Illustrasjon: Ole Johnny Hansen.
Illustrasjon: Ole Johnny Hansen. Foto: ,

Hvorfor er nordmenn alltid i tidsklemma?

debatt
Publisert:

Del saken på:

Lenken er kopiert
MENINGER

- Hva mener du med at du ikke kan møte meg som planlagt? Har du ikke tid? Men det er jo søndag, og i morgen er det helligdag. - Ja, jeg har dårlig tid, sa min venninne, Guro. Min andre venn, som overhørte samtalen, sa: «Klassisk. Hun er i tidsklemma.»

LORELOU DESJARDINS, fransk blogger bosatt i Norge. afroginthefjord.com

Hva betyr «tidsklemma»? «Hun er i HVA?», var min første reaksjon. For dere som er ukjent med Norge så finnes det mange ord i dette landet som ikke eksisterer på andre språk, og som derfor er uoversettelige. «Tidsklemma» er ett av dem, i tillegg til «koselig i Syden» og «pålegg». Hva betyr «tidsklemma»? Lett! «Tid» betyr målt tid. «Klem» er en norsk omfavnelse. Var Guro forhindret fra å ta en kaffe med meg fordi det var tid for klem? Det ga ingen mening.

LES: Ti tips til mindre morgenstress

Som vanlig bommet jeg med mine språklige gjetninger. Akkurat som når jeg trodde at husene som sto tett i tett, ble kalt «rekerhus». Jeg antok at historien forbundet med husene som var limt sammen på sidene, hadde opphav i rekenes adferd. Men nei, det heter «rekkehus». Uansett, «tidsklemma» betyr ikke at det er tid for en klem, det betyr at tiden er klemt. Venninnen mente at hun påtok seg for mange oppgaver på samme dag. Hun hadde bestemt seg for å gå på trening for å skaffe seg perfekte magemuskler, gå tur med hunden og møte en date fra Tinder. I går kveld måtte hun dessuten gå på to forskjellige fester fordi hun klarte ikke å velge, så i dag hun er trøtt. Følgelig ble jeg sparket ut av den tette timeplanen hennes.

Tidsklemma rammer ikke bare min venn Guro, siden den skaper krøll for minst 80 prosent av befolkningen. Begrepet brukes av alle som ikke har tid og blir stresset over alt de må skvise inn i korte dager. Merk deg at nordmenn later til å ha kortere dager, og har mye mer å gjøre enn alle oss andre dødelige. Dette gjelder spesielt for familier, hvor foreldre må sette av tid til barna, jobben, trening, husarbeidet og seg selv. Men det gjelder også for tenåringer som må gå på skolen, delta på ettermiddagsaktiviteter opp til hver eneste dag, trene (ja, norske tenåringer trener), være med venner, sole seg, sitte på Facebook og være akkurat så perfekte, kule, tynne og sporty som deres jevnaldrende forventer.

Som en av mine mest trofaste lesere, Kari E., kommenterte på bloggen min: Alle mellom fem år og pensjonsalder kan påberope seg tidsklemma i Norge. Det er opplest og vedtatt, utenom av småbarnsforeldre som ler av enslige som klager over tidsklemma. «Å, kom igjen. Du trenger bare å tenke på deg selv», sier de.

Hvorfor er nordmenn oftere i tidsklemma enn i andre land? Ikke misforstå meg, det er ingen tvil om at norske familier er kjempetravle. Men travle på samme måte som familier i andre steder av verden, fra New York til Paris og Beirut hvor begge foreldre jobber fulltid (forestill dere aleneforeldre), har karrierer, barn, husarbeid, eldre foreldre å ta vare på, og bare 24 timer i døgnet. Å være en god forelder, en god partner, en god ansatt, en god datter/sønn, er krevende.

Men det slår meg at nordmenn vanligvis slutter på jobb rundt klokken fire. Noen ganger tidligere. I tillegg har de nok av ferier, fri på fredager for å dra på hytta, påskefri, juleferie og sommerferie, så klart. Nordmenn har mye fritid sammenlignet med andre europeere som ofte ikke slipper ut av kontoret før klokken syv om kvelden. Likevel har jeg aldri hørt om flere tidsklemma-folk enn her. Hva er det med nordmenn som alltid gjør dem så voldsomt travle? Som om alle er statsministre? Jo:

1) Ønsket om å være perfekt. Jeg tror hovedgrunnen er at det er utilstrekkelig å bare være en god forelder i Norge. Det forventes at du er perfekt på alle måter: ha en flat mave og se fantastisk ut noen få uker etter fødselen, ha tre barn og være sporty, spise sunt, være flink i jobben og ikke være deppa. Du må trene, treffe venner, kjøre barna dine til samtlige aktiviteter hver dag, lese avisen og delta i den offentlige debatten (alle krav utenom om flat mave gjelder for både menn og kvinner). Du må dessuten være lykkelig og effektiv. Men å svippe innom naboen din nå og da, for å drikke te og klage over ungene, går ikke. Det er ikke en fullverdig aktivitet i seg selv, med mindre det er planlagt to uker i forveien. Og samme gjelder for tenåringer også. De må være perfekte, og noen av dem blir deprimerte av alle kravene. Ikke så rart.

2) Overbeskyttelse av barn. Det er rimelig opplagt at småbarnsperioden er krevende, men barna forblir ikke barnehagebarn hele livet. De vokser seg til, og utvikler selvstendighet. Men i Norge er det regler (et nytt fenomen, ifølge mange) om foreldrenes allestedsnærværende rolle i barnas liv. Hvorfor må barna gå på så mange aktiviteter? Kan de ikke leke med naboens barn ute? Kan de ikke klatre i trærne og lage trehytter i skogen? Hvorfor må de bli kjørt rundt overalt? Kan de ikke sykle? Hvorfor må de ha med seg matpakke hele barndommen? Hvorfor kan det ikke heller finnes kantiner som gir norske barn ett varmt måltid hver dag? Som barn likte jeg også at foreldrene mine var tilstede for å se meg spille konsert sammen med korpset, men jeg trengte ikke at de møtte opp til hver øving for å se på meg. Jeg likte faktisk å være borte fra foreldrene mine. Det kalles frihet.

3) Umulig å velge. Kanskje en bedre fest dukker opp. Kanskje en hyttetur planlegges i stedet for en weekend-spa med venner, slik at jeg kan ta et fint bilde av meg selv ved en fjord, som jeg kan poste på Facebook. Folk får skyldfølelse når de sier nei, derfor sier de ja i stedet. Eller kanskje. Siden dukker de aldri opp, eller de melder avbud i tolvte time. Som en norsk jente formulerte det: «Når jeg har veldig mye å gjøre, kutter jeg vanligvis ut aktivitetene som involverer andre folk.»

Personlig tror jeg dette er grunnen til at nordmenn elsker å dra på hytta, det eneste stedet hvor de ikke tidsklemma tar grep om dem. Barna kan leke ute alene og man har all verdens tid på seg til å lese fjorårets aviser som fremdeles ligger på kjøkkenbordet. Man går på ski uten å sjekke smarttelefonen, lager mat og tar et bad i nærmeste innsjø. Nordmenn kan gå på tur og puste inn den friske lufta uten å tenke på jobben, innleveringsfrister og billånet.

Mitt råd er å legge vekk smarttelefonen. Og hvis du er trist, sint, frustrert eller deprimert, så er det helt i orden. Hva tror du besteforeldrene dine bedrev dagene med? De nøt hver eneste dag de hadde varm mat på tallerkenen og været utenfor var levelig. De feiret at sjøfolk kom seg trygt hjem og sørget for at det var nok akevitt til alle. Når de gikk toppturer for å se på majestetiske norske fjorder, pønsket de ikke ut hvilken bildevinkel som kom til å skaffe mest «likes» på Facebook. De gledet seg kun over øyeblikket i stillhet, uten Twitter og hashtagger.
--Oversatt av Sian O'Hara.

Denne artikkelen handler om