I LAGMANNSRETTEN: Den pensjonerte politimannen Eirik Jensen kjemper for frifinnelse i sin ankesak.
I LAGMANNSRETTEN: Den pensjonerte politimannen Eirik Jensen kjemper for frifinnelse i sin ankesak. Foto: Tore Kristiansen

Et mer aggressivt forsvar

MENINGER

BORGARTING LAGMANNSRETT (VG) Det er ikke kommet frem noe nytt de to første ukene av rettssaken mot Eirik Jensen. Men innpakningen er ny.

kommentar
Publisert: Oppdatert: 07.09.18 11:34

Forskjellen ligger i «retorikken» sier vi av og til i politikken. Slik har det også vært i innledningen av rettssaken til ekspolitimannen Eirik Jensen og hasjsmugleren Gjermund Cappelen.

For de sier akkurat det samme som da saken gikk i tingretten. De har ikke fått bedre hukommelse. Det er ikke funnet noen flere penger. Det er ikke lagt frem nye beviser.

Men Erik Jensen er en annen.

Og det trengs nok noe nytt om Jensen skal bli frikjent etter den sviende dommen i tingretten. Han fikk lovens strengeste straff for korrupsjon og hasjimport.

Dommerne i første instans var etter bevisførselen ikke i tvil om at Jensen hadde samarbeidet med narkohaien Gjermund Cappelen i store deler av sin yrkeskarriere.

Rettsreferat: Følg rettssaken mot Eirik Jensen direkte her.

Men det var i fjor. I årets sak i lagmannsretten er det en jury som skal avgjøre. Og de har fått sett en langt mer aggressiv Jensen. Godt hjulpet av forsvarer John Christian Elden.

De har utfordret aktoratet. Og så langt har de fått det som de vil.

I ukene fremover brenner aktoratet mot sin vilje inne med alle spørsmålene de hadde forberedt til Eirik Jensen.

De får ikke stille dem, etter at Jensen og forsvarer Elden tok regien. Jensen truet rett og slett med å nekte å svare på noe som helst, om han ikke fikk det på sin måte.

Aktoratet protesterte, men dommeren lot det gå. Og da Jensen var ferdig med sin frie forklaring, forlot han vitneboksen.

Gjermund Cappelen måtte ta over. I et par uker fremover er det derfor hans ulike brekk, smuglertrailere med narkotika, hasjtyper, Jensens bistand og narkonettverket som er tema.

Det betyr at Jensen har sluppet å svare på de vanskelige spørsmålene om hvorfor han ikke skjønte at Cappelen var kriminell, hvorfor narkosmugleren hjalp han med å pusse opp badet, ga ham klokke(r) og alle tekstmeldingene dem i mellom.

Men de spørsmålene vil før eller siden komme. I mellomtiden har Jensen fått lov til å selv sette scenen. Han har brukt mye tid på «Det hemmelige prosjektet», et oppdrag han hadde for politiet frem til 2011 og som en kjennelse forbød ham å snakke om i tingretten. Hvorfor vet vi ikke helt, men det har med sikkerhet å gjøre.

Jensen har sagt til juryen at i dette prosjektet var det lov å bryte reglene. Der ville sjefene at man bare skulle være én når man møtte en informant. Notoritet var ikke viktig. Resultater var viktigst. Og dette var et prosjekt som polititoppene visste om, og som selveste riksadvokat Tor-Aksel Busch «reddet».

Dette kan vi ikke vite om stemmer. Men poenget til Jensen er ikke dårlig. I hvert fall som et argument for at han bør få forklare seg om dette.

Også her har Jensen og Elden varslet at de vil kjøre hardt mot hardt. De vil ha bevisførsel om prosjektet.

– Vi kan ikke ta risikoen igjen på at dette kommer igjen med store bokstaver i dommen, sa Elden i sitt innledningsforedrag.

Han ser ut til å mene at det Jensen ikke fikk forklare seg om i tingretten, likevel ble viktig i dommen på 21 år.

I dommen fra tingretten ble dette rett nok bare nevnt slik:

Spesialenheten har i retten opplyst at det foreligger en kjennelse fra Oslo tingrett etter straffeprosessloven § 242a, hvoretter opplysninger om et "hemmelig prosjekt", som Jensen har vært en del av, er unntatt fra saken her. Dette prosjektet er ikke behandlet i hverken åpen eller lukket rett, og retten er ikke kjent med dette.

Det ble altså ikke vektlagt.

Men nå vil Jensen snakke om prosjektet fordi han mener hans arbeid der kan forklare oppførsel som lange fravær, møter midt på natten, mistenksomme politikolleger, lån av biler.

Hva prosjektet kan forklare om kontakten med Cappelen, som jo er ankesakens tema, er ikke like lett å forstå.

Jensen gjør nok likevel smart i å forsøk på å holde oppmerksomheten der.

For om noen uker vil han selv måtte svare på spørsmål igjen, om han da ikke nekter nok en gang. For det har Jensen rett til. Han må ikke forklare seg.

Men selv utspørringen var Jensens store svakhet i tingretten, vil det å forbli taus ta seg enda dårligere ut for en gammel politimann som hardnakket hevder at hans oppgave i livet har vært å stanse kriminalitet.

En politimanns forsvar for bryte reglene, er det vi så langt har fått høre i tingretten.

Og det kommer nok mer av det. Erkjennelsen om at Jensen gjorde noe galt, sitter løsere i ankesaken. Men han følger alltid opp med argumentene for hvorfor det måtte bli slik.

Så spørs det om juryen mener det var gode grunner for å bryte reglene som Jensen var med på å skrive selv.

Det hemmelige prosjektet kan fungere som en slik grunn. For det er jo hemmelig.

Her kan du lese mer om