JEG TROR: – Nå er det ikke slik at jeg tror på ordene fra evangelisten Lukas fordi det er mer behagelig å tro på en god Gud enn å være gudløs. Hovedspørsmålet er om budskapet faktisk er sant – om det lille barnet som ble født i en stall i Betlehem virkelig var verdens frelser. Jeg tror det, skriver Espen Ottosen. Foto: Neumann Roger , VG

Debatt

Den store gleden

«Se, jeg forkynner dere en stor glede». Juleevangeliet forteller at en engel sa disse ordene til noen hyrder utenfor Betlehem. Hva hvis det er sant?

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

ESPEN OTTOSEN, teolog og filosof

Mange tror at det finnes en Gud, men synes at han virker passiv. Engelske intellektuelle ble av den grunn omtalt som deister for noen hundre år siden. De mente det var fornuftig å tro på en skapende Gud (eller gud). Han hadde også lagt ned moralske prinsipper i verden, men for øvrig befant han seg på sidelinjen. Han grep ikke inn i vår verden med mirakler eller åpenbaringer.

Juleevangeliet forteller derimot om en handlende Gud. Han velger å bli menneske. Ingenting er mer spesielt med Jesus enn påstanden om at han ikke bare var sendt av Gud til vår verden – han var Gud, og kom som en frelser. Det går også tydelig frem av engelens ord:

Espen Ottosen. Foto: ,

«Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket. I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids by» (Lukas 2,10-11).

Et stort gledesbudskap

John Lennon i The Beatles ba oss forestille oss en verden uten religion. Hans budskap var at alt da ville vært bedre.

Nå er jeg ikke grunnleggende skeptisk til drømmene John Lennon maler for oss i sangen «Imagine». Jeg lengter også etter en verden uten krig, uten grådighet og uten sult.

Men blir verden bedre uten religion? Jeg tviler.

Det vil si: Mye religion er problematisk. Det vrimler av religiøse forestillinger som jeg anser for å være usanne – og potensielt skadelige. Islamistisk terror er et skremmende aktuelt eksempel på pervertert religiøsitet.

Men religion er så mangt. Å plassere Mor Theresa og Osama bin Laden i samme gruppe er bortimot meningsløst. Selv opplever jeg budskapet om at Jesus kom for å gi frelse og tilgivelse som et stort gledesbudskap – og nødvendige ord i en tid der mange er desillusjonerte og mørke til sinns.

Les også: To syn på vigsel umulig

Å nyte livet

For noen år siden betalte en gruppe humanister for følgende reklameskilter på busser i London: «There's probably no God. Now stop worrying and enjoy your life.»

Men er det lettere å nyte livet hvis Gud ikke finnes? Jeg tviler sterkt på det.

Riktignok kan alle mennesker – uavhengig av livssyn – oppleve meningsfulle og gode dager. I julen synger vi «Deilig er jorden», og mange istemmer helhjertet. Det gjelder imidlertid ikke alle. Noen synes nok det er mer naturlig å synge, som vi gjør i julesalmen «Her kommer dine arme små», at Jesus kom «til denne verdens tåredal».
Uansett: De fleste kan nok finne mening i hverdagen. Det er langt vanskeligere å avvise Gud og samtidig finne en overordnet mening ved livet. Den amerikanske filosofen Alex Rosenberg avviser i boken The Atheist's Guide to Reality. Enjoying Life without Illusions at ateismen er særlig «warm and fuzzy». Tvert imot er det bare å innse at livet mangler mening.

Så hvorfor stå opp om morgenen? Rosenberg slår fast at vi ikke trenger noen grunn, evolusjonen har sørget for at vi «likevel er her, ute av pysjamasen vår». Og skulle du bli deprimert over livets meningsløshet, har ikke Rosenberg noe annet å tilby enn et par lykkepiller. På spørsmålet om hvorfor mennesker bør opptre moralsk, er svaret hans: «Fordi vi da føler oss bedre.»

Jeg er enig med Rosenberg i at ateismen er stusslig, den gjør universet kaldt og gudløst. All mening må vi skape selv.

Les også: Det døde Jesusbarnet

Kreft og katastrofer

Derfor er julebudskapet langt mer fristende å omfavne. Tenk hvis det virkelig er slik at god Gud sendte engler for jublende å forkynne at barnet i Betlehem var Guds sønn. I så fall kan vi stole på at livet vårt er mer enn et resultat av tilfeldigheter.

Men burde vi ikke også forvente – hvis det finnes både en god og allmektig Gud – en verden uten katastrofer, kreft og krig? Innvendingen er eldgammel og kan ikke feies under teppet. Det gjør da heller ikke Bibelen. Den fremstiller verden som et sted der det både finnes godhet og ondskap, både mørke og lys. Jeg har ingen fullstendig løsning på det ondes problem. Men et viktig aspekt er at verden ikke kan være utelukkende god hvis det samtidig skal være plass for reell frihet.

Og siden det både finnes en Gud og en djevel, trenger vi en frelser. Fordi vi alle iblant faller ned på gal side i kampen mellom det gode og det onde.

Troverdig historie

Nå er det ikke slik at jeg tror på ordene fra evangelisten Lukas fordi det er mer behagelig å tro på en god Gud enn å være gudløs. Hovedspørsmålet er om budskapet faktisk er sant – om det lille barnet som ble født i en stall i Betlehem virkelig var verdens frelser.

Mitt svar er at fortellingen til Lukas er troverdig. Han forteller nøkternt og konkret om en rekke mennesker som for et par tusen år siden opplevde livsforvandlende hendelser. Lukas er ingen overspent mystiker som skriver svevende. Derimot forteller i innledningen av sin fortelling om Jesus at han har lyttet til øyenvitner og «gått nøye gjennom alt sammen fra begynnelsen av, og besluttet meg for å skrive det ned i sammenheng» (Luk 1,3).

Derfor er min overbevisning at Lukas ikke bare forteller en vakker fortelling.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder