DE MINSTE: – Torbjørn Røe Isaksens barnehagepolitikk dreier seg om et retningsvalg, der språknorm, kartlegging og utbyttebeskrivelser suser inn i barnehagehverdagen, mener Aps Anette Trettbergstuen.
DE MINSTE: – Torbjørn Røe Isaksens barnehagepolitikk dreier seg om et retningsvalg, der språknorm, kartlegging og utbyttebeskrivelser suser inn i barnehagehverdagen, mener Aps Anette Trettbergstuen. Foto: Vegard Wivestad Grøtt NTB scanpix

Still språkkrav til statsråden!

MENINGER

Det høres så tilforlatelig ut når Torbjørn Røe Isaksen beskriver hva han ønsker å endre i norske barnehager. Hvorfor har han da hisset på seg Datatilsynet, forskere og nærmest hele barnehage-Norge?

debatt
Publisert:

ANETTE TRETTEBERGSTUEN, stortingsrepresentant (Ap)

Barnehageminister Torbjørn Røe Isaksen har lagt fram en stortingsmelding og en lovsak om barnehagene. Og det høres fornuftig ut når han beskriver sine visjoner for barnehagene.

Han vil ha trygge barnehager av høy kvalitet; en barnehage som gir alle barn et godt tilbud som er tilpasset deres behov, der barna skal trives, utvikle seg og lære. Når de begynner på skolen, skal de kunne snakke norsk, samarbeide, samhandle og ha lyst til å lære.

Dette kan da ingen være uenig i? Så hvorfor har forskere skrevet rasende leserinnlegg; hvorfor har Datatilsynet uttalt seg svært kritisk; hvorfor har tusenvis av barnehageansatte signert oppropet «Barnehageopprør 2016»?

Forskjønner

Jo, fordi de tilforlatelige overskriftene og Isaksens retorikk når han snakker om barnehagene, utelater eller forskjønner mye av det regjeringen legger opp til.

Torbjørn Røe Isaksens barnehagepolitikk dreier seg om et retningsvalg, der språknorm, kartlegging og utbyttebeskrivelser suser inn i barnehagehverdagen.

Når retningsvalget har ført til barnehageopprør, burde ministeren konkludert med - og kommunisert – at barnehagesektoren har sagt nei til hans retning, og at han derfor må tenke nytt.

Og det gjorde han til dels til å begynne med. «Ja, det er kontroversielt,» sa statsråden tidligere i vår. Nå har statsråden i stedet lagt om retorikken og gjentatt til det kjedsommelige at han er misforstått og feiltolket. Språknormen er bare et «verktøy», og «det er ingenting i det vi har lagt fram, som tilsier at det skal dokumenteres mer». Man kan spørre seg om han har lest sitt eget forslag, der utvikling, progresjon, etnisk bakgrunn, interesser, erfaringer, trivsel, utvikling, læring og språk er noe av det som kan dokumenteres dersom forslaget blir vedtatt.

Det Datatilsynet kaller en «blankofullmakt til å dokumentere alt – uten rammer» er i statsrådens verden «et verktøy». Det er altså ingen grunn til bekymring, skal vi tro Isaksen. Nei vel? Som tre ambassadører fra «Barnehagepolitisk offensiv» sier: «Vi opplever det på grensen til arroganse å betrakte vår «bekymring» som feil.»

Finnes ikke ett verktøy

Dersom statsråden hadde lyttet, hadde han fått med seg at han har gått for langt. Han hadde også fått med seg at sektoren ikke har bedt om noe nytt verktøy, simpelthen fordi barn er skrudd sammen på en slik måte at det ikke finnes ett verktøy som kan brukes på alle. Barnehagelærerne trenger flere verktøy, og tro det eller ei, de har dem allerede.

Og mange steder er det laget gode systemer for hvordan de skal brukes. I Oslo, for eksempel, krever den nye Arbeiderparti-byråden at alle barnehagene skal ha planer for systematisk observasjon av barnas språkutvikling. Når de oppdager at et barn henger etter, skal fagmiljøet bruke det verktøyet som passer til det enkelte barnet, slik at de kan kartlegge og følge opp videre.

På den måten skal de som trenger det, få riktig hjelp, uten at barnehagene sløser bort tid på – og utfordrer personvernet med – omfattende kartlegging av alle barna.

Det som må til, er altså ikke et nytt verktøy, men nok folk til å bruke verktøyene, og god kompetanse på hvordan de brukes. Derfor sier vi i Ap og opposisjonen nei til de mest kontroversielle delene av regjeringens barnehagepolitikk og gjentar i stedet kravet til statsråden om å øke bemanningen i barnehagene og sørge for en høyere andel barnehagelærere.

Mer kvalitet får vi dersom statsråden følger opp dette, dersom sektoren selv får være med og bruke sin kompetanse og kunnskap i gruppa som skal lage ny rammeplan for barnehagene, dersom den frie leken får beholde en sentral plass i barnehagedagen, og dersom barnehagene får klare krav om å drive systematisk språkarbeid, slik at de som trenger det, fanges opp, men uten at de ansatte bruker tid på unødvendig dokumentasjon i en allerede stresset barnehagehverdag.

Mer kvalitet

I tillegg får Arbeiderpartiet sammen med Kristelig Folkeparti forhåpentligvis flertall i Stortinget for flere gode tiltak for mer kvalitet i barnehagene. Vi vil lovfeste barnehagebarnas rett til et trygt omsorgs- og læringsmiljø og få en vurdering på om det bør være begrensninger på barnegruppenes størrelse. Vi vil legge til rette for å gjøre tilvenningen i barnehagen så god som mulig, for eksempel ved at mor eller far får mer fri enn i dag til å være til stede i starten.

Vi ber om at det stilles krav om at hver eneste barnehage skal ha et godt norsk språkmiljø, og vi mener at barna bør ha rollemodeller av begge kjønn. Derfor minner vi regjeringen om at den har lovet å øke rekrutteringen av menn til det pedagogiske arbeidet i barnehagene.

Regjeringen foreslår i barnehagemeldingen også å lovfeste et språkkrav til de ansatte i barnehagen og viser til at en av tre styrere med minoritetsspråklige ansatte har opplevd kommunikasjonsproblemer.

Kommunikasjonsproblemer er åpenbart ikke forbeholdt barnehagene. Dersom det i denne saken er alle vi andre som tar feil, ja, da bør kanskje Isaksen se på egen formidlingsevne og vurdere å stille språkkrav også til seg selv.

Her kan du lese mer om