Kommentar

En gjeng med NAV-ere

Norge bruker svært mye penger på folk som ikke er i jobb. Nå krever LO enda mer i pensjon.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Etter elendige lønnsoppgjør, må vi forvente mer penger i år. Norge går bedre. Og selv om kjeklingen er igang, virker det som partene i arbeidslivet egentlig er enig om å gi oss mer lønn.

Det er pensjon som blir den store nøtten. Stein Lier-Hansen i Norsk Industri vil heller ha streik enn å gå med på pensjonskravene til Fellesforbundet. LO-forbundet vil nemlig tariffeste tjenestepensjonen, utvide AFP og pensjonen for lavtlønte, deltidsansatte og unge. Det siste er anslått å koste 5,5 milliarder.

les også

Ny dragkamp om pensjon

Samtidig viser en ny rapport fra NAV at deres største utfordring fremover blir å skaffe penger til pensjon.

NAV stikker av med godt over en tredel av statsbudsjettet nå. I 2016 brukte etaten 425 milliarder på pensjon, sykepenger, barnetrygd og andre støtteordninger. Alderspensjon tar nesten halvparten av potten. Og utbetalingene vil øke bratt frem mot 2060.

Budskapet er klart: Vi må stramme inn. I Jeløya-plattformen, som ble debattert i Stortinget denne uken, sier regjeringen det samme. De blåblå vil fullføre pensjonsreformen, øke pensjonsalderen og utvider ikke AFP.

Og det er bra. Nå bruker Norge rett nok mindre på pensjon enn mange andre. OECDs pensjonsrappport viser at Norge slår Hellas, Italia, Frankrike, Tyskland, Danmark, Finland med flere.

Men Norge vil likevel få en brattere økning i utgiftene enn mange andre. OECD har tatt med oljeinntektene i vår BNP. Og de inntektene forsvinner på sikt. Dessuten har land som Sverige og Finland, strammet inn mye mer enn oss. Sverige regulerer nå pensjonene med lønnsvekst minus 1,6 prosent.

les også

Finans-Siv: Dette kan bli den nye pensjonen til 1,8 millioner nordmenn

For Norges del gjenstår en del vanskelige innstramminger som krever tverrpolitisk enighet. Stortinget og partene i arbeidslivet må bli enige skal vi sikre bærekraften i systemet. Både lønnsoppgjøret og arbeidsgruppen som ser på tjenestepensjon i offentlig sektor, blir derfor viktig fremover.

Det er lettere sagt enn gjort å få til endringer her. Men det første vi bør gjøre, er å sette opp pensjonsalderen. Forventet levealder øker med ett år per tiår. Derfor har nå omtrent halvparten av OECD-landene vedtatt å øke pensjonsalderen. Svenskene setter opp nedre aldersgrensen fra 61 år til 64 år. Sør-Europa må ta enda større jafs.

Dernest må Norge lage ordninger som gjør at folk ikke taper på å kombinere arbeid og pensjon, slik at arbeidstakere kan stå lenger i jobb. Pensjonsreformen må fullføres også for offentlig sektor. Særaldersgrensene må fjernes.

Men folk gir naturlig nok ikke slipp på goder uten videre. Det er derfor å håpe at lønnsoppgjøret ikke ender med enda flere faste, høye pensjonsutgifter. Små forbedringer i AFP for å ta vare på folk som blir syke eller får sparken, er bedre enn å utvide AFP til hele privat sektor. Det siste fører kun til høyere pensjoner, ikke til at folk står lenger i jobb. I offentlig sektor, derimot, vil en omlegging til samme AFP-ordning som i det private garantert slå positivt ut på sysselsettingsraten.

les også

NHO-topp angriper AFP-ordningen: – Er for godt betalte menn

Og det meste som kan få opp sysselsettingen er bra. Integrering av innvandrere blir helt sentralt fremover, samtidig som vi må slutte å innføre kostbare reformer, som lærernormen. Og ikke minst må regjeringen slutte å drysse penger over pensjonistene. For om vi holder kvalitetsnivået på offentlige tjenester fast, vil vi likevel få en økning i utgiftene fremover. Om vi utvider velferdstjenestene, koster det naturligvis mye mer.

Om Fellesforbundet og Norsk Industri blir enige om å utvide tjenestepensjonen, er selvsagt opp til dem. Dette truer ikke bærekraften i systemet. Utfordringen for bedriftene er at det blir dyrt, men her er det lett å sympatisere særlig med de lavtlønte.

Det er og lett å forstå at arbeidsgiverne protesterer mot å tariffeste tjenestepensjonen. Noe slikt vil gjøre det vanskeligere å tilpasse kostnadene til konkurransesituasjonen. Antakelig blir dette heller ikke en hovedsak i årets oppgjør.

Men AFP kan bli det. Det er på ingen måte helsvart. AFP har økt sysselsettingen blant eldre i Norge. At staten bruker rundt to milliarder på ordningen, har forhåpentlig vært verdt pengene, siden flere jobber og skatteinntektene øker.

Selv med våre generøse velferdsordninger, er Norge bedre rustet for fremtiden enn de fleste andre land. Vi har også en mindre bratt aldring av befolkningen. Og vi har fortsatt et høyt sysselsettingnivå.

Det må vi ta vare på. Vi har ennå handlingsrom på statsbudsjettet. Det er fra 2030 det virkelig begynner å svi. Ungdommen nå til dags er kanskje noen latsabber. Men de må jobbe til de stuper.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder