å forstå den andres mening.

LES: Slik blir de hetset på nett

Respekt og verdighet

Hvem har så ansvar for å ivareta dette ytringsansvaret og skape en god debattkultur? Det er selvfølgelig hver enkelt av oss. Vi har alle et ansvar for at den offentlige samtalen fungerer godt. Det betyr at vi må skape og vedlikeholde en kultur for refleksjon, konstruktiv kritikk og saklig meningsutveksling. Det gir det beste grunnlaget for å utvikle det samfunnet vi alle er en del av - uansett hvilket ståsted vi har. Særlig viktig er det i diskusjoner om kontroversielle og krevende temaer som for eksempel innvandrings- og asylpolitikk. Der må vi trå varsomt, alle sammen. Vi må aldri glemme at det er andre menneskers liv og verdighet vi diskuterer.

I tillegg har selvfølgelig journalister og redaktører et særlig ansvar. Ytringsfrihet betyr ikke trykkeplikt for aviser. Media trenger ikke å være talerør for ufine innlegg og usaklig debatt. En må stille spørsmål ved på hvem sine premisser en ønsker at en diskusjon skal foregå.

Dessuten har skolevesenet et ansvar. Gjennom oppdragelse og utdanning – på alle nivåer – lærer barn og unge hvordan en skal opptre i et demokratisk samfunn. For oss som jobber med høyere utdanning er disse verdiene viktige. Å formidle slike prinsipper er en del av vårt samfunnsoppdrag. Vi ønsker et levende demokrati og en god offentlig debatt. Vi forsøker å lære våre studenter kritisk tenking og argumentasjon. Samtidig ønsker vi å lære dem å behandle andre med respekt og verdighet, uavhengig av klasse, kjønn og etnisitet.

Man må greie å stå i uenighet på en respektfull måte. Så enkelt, og likevel så vanskelig.

LES: Avslutt skittkastingen

Les også

  1. Sandberg om kontroversiell politimann: – Han er verken ekstrem eller noe nettroll

    Fremskrittspartiet vil ikke ta avstand fra partifellen og politimannen Stein-Robin Kleven Berghs ytringer på Facebook.
  2. Vi, den digitale mobben

    Å drite seg ut på nettet er blitt livsfarlig. For den digitale gapestokken er nådeløs. Og den kan vare evig.
  3. Debatt: Stemmene vi trenger

    I halvannen uke har det nå pågått en debatt om at en…
  4. Kjære Erna, gjør du nok for disse kvinnene?

    Det er en skandale at noen av vår tids viktigste stemmer…
  5. Berg Eriksen sier hun ble oppsøkt av mann som hadde truet henne

    I et intervju med Dagens Næringsliv sier toppbloggeren at en fremmed mann en dag banket på vinduet hennes.
  6. «Fotballfrue»: – Jeg er så utrolig lei meg

    I et ferskt blogginnlegg forteller Caroline Berg Eriksen at hun har det ekstra vondt nå, men at hun også er sint.
  7. «Fotballfrues» ektemann innrømmer overfor VG: Skrev kommentarer med falske navn på konas blogg

    Caroline Berg Eriksens ektemann, Lars-Kristian Eriksen, innrømmer å ha skrevet en rekke kommentarer med falske navn…
  8. Kunnskapsminister Røe Isaksen: - Netthets kan gi mobbing blant barn

    Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sier han er sjokkert over hva voksne kan få seg til å skrive på nettet og…
  9. Sidsel Wold ringte til Twitter-kritikere

    Mannen bak en kritisk tweet om Sidsel Wold beklaget og slettet meldingen etter at hun ringte.
  10. 9 mobbeofre forteller: – Vondt å snakke om det jeg opplevde

    De ble mobbet i klasserommet, i friminuttene og på skoleveien. De har opplevd netthets, trakassering, blitt…
  11. Den nye AUF-lederen sjikaneres: Ber deg bli med på nettdugnad mot hets og rasisme

    GOL/OSLO (VG) AUFs nye leder, Mani Hussaini…
  12. Vil firedoble straffen for trusler på nett

    Kort tid etter at flere kjendiser i Storbritannia har blitt utsatt for grove trusler og hets på nett, varsler…

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder