Kommentar

En stor pose blandet drops, lakrispinner og dobbeltmoral

Av Astrid Meland

GODTERI TIL 29 KRONER KILO: Årets smågodtkrig er mer intensiv enn noen gang tidligere. Foto: Thomas Andreassen VG

Alle dere andre må gjerne betale mer for smågodtet om dere vil. Jeg for min del sier ja takk til billigst mulig mat.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over fire år gammel

Butikkene betaler oss for å kjøpe smågodt for tiden. Men før folk har fått pirket skumbjørnene ut av tennene, begynner de å klage på det billige godteriet.

Misnøyen har visst ingenting å si for salget. Flere steder har butikkene begynt å sette frem tomme plastdunker. Papirposene er ikke store nok. En kunde i Bergen kjøpte 70 kilo smågodt.

Flere jeg kjenner som jobber i butikk, forteller at de får mye informasjon om kundenes livsstil om dagen. De spiser visst veldig sunt til vanlig, og de skal spare alt smågodtet til påsken. Også sier de at det er fælt at smågodt som er så usunt, er så billig. Før de begynne å fylle opp sin egen pose.

Dobbeltmoral er bra. Mister man den ene, har man fortsatt den andre igjen. Også er det helt gratis.

Mellom skumkrokodilletårene

Når vi sier vi er imot smågodtet som vi handler i kilovis, er det kanskje fordi vi liker å late som vi har god smak. Smågodt er jo egentlig litt harry, og mest for barn.

Det er som når vi sier vi skal kaste mindre mat og at vi er villig til å betale mer for økologiske varer og høy kvalitet. Det blir ikke noe av. Folk flest vil ha pølsekuler og kyllingnuggets, ikke økologisk persillepesto med vaktelegg. Jeg er glad i MUK.

Men fedmeprofessorer og smakseksperter henger ikke helt med på dette. De advarer mot at billigmaten fører til at respekten for norsk mat forsvinner og at det går samme veien med helsen. Det er til og med kommet forslag om å forby billig smågodt.

«Ansvarsløst og farlig», skriver Gunnar Stavrum om det billige godteriet. Vanligvis forsvarer han liberale løsninger. Men nå mener han visst at butikkene skal ha ansvaret for hva vi spiser.

Billig må være bra

Det går an å ha sympati for Legeforeningens forslag. De vil fjerne moms på sunn mat og gjøre usunn mat dyrere.

Men folk som har en tendens til å bli tykke, legger nok på seg uavhengig av godtekrigen jul og påske. Det er hverdagsvanene som avgjør. Og for de aller fleste er det neppe pengene som stopper smågodtinnkjøpet.

Barnas helse er kanskje utsatt, men det er vel heller oppdragelsen enn butikkenes tilbud som bør endres. I verdens rikeste land klarer ungene å få kjøpt seg smågodt når det koster 15,90 også.

Og det er ikke snakk om griske kjøpmenn, juksete lokketilbud og lureri, som mange ser ut til å mene. Det er bare knallhard konkurranse og lave priser. Om butikken vil sponse oss når vi kjøper godteri og ribbe, vær så god. Priskrig er bra for oss kunder.

For det er selvsagt et tapsprosjekt å selge smågodt til 29 kroner kiloen. Bare avgiftene utgjør 23,50 per kilo. Butikkene betaler altså mye mer i innkjøpspris enn de selger det for.

Det samme gjelder marsipan, pepperkakedeig og juleribbe til 29,90, samt de billige pølsene i grillsesongen. Men det er ikke bare usunne varer som er billig. Før jul solgte butikkene surkål til en krone pakken, grøtrisen kostet to kroner.

Selv om butikkene taper på akkurat disse varene, håper de å trekke kunder som fyller handlevognene med varer som gir fortjeneste. Men det er ikke alltid det skjer.

Folk flest kjøper på tilbud

Når folk sier at de ikke bryr seg eller følger med på prisene, så er det nok ikke sant.

Om butikkene treffer sin kundegruppe riktig, kan tilbud øke omsetningen med flere prosent. Kaffe og kjøttdeig er ofte effektivt. Også bleier selges med tap, og av de få tingene russerne tar med seg hjem over norskegrensen i Finnmark. Det finnes til og med en bleiesmuglemafia.

Men om kundene bare kjøper tilbudsvarer, går det dårlig for butikkene.

– Vi selger varer langt under kostpris og taper penger hver gang vi selger disse varene, sa driftsdirektør i Bunnpris, Tore Bjørnebo til Adressa under priskrigen før jul i fjor.

De gikk selv til krig

Kjøpmennene tar en risiko med priskrigen. For stort tap går ut over arbeidsplassene. For lønnskostnader er nesten det eneste butikkene kan kutte.

I desember, som er den måneden butikkene egentlig skal tjene mest, tapte flere Rema-butikker penger. Folk hamstret for mye surkål, julebrus, pepperkakedeig og grøtris i priskrigen.

Det ble dyrt for kjøpmennene. Men det er ikke kundenes problem. Og det var Rema som startet prisen denne påsken også. De fleste kjedene tør ikke gjøre annet enn å følge etter.

Vanligvis klager vi på at det er for lite konkurranse mellom norske butikker. Og det er mye rett i det. Men da kan vi ikke gå rundt å være sure på at kjøpmennene er griske monopolister når de selger mat med tap. Helt fersk smågodt er nydelig. Vel bekomme!

ASTRID MELAND

Les også

Mer om

  1. Mat og drikke
  2. Helse
  3. Barn og unge
  4. Personlig økonomi

Flere artikler

  1. Coop: Selger minst 2000 tonn smågodt på 14 dager

  2. Ny priskrig hos kjedebutikkene: Kundene hamstrer rekordbillig smågodt

  3. Krig om påskegodtet: - La folk få kose seg i fred!

  4. Pluss content

    Tungvektere i smågodt-krig

  5. Smågodtkrigen: Nesten 50 kroner skiller disse godteposene

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder