HETSET: – TV-kjendis og muslim Noman Mubashir stod nylig frem som homofil, og har møtt mye hets i sosiale medier. – Jeg vil påstå at kritikken mot ham mer skyldes kulturell homofobi enn religiøs fordømmelse, skriver Maryam Trine Skogen. Foto: KRISTIAN HELGESEN. VG

Debatt

Den mangfoldige troen

Dagfinn Nordbøs oppgjør med religion er et angrep på tusenvis av troendes livssyn, kultur, identitet og tilhørighet.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

MARYAM TRINE SKOGEN, samfunnsdebattant og student ved Det teologiske faktultet (UiO)

Nordbø skriver i VG-kronikken «Den ubrukelige religionen» at det er på tide at liberale, oppegående, unge mennesker forstår hva som er den eneste veien ut av dette – at det eneste fornuftige er å forlate religionen.

Maryam Trine Skogen. Foto: Fredrik Solstad VG

Den samme klagesangen har jeg hørt i flere år fra den ellers så hyggelige Nordbø. som både lager god musikk og frisk satirehumor. Men dette er ikke satire, det er et angrep på tusenvis av troendes livssyn, kultur, identitet og tilhørighet.

Les: Dagfinn Nordbø – Den ubrukelige religionen

Velge mellom tro og legning?

Religionskritikk trenger vi, ja – den deltar jeg i selv også, som praktiserende muslim. Hvis du ser nøye på illustrasjonsbildet til Nordbøs tekst fra årets Pride-parade, ser du undertegnede i rød hijab nederst til venstre, med gruppen «Skeiv Verden». På brystet bar jeg en plakat med teksten «Slutt å plage minoriteter. Respekt, likeverd, inkludering», som en tydelig beskjed til både kritikere av muslimer og homofile. Skeiv Verden gjør en formidabel innsats for en minoritet blant minoriteter, hvor spesielt de homofile muslimene utgjør en ekstra sårbar gruppe.

Det er ikke tvil om at homofile muslimer trenger flere støttespillere som aksepterer mennesker slik de er. Dessverre tror mange at de må velge mellom sin religion og sin legning. Faktum er derimot at lærde innen islamsk lovgivning er tydelige på at det viktigste er å beholde sin tro.

Den kjente Shaykh Salman Al-Ouda, som gjestet Norge tidligere i sommer, har kritisert Saudi-Arabia for å praktisere dødsstraff, og sier at temaet kun står mellom den troende selv og Gud.

Følg VG Meninger på Instagram ved å klikke her eller legge til @vgmeninger.

Vi må, i anstendighetens navn, trekke et skille mellom teologi og samfunnsutvikling. Den norske kirke har hatt en tolkningstradisjon og demokratisk forankring som har tillatt store forandringer i det religiøse budskapets form gjennom årene.

Islam spesielt, som ofte anklages for å være de homofiles verste uvenner, har også en bred tolkningstradisjon. Allikevel er det kun den mest konservative utgaven som omtales i media.

Kulturell homofobi

Den kritikken Noman Mubashir har møtt nå vil jeg påstå skyldes kulturell homofobi mer enn religiøs fordømmelse. Det er en utfordring at islam brukes som årsaksforklaring for homofobi, når alle de monoteistiske religionene har reguleringer for seksualmoralen. En annen årsaksforklaring er den manglende kunnskapen og forståelsen for begrepet legning, som i bunnen handler om en ufullstendig forståelse av mennesket som vesen.

Det finnes fortsatt en høy andel nordmenn som fortsatt tror at homofil legning er noe man velger. Enkelte tror det kan kureres. Det er et problem.

Islamsk Råd Norge (IRN), ved tidligere generalsekretær Shoaib Sultan, gjorde det klart i 2009 at sharialovgiving som dødsstraff for homofili ikke er noe IRN støtter.

Hver gang homofili og islam diskuteres trekkes Iran og Saudi-Arabia frem som totalitære stater. Dette må forstås i en kontekst av totalitære stater som er motivert av makt, og politikk bygget på konservativ fundamentalisme. Religionen islam er opprinnelig svært rikholdig og fleksibel. Den praktiseres i alle verdenskontinent og har flere ulike lovskoler, tradisjoner og variable, kulturelle og kunstneriske uttrykk.

Når Basim Ghozlan, forstander i en av Norges største moskeer, uttalte i et intervju til Vårt Land at tiden er inne for å tenke nytt om kjønn, har det skjedd en stor utvikling på området.

Han åpner for at det er kunnskap vi ikke har kjent til som nå viser seg å gi oss et nytt perspektiv på kjønnsforståelse og seksuell legning. Uten at han konkluderer videre, syns jeg allikevel dette er et modig bidrag som har fått alt for lite oppmerksomhet.

Han understreker også at alle er velkommen i moskéen til bønn uansett legning, og at det ikke er noe tema for religiøs praktisering hva man gjør i sitt private hjem.

Selv har jeg tatt til orde for å øke forståelsen for hva det religiøse ekteskapet som institusjon er, til sammenlikning fra det juridiske partnerskapet. Jeg har flere ganger blitt beskylt av konservative stemmer for å drive «markedsføring for homofili», mens mitt egentlige virke er fordomsfri dialog og selvmordsforebyggende inkludering.

Få flere kommentarer og kronikker: Følg VG Meninger på Facebook!

Religionen kan aldri forstås alene

Nordbøs fordømmelse av religion som helhet er ingen nyansert religionskritikk, fordi den ikke peker på annet enn problem som er generelle for samfunnet, og ikke religionens ansvar spesielt.

Staten velger å stimulere til forbund av trosfellesskap i samfunnet gjennom økonomisk støtte fordi dette er definert som et gode. At mennesker kommer sammen for å forbedre seg som enkeltmennesker og gjøre gode gjerninger for samfunnet de er en del av, har stor nytteverdi. Trossamfunnene drives i hovedsak av ildsjeler og frivillighetsarbeid, og overlapper samfunnets øvrige tilbud. Den norske kirke er den største mottakeren av statsstøttet trosfrihet.

I tillegg har vi en kulturell tilhørighet til sakramentene. Sekulære nordmenn og agnostikere velger fortsatt å døpe sine barn av tradisjon, og selv ble jeg viet i en kirke. Den norske kirke er skilt ut av staten, men religionene kan aldri skilles fra menneskene.

Det er historieløst og mangelfullt å definere frihet som ateisme. I en tid hvor nyreligiøs praksis blomstrer som aldri før er det ikke religion som er samfunnets fiende. Mangfoldet er frihetens beste venn, livssynet en del av oss alle.

Kong Harald manifesterer viktigheten av mangfold og respekt for personlig tro. Kongen er en klok mann som berører tema som politikerne misliker å snakke om. Religionen kan aldri forstås alene, den lever i mennesker som også er relasjoner, familier, samfunn, politikk, tidsalder, sted i verden og tolkningsbasert kontekst.

Enten man tror på en Gud eller ikke, mener flere at det er naturlig for mennesket å gjøre godt. Vi har en ramme som forteller oss hvordan, som for 1,5 milliarder mennesker gir innhold, mening og glede på daglig basis. Selv om andre ikke føler det sånn, er ikke religionen ubrukelig.

Søndag inkluderer vi alle som ønsker å komme til en stor folkefest, om ikke for annet – bruk oss for den, Nordbø.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder