Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen Foto: Johnsen, Alf Bjarne

Kommentar

Forsvarsplan i pengetrøbbel

Politikken har innhentet Regjeringens møysommelige plan for finansieringen av et nytt norsk forsvar. Det er det ikke sikkert at den tåler

Det norske Forsvaret trenger modernisering, omorganisering og store investeringer. Norge må håndtere en rekke nye trusler spredt utover det de sikkerhetspolitiske ekspertene kaller «krisespekteret». En slags glideskala for alle tilstander mellom den totale fred og den totale krig. De kommende årene må Forsvaret kunne håndtere et lass med ulike oppgaver langs hele denne linjen.

Det skal kunne bite fra seg ved et militært overfall fra tusenvis av russiske soldater i Finnmark i den ene enden av spekteret, til å utføre planlagt overvåkning og kontroll av luft- og havrommet i nord i den andre enden.

Forsvaret skal øve og trene opp norske soldater til å kunne settes inn i en moderne storkrig, samtidig som det skal levere en jevn strøm av mannskaper til fredsbevarende internasjonale operasjoner. Det skal kjøpe og innfase noen av de mest kompliserte våpensystemene i verden, som kampflyet F35, samtidig som det sørger for at Heimevernet kan bite fra seg med lette våpen.

Mengden av oppdrag og krav til Forsvaret er enorm, og det er komplisert og dyrt å sørge for at utstyr og personell er på et nivå som kan brukes i krig og konflikt. Enda mer komplisert blir det fordi moderne militærmakt krever gigantiske investeringer i høyteknologi, som i verste fall er gammeldags omtrent før man tar den i bruk.

les også

Ap advarer mot ny pengemangel i Forsvaret

Alt dette skal fikses med budsjetter som vedtas år for år i Stortinget. Beslutningene og investeringene strekker seg over tiår, men pengene følger ikke automatisk med. Kontrakter som er inngått og binder opp store beløp i mange år, må betales med penger som deles ut av skiftende stortingsflertall. Reduseres budsjettene, så kommer man ikke ut av kontraktene, men må kutte andre steder i virksomheten. Bli man pålagt nye oppgaver, så følger det sjelden med en garantert finansiering for mange år fremover.

Noen som fikk lyst til å bli Forsvarssjef nå?

Hvis du svarte ja, så legg til dette, på toppen av alle utfordringene: Norsk politikk, norske pressgrupper fra forsvarsindustrien, regioner og lokalsamfunn og et forsvar der både personlige, faglige og ideologiske konflikter spiller inn helt fra bunnen og helt inn i den øverste ledergruppen. På toppen av dette, et knippe nylig pensjonerte generaler og admiraler som med liv og lyst deltar i den offentlige debatten, uten at de er bundet av hensynet til helhet, pengesekk eller prioriteringer.

les også

Oberstløytnant: – For mange kvinner i Forsvaret svekker Norges stridsevne

Resultatet blir som det blir. I hele tiden etter den kalde krigen har Forsvaret i praksis vært underfinansiert på viktige områder. Storting og regjeringer har jevnt og trutt vedtatt et forsvar det ikke finnes økonomisk dekning for, utover det året vedtaket kom. Når pengemangelen slår inn kuttes det i det som finnes av variable kostnader, det vil si treningsdøgn, vedlikehold og andre ting som går utover evnen til å slåss her og nå med moderne våpen og mannskaper med høyt nok treningsnivå.

Her ligger forklaringen på fullkomne absurditeter som at Norge kjøpte fem fregatter, men i mange år bare hadde råd til å seile to av dem. Eller at norske kampflygere manglet nødvendige treningstimer for å utføre sentrale oppdrag i krig eller konflikt. Planene kolliderer med den politiske virkeligheten, omkamper, påplussing eller rene politiske øvelser og tjuvtriks etterlater Forsvaret i beit for akkurat de små pengene som gjør at alt det man har brukt de store pengene på virker.

les også

Forsvarsforlik lover helikopterstøtte til Hæren i nord

Den nye langtidsplanen for Forsvaret, med den tilhørende landmaktutredningen, skulle bøte på dette. Planene har et økonomisk fundament som er sterkere enn alle planer før dem. Forsvarsdepartementet fikk til og med lov til å legge inn en egen høyere forventet prisstigning i sin sektor enn i samfunnet ellers. Det er sånt Finansdepartementet normalt bare ler hånlig av. I planen har man også på en snedig måte vridd seg unna effekten av den såkalte ABE-reformen, som pålegger alle departementer og etater å kutte budsjettene med en viss prosent hvert år.

Den nye langtidsplanen er den mest solide og virkelighetsorienterte som er levert. Men, den er sårbar på ett punkt: den politiske virkeligheten. Selv små endringer av det møysommelige økonomiske puslespillet som er lagt kan velte viktige deler av planen. Den tåler lite politisk innblanding.

les også

En ny sikkerhetsstrategi for Norge

En slik plan er på mange måter naiv, for selvfølgelig går det politikk i forsvarssaker. Det har skjedd nå også. I Stortingets forlik om landmakten ligger det flere uavklarte regninger og økonomiske konsekvenser som kan får store effekter i planen. En informert kilde sier det kan dreie seg om en underfinansiering på mellom en halv og en hel milliard i året helt frem til 2030.

At Høyre, som har kjempet besatt for planens helhet hele det siste året, på oppløpssiden lot politikken på Stortinget true helheten, er nesten ikke til å tro. Den nye forsvarsministeren Frank Bakke Jensen får en tøff oppgave med å ro dette i land. Kanskje må han lage en ny langtidsplan relativt raskt.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder