Trump kan fortsatt vinne

Han har hatt et par tøffe uker. Men ingen må la seg lure til å tro at ikke Trump fortsatt kan vinne valget.

  • Anders Giæver

Artikkelen er over tre år gammel

«Trump er et motbydelig menneske. Barna hans skulle skamme seg over ham».

Slik skrev Thomas Friedman, en av New York Times mest respekterte og leste kommentatorer, om Donald Trump på onsdag, etter at republikanernes presidentkandidat hadde antydet at det fantes måter landets våpeneiere kanskje kunne finne egne måter å stoppe Hillary Clinton på.

Det er harde ord fra en vanligvis sindig herremann som Friedman. Men gullstandarden for «harde ord» er blitt kraftig devaluert under denne valgkampen. Og ettersom hver ny dag ser ut til å bringe et nytt sjokkerende Trumputspill, med tilsvarende sjokkerte reaksjoner, spiller kanskje ikke denne noen særlig rolle fra eller til. Amerikanerne og verden begynner å venne seg til det høye støynivået.

Den amerikanske historikeren Arthur Schlesinger Jr., som også var taleskriver for John F. Kennedy, lanserte i sin bok «Cycles of American History» (1987) teorien om hvordan den amerikanske psyken og offentligheten ser ut til å gå gjennom nærmeste manisk depressive faser.

Jobbetiden på 1920-tallet ble etterfulgt av den økonomiske depresjonen på 30-tallet. Krigsinnsatsen på 1940-tallet, svant hen i kald krigs-angst og kommunistfrykt på 1950-tallet. Sekstitallet ble en ny manisk periode med kulturrevolusjon og politisk opprør, som gikk over i Nixon , Watergate og mørke på 1970-tallet, før Ronald Reagan igjen tente håpet, patriotismen og optimismen på 1980-tallet, etc.

Og ingen ting er mer bipolart enn en amerikansk presidentvalgkamp. Stemningsbølgene skifter fra uke til uke. I uke 29 hadde republikanerne sitt landsmøte i Ohio, og Trumpskritikere var sjokkerte, langt inn i partiets egne rekker:

Prominente republikanere som John McCain og far og sønn Bush ville ikke delta. Hans erkerival fra valgkampen nektet å gi Trump støtte fra talerstolen. Trumps kone ble tatt i å plagiere Michelle Obamas tale fra 2008.

Trumps vinnersjanser hadde ikke sett mørkere ut siden han ble partiets kandidat.

Men så viste de seg i uke 30 at han hadde fått det «dyttet» på meningsmålingene som gjerne etterfølger et landsmøte likevel. For første gang passerte han Clinton på enkelte meningsmålinger. Sjokk og vantro fra alle hans motstandere: Trump som president kunne faktisk bli en realitet.

Inntil altså Hillary Clinton fikk det samme «dyttet» på meningsmålingene etter sitt landsmøte, og begynte å dra fra Trump på nytt. Trump begynte samtidig å si mange rare ting. Plutselig virket en Trump-seier svært lite sannsynlig igjen.

Så la det ikke være noen tvil: Stemningen vil slå frem og tilbake i månedene og ukene som kommer. Men det er fortsatt en høyst reell sjanse for at Donald Trump kan bli president, selv om sannsynligheten akkurat nå peker i Clintons favør. Det er hovedsakelig fire grunner til dette:

1) Det amerikanske velgermassen er delt omtrent på midten mellom republikanere og demokrater. De fire siste valgene har vært avgjort i tette avstemninger, med en forskjell på bare noen få prosentpoeng. Clinton håper å hente sin overvekt i sentrum, der valgene vanligvis avgjøres, fra moderate republikanere. Trump håper å vitalisere tidligere hjemmesittere i vippestater som Ohio, Pennsylvania og Michigan som ikke har stemt ved de siste fire valgene.

2) Selv om Trump går tilbake på meningsmålingene har de økonomiske bidragene til valgkampen hans økt den siste måneden. Før sommeren bekymret mange av strategene hans seg for finansieringen. Det koster mye å drive amerikansk valgkamp og gjerne enda mer å vinne dem. Clintons finansiering har hele veien vært mer strømlinjeformet enn Trumps, men hun har brukt mye penger i kampen mot Sanders og kandidatene står likere enn noensinne før innspurten.

3) Den såkalte «oktoberoverraskelsen», en uforutsett begivenhet som snur alt på hodet, henger som et spøkelse over enhver amerikansk presidentvalgkamp. Den må ikke komme i oktober, men i valgkampens siste intense uker. I 2008 fikk for eksempel finanskrisen i september stor betydning for hvordan folk stemte. Mange håper/frykter at det ligger tikkende bomber i Hillary Clintons eposter som kan dukke opp i ukene og månedene som kommer, og tippe ting i Trumps retning. Et nytt terrorangrep kan også få uforutsette konsekvenser.

4) Det er høyst uvanlig at et av de to partiene beholder makten lenger enn to perioder i strekk. Sist det skjedde var da George H. W. Bush overtok etter Ronald Reagan i 1988. Demokratene har ikke klart det siden 1940-tallet. Skulle republikanerne mislykkes i å gjenerobre Det hvite hus denne høsten, vil det være den største katastrofen for partiet siden Richard M. Nixon ble tvunget til å gå av i vanære i 1974.

Ingen i det republikanske partiet ønsker en slik situasjon. Det kan føre til en sterkere slutting av rekjkene utover høsten, og borge for en intenst spennende valgkamp.

Mer om

  1. Hillary Clinton
  2. USA-valg 2016
  3. Republikanerne, USA
  4. Demokratene, USA

Flere artikler

  1. Chelsea Clinton: Brent barn skyr pressen

  2. Er Donald Trump fascist?

  3. Har det rablet for Trump?

  4. Trumps nye venner

  5. Gi meg de rene og ranke

Fra andre aviser

  1. 70 republikanere krever at pengestøtten til Trump kuttes

    Aftenposten
  2. «Jeg tror at Trump kan gjøre gode ting for dette landet, men da må han lære seg å holde kjeft»

    Aftenposten
  3. Donald Trump gir endelig sin støtte til Paul Ryan

    Aftenposten
  4. New York Times: Skandalisert tv-konge måtte slutte etter sexskandalene. Nå skal han hjelpe Trump med imaget.

    Aftenposten
  5. Den republikanske eks-agenten kan ramme Trump hardt

    Aftenposten
  6. Tidligere CIA-agent utfordrer Trump i presidentvalget: – Aldri for sent å gjøre det rette

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder