POLITISK HESTESKO? – Mens den politiske skalaen ofte forstås som en linjal, ser noen teoretikere for seg at den krummer seg i endene som en hestesko. Teorien er omstridt, men selv de mest vaklevorne teorier leverer, skriver kronikkforfatteren. Foto: Robert S. Eik

Debatt

Ytre høyre og ytre venstre omfavner de samme sterke mennene

Deler av ytterfløyene i politikken finner sammen. Hva er det som skjer? Svaret finner vi – kanskje – i den såkalte «hesteskoteorien».

DIDRIK SØDERLIND, rådgiver, Human-Etisk Forbund

Et bilde som viser fire smilende menn rundt et kafébord i Trondheim er spredt blant mange på Facebook. Bildet ble først publisert på den lukkede Fb-gruppen «Vi som bryr oss om avisa Klassekampen». Her sitter Hans Lysglimt Johansen, leder for partiet Alliansen. Liberalisten Lysglimt ville starte et slags norsk UKIP, men koblet seg snart på det høyreekstreme alt-right-fenomenet med dertil tilhørende rasisme. Han har kalt rapmusikk «degenerert negroid kultur».

Ved siden av Lysglimt sitter Trond Andresen, førsteamanuensis ved NTNU. Andresen var med på å grunnlegge partiet Rød Valgallianse (senere Rødt), og var lenge knyttet til avisen Klassekampen.

Rett over bordet sitter Hans Olav Brendberg. Han er lærer, og har i likhet med Andresen lang fartstid på den radikale venstresiden.

Nærmest kameraet sitter Bjørn Christian Rødal, Alliansens daværende nestleder.

Didrik Søderlind. Foto: Arnfinn Pettersen

I den verdenen jeg vokste opp i på 1980-tallet ville radikale sosialister og rasistiske frihandelstilhengere vært erkefiender, eller i det minste motpoler. Men her, i januar 2017 sitter de på kafé og er «enige om det viktigste», som Trond Andresen kommenterte da han delte bildet på Facebook.

Så hva i all verden er det som skjer her?

Den såkalte «hesteskoteorien» tilskrives den franske filosofen Jean-Pierre Faye. Teorien bruker den høyre-venstre-skalaen som har vært vanlig siden Den franske revolusjon, da tilhengere av kongen satt seg på høyre side av presidenten i nasjonalforsamlingen mens de revolusjonære satt seg til venstre.

Men mens denne skalaen forstås som en linjal, ser Faye for seg at den krummer seg i endene; som en hestesko. Og at de som er på ytterpunktene av den med sine autoritære, ja sågar totalitære trekk dermed er nærmere hverandre enn de er det politiske sentrum. Slik blir nazister og stalinister om ikke brødre, så alle fall slektninger.

les også

Anders Giæver: Hesteskoteorien

At hesteskoteorien er omstridt er ikke vanskelig å forstå. De fleste radikale, men demokratisk-sinnete sosialister vil ha seg frabedt å bli fortalt at de står nært nazismen. Teorien har heller ikke støtte i ekstremismeforskningen.

Men det er slik med selv de mest vaklevorne teorier at noen ganger leverer de bare. Teorien forutser for eksempel bildet av kafébordet i Trondheim.

Så hvorfor er det slik? Både den radikale venstre- og høyresiden er motstandere av globalisering. Venstresiden er skeptiske til frimarkedsøkonomi og lønnsdumping, høyresiden bekymret for at fri flyt av mennesker fører til at nasjonale kulturer viskes ut.

Begge parter ønsker seg en annen verden enn den nåværende, såkalt nyliberale USA-dominerte verdensordningen.

les også

23 personer bortvist fra demonstrasjon i Oslo

Jakten på motkrefter til globaliseringen har påfallende ofte ført til Moskva og dets sterke mann Putin. Kjærlighetsaffæren fra radikalerne gjengjeldes fra Putin, som pumper penger inn i politiske rørsler og mediehus som skaper uro og motsetninger i Vesten. Samtidig som han selger seg inn som en garantist for nasjon, kristenarv og den heterofile familien.

Det er ikke noe nytt at ytre høyre eller ytre venstre omfavner sterke menn. Som ledestjerner, eller i det minste som nyttige politiske redskaper. Det som er litt nytt er at ytre høyre og ytre venstre omfavner de samme sterke mennene. Slik blir ytre høyre de nye moskvakommunistene.

En annen nøkkel til å forstå den hyggelige stemningen rundt kafébordet i Trondheim er ordtaket «min fiendes fiende er min venn». Fiendene kalles «globalister», «internasjonalister». Navn som går igjen er Soros, Rotschild og Rockefeller. Om du lurer på hva disse har felles, så er svaret ganske enkelt: De er jøder (eller oppfattes som det).

les også

Macho fra Eldorado

Trond Andresen har skrevet artikler om at Israel visste om 9/11, at israelere mangler empati med andre folkeslag og har gått i 1. mai-tog med plakaten «Gnålet om antisemittisme er en avsporingstaktikk». Da Andresen i 2009 meldte seg ut av Rødt, var jødene også tema.

Hans Olav Brendberg poserer på sitt profilbilde på Facebook med en ananas, ifølge ham selv en referanse til den franske komikeren Dieudonnés uttrykk «Shoananas». Uttrykket spiller på «Shoah», jøders foretrukne betegnelse på Holocaust, og ses som en måte å benekte eller bagatellisere folkemordet på jødene uten å bli rammet av fransk rasismelovgiving. Dieudonné er dog dømt for antisemittisme.

Lysglimt er den som har gått lengst. 2. desember tvitret han (med henvisning til Holocaust) «Hvor mange ble gasset? Ingen.».

les også

Kunsten å «bare stille spørsmål»

På et annet bilde poserer den yngste fra kvartetten rundt kafébordet, Bjørn Christian Rødal smilende ved siden av fredsforskeren Johan Galtung.

Det er ingenting som tyder på at Galtung vet hvem Rødal er, men at en høyreekstremist omfavner ham er ikke så uforståelig som det kan virke for dem som husker Galtung som en venstresidens darling.

Galtung har i årevis vært omstridt for å diskutere jøders rolle i samfunnet med utgangspunkt i tekster som Sions vises protokoller og nynazistpamfletter. Dette har kostet ham mange tilhengere. Men han har også fått nye.

I januar snakket Galtung på et møte i regi av avisen Ny Tid. Det begynner å bli mange år siden Ny Tid var SVs partiavis, men også som frittstående organ har den befunnet seg på venstresiden. Redaktør Truls Lie kaller avisen «øko-anarkistisk». Og nå skulle Ny Tid altså ha Galtung til å snakke om antisemittisme.

les også

Ny Tids svanesang

På møtet forklarte Galtung blant annet at jødene erklærte krig mot Tyskland, og at Wikipedia er redigert av jøder. Det første er et knep brukt av dem som vil Tysklands jødeforfølgelser som en konflikt mellom to parter, og slik hvitvaske Hitler. Påstander om at det er jøder som kontrollerer mediene har også en viss tradisjon.

Så hvordan reagerte Ny Tid på Galtungs uttalelser? Ved å gjøre Galtung til fast spaltist.

Det er lett å tenke på nettavisen Resett som et høyresideorgan, med sitt forsvar for sterke grenser, norske tradisjoner og kjønnsroller. Men både Trond Andresen og Hans Olav Brendberg, de to representantene fra venstresiden rundt kafébordet i Trondheim har levert artikler. Og blant intervjuobjektene som løftes fram finner vi AKP-veteranen Pål Steigan, som de senere årene har hatt et sterkt fokus på Soros.

En annen publikasjon som har spikret hesteskoen over døra er nettstedet Kulturverk, som ser ut som et tilforlatelig tidsskrift om kultur og økologi, men som tar opp i seg høyreekstremt tankegods og er drevet av en person med lang fartstid på ytre høyre. Her har Hans Olav Brendberg vært en trofast bidragsyter, og han har nylig fått selskap av en annen av kvartetten fra kafébordet, nemlig Bjørn Christian Rødal. Kulturverk har forresten også sampublisert en artikkel med avisen Ny Tid.

les også

Resett felt i PFU

Så selv om hesteskoteorien har sine svakheter, har det vokst frem noe vi kanskje kan kalle et hesteskomiljø.

Den kanskje viktigste navet for hesteskomiljøet er nok den nevnte Facebook-gruppa «Vi som bryr oss om avisa Klassekampen». Gruppa begynte som det den høres ut som, men utviklet seg i radikal retning. Det hele endte med at avisa Klassekampen tok avstand fra «Vi som bryr oss om avisa Klassekampen» på lederplass. En av moderatorene er Trond Andresen.

Som man formodentlig merker ved at de samme navnene går igjen, er hesteskomiljøet foreløpig ikke stort. Men det er verdt å minne oss om at vi kjenner hesteskoformen også fra en annen gjenstand: Magneten. Hesteskoen tiltrekker seg folk, og en nylig episode tyder på at de får gjennomslag.

les også

FNs migrasjonsplattform er ingen festtale

25. november trakk Bjørn Christian Rødal seg som nestleder for Alliansen. Og før helgen sto han på talerstolen foran Stortinget foran en brokete forsamling av islamhatere, innvandringsmotstandere og nynazister som demonstrerte mot FNs migrasjonsavtale.

En som skulle dele talerstol med Rødal ble dog forhindret fra å stille. Innvandringspolitisk talsmann for Fremskrittspartiet, Jon Helgheim, sendte i stedet en støttemelding som ble lest opp av arrangør Lena Andreassen, tidligere leder i Norwegian Defence League.

Veien fra kafébordet i Trondheim til å nesten dele talerstol med en talsmann for et regjeringsparti ble altså tilbakelagt på under ett år.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder