Kommentar

Leonards Rolls-Royce

Av Hans Petter Sjøli

COHEN: Kvinnebedårer, poet og sjåfør. Foto: Hans Olav Forsang VG

Leonard Cohen valgte selvsagt å parkere Rollsen for godt i det surrealistiske året 2016.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over tre år gammel

Ikke vet jeg om Leonard Cohen hadde lappen. Han trengte den iallfall ikke den gangen han bygde sin egen myte på bilfrie Hydra, sammen med norske Marianne, på det sene 1950-tallet.

Men jeg vet likevel at han en gang kjørte selveste Elvis’ Rolls-Royce. Fra London, via New York til Memphis, Tennessee.

Leonard – jeg velger fornavn, etter det jeg forstår insisterte han vennlig på slikt – var aldri helt min mann. Jo, da, «Famous Blue Raincoat», mesterverket hans, er en evig favoritt, helt ubestridt, med en uutgrunnelig tekst og melankolske melodilinjer.

Men ellers, og selv om poesien hans er spekket av sylskarpe verselinjer som kan nagle et hvert argument – og selv om dressene hans var like stramme som stemmen var dyp – ble jeg aldri en fan. Det er synd å si det, spesielt nå.

Men så var det Elvis’ Rolls-Royce, da.

Den surrealistiske reisen fant sted i 1990. Leonard ruslet rundt i Londons gater og befant seg rett som det var midt i begivenhetenes sentrum. Og han nesten rappet mer enn han sang:

I had to make a choice Next thing I know I’m at the wheelof Elvis’ Rolls Royce.

Derfra gikk turen over Atlanteren til New York City: The crowd went wild to say the least As I steered my precious cargo Through the belly of the beast.

Så svingte Leonard, sjåføren, ut på motorveien i retning sørvest, mot rockens rojale residens i dypeste Tennessee: There they were the gates of Graceland My eyes got kind of moist Home sweet home to rock’n’roll And Elvis’ Rolls Royce.

Det er en glemt utflukt i Leonards lange livsreise. Men den er dokumentert. Beviset finnes på en aldeles utmerket plate som altfor få har hørt på. Was (not Was) kalte de seg, de påståtte «brødrene» Don og David Was, og platen, der det ypperlige beviset er sentralt plassert, stilte spørsmålet: «Are You Okay?»

Svaret på det, 26 år etterpå, er nei. Man føler seg slettes ikke ok. For Leonard er død, det samme er Bowie (og Prince), og de underligste krefter er på fremmarsj, så vel i London som i New York.

Men Leonard var en mann med humør, sier de som kjente ham, og det bør vi andre også være, tross alt. Og så hadde han et drag på damene som ikke utløser misunnelse, men respekt. For som han sang til dem: You’ll be hearing from me babylong after I’m gone I’ll be speaking to you sweetly From a window in the Tower of Song

Les også

Mer om

  1. Leonard Cohen

Flere artikler

  1. Nye opplysninger: Leonard Cohen døde etter et fall

  2. Pluss content

    VG anmelder Cohen: 50 år med sex og død

  3. Pluss content

    Livvakten til Elvis: – Jeg kan forsikre deg om at det var en ekte kropp

  4. Leonard Cohen danker ut Marcus & Martinus på VG-lista

  5. Leonard Cohen: – Jeg er klar for å dø

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder