Foto:

Donald Trump - en farlig mann

Norsk forsvar kan bli enda viktigere

MENINGER

Dersom Donald Trump blir USAs neste president, blir det enda viktigere at vi har et sterkt norsk forsvar. Ap og Høyre må stå sammen i forsvarspolitikken.

Publisert: Oppdatert: 05.11.16 14:29

Utfallet av tirsdagens presidentvalg er mer åpent enn mange trodde for noen uker siden. Donald Trump kan komme til å vinne. I så fall blir verden et enda mer utrygt sted.

Les Skartveits kommentar fra Lousiana: Holder seg for nesa og stemmer

Trump har allerede sagt at han ikke er særlig opptatt av å følge opp USAs internasjonale forpliktelser. Han angriper internasjonale handelsavtaler, både dem som allerede er inngått, og de som nå forhandles. Han demoniserer Kina, mens han hyller Russlands president, Vladimir Putin. Og han vil bare beskytte NATO-allierte dersom han selv mener at de har bidratt nok.

Dette siste, hans uttalelser om NATO, er det mest alvorlige for Norges del. Bare det at han har sagt det, sender et svært farlig signal til Russland. De baltiske landene er livredde. De frykter at russerne kan opptre aggressivt dersom USA får en president som egentlig sier at han egentlig gir blaffen i hva som skjer med dem.

Aksen Høyre – Ap

USA er Norges aller viktigste allierte, og en garantist for vår sikkerhet. Det vi har sett og hørt fra Donald Trump gjennom en lang valgkamp, tyder på at vi ikke lenger kan ta den tryggheten for gitt dersom han blir president.

Stortinget er nå i innspurten av behandlingen av Forsvarets langtidsplan. Mye tyder på at Ap og regjeringen blir enige om å bevilge mer penger til forsvaret enn det regjeringen opprinnelig hadde lagt opp til. Det er bra.

Hør podkast med Jonas Gahr Støre, han snakker også om forsvaret her:

Den tradisjonelle aksen mellom Ap og Høyre i utenriks- og sikkerhetspolitikken er svært viktig. Det er godt nytt dersom Ap klarer å trekke Høyre i retning av en mer realitetsorientert forsvarspolitikk, med økte bevilgninger. I så fall må regjeringen kutte andre steder i budsjettet. De to støttepartiene, KrF og Venstre, stritter imot.

Men dette er statsminister Erna Solberg nødt til å løse, dersom Høyre skal ha troverdighet i forsvarspolitikken. Fredag sa hun nei til sentrumspartienes forslag. Hun vil ikke kompromisse på det Høyre og Ap mener er riktig retning for det norske forsvaret. Heldigvis.

En farlig mann

Alle NATO-medlemmer har lovet å oppfylle målet om to prosent av brutto nasjonalprodukt til forsvaret. En stats første og viktigste oppgave er nettopp å forsvare landet. Norske politikere har klart å nå sine enprosentmål i bevilgninger både til kultur og til bistand. Da er det opprørende at de så langt ikke har klart å nå målet om to prosent til forsvar.

Det er NATO-landenes manglende bevilgninger til forsvaret som er Donald Trumps forklaring på at han ikke føler seg forpliktet til å forsvare allierte hvis de blir angrepet. Mange amerikanske politikere er enige med ham i sak. Men ingen har truet med å svikte sine allierte, slik Trump gjør.

Det er en sjokkerende utvikling. Republikanske sikkerhets – og utenrikspolitiske eksperter mener Trump er en farlig mann. I løpet av valgkampen har det blitt laget to opprop, der republikanske utenrikseksperter har advart mot Trump.

Det siste, som kom i august, var signert av 50 fremstående republikanere, alle med tidligere erfaring fra å jobbe tett opp mot ulike amerikanske presidenter, i utenriks – og sikkerhetspolitiske spørsmål. Oppropet var forfattet og organisert av John Bellinger. Han var den øverste juridiske rådgiveren til Condoleezza Rice, både da hun var nasjonal sikkerhetsrådsrådgiver, og da hun var utenriksminister. 11. september 2001, da terroren rammet USA, var Bellinger en av dem som var til stede i kriserommet i Det hvite hus – kalt "The situation room".

Hardt arbeid

Jeg hadde en lang samtale med Bellinger da jeg nylig var i Washington. I oppropet han har forfattet, står det blant annet at Trump mangler "karakteren, verdiene og erfaringene" til å være president.

– Jeg har brukt tusenvis av timer i presidentens kriserom, og jeg vet hva som kreves for å være president. Du kan ikke bare gå inn i det ovale kontoret. Presidenter jobber veldig hardt. President George W. Bush ble karikert i Europa fordi folk trodde han ikke var særlig smart, og ikke jobbet særlig mye. Det motsatte var tilfelle. Han leste mye, jobbet veldig hardt, var svært disiplinert. Den disiplinen ser du ikke hos Donald Trump. Jeg tror ikke han leser i det hele tatt. Jeg tror han ville hate å være president. Å sitte titalls timer hver dag, bli brifet, lese, lytte til argumenter for og imot, ofte i spørsmål der det ikke finnes enkle løsninger, ta avgjørelser, signere dokumenter, lese dokumenter. Det er hardt arbeid, sier han.

Bellinger er også bekymret for Trumps mulighet til å hente kunnskap om vanskelige spørsmål.

– Jeg kjenner ikke en eneste tidligere høytstående republikansk utenrikspolitiker som støtter Trump eller gir ham råd. Det er helt utrolig, sier han.

Clintons e-mailer

På tross av e-post-saken til Hillary Clinton, en sak som han misliker intenst, vil han stemme på Clinton.

– Hun er dessverre villig til å vri reglene, og hun føler tilsynelatende at reglene ikke gjelder for henne. Dette er åpenbart en mangel ved henne, og det er en alvorlig mangel. Men er hun likevel kompetent og kvalifisert til å bli president, har hun kunnskap og forståelse for verden slik den er? Ja. Hun er erfaren, vel forberedt, og har i andre sammenhenger utvist god dømmekraft, sier Bellinger.

Det er selvsagt ikke slik at vi kan puste lettet ut dersom Hillary Clinton vinner valget. Verden er urolig. Vi må uansett satse mer på forsvaret. Høyre og Ap må fortsatt ta ansvar sammen for de lange linjene i utenriks–og sikkerhetspolitikken.

Men vinner Clinton, slipper i hvert fall verden å måtte forholde seg til en mann som selv partifellene anser som farlig. Det er lov å håpe.