Kommentar

Lottogevinsten Jensen kan kjøpe KrF med

Finansministeren har gjort det hun kan for å slippe å legge frem sitt siste budsjett. Og som ved et lykketreff vant hun mellom sju og 12,5 milliarder helt på tampen.

Et av høydepunktene da finansminister Siv Jensen la frem statsbudsjettet på Finansdepartementets pressekonferanse, var da hun skulle fortelle hvor regjeringen strammer inn. Plansjen kom opp. Kutt i støtten til folk som spiser glutenfri mat.

Dette var det lille kuttet den gamle liberalisten kunne skryte av. En innsparing på rundt 400 millioner.

Da hun ble presset på saken, kom hun opp med noen flere kutt. Som innsparinger i arbeidsmarkedstiltak. Men det ville alle regjeringer gjort når det går så bra i Norge.

les også

Dette kan skje med statsbudsjettet: – KrFs veivalg vil avgjøre

Siv kom rett fra Stortinget, der Bjørnar Moxnes i Rødt presset henne fra motsatt hold. Han fikk avslutte debatten med å snakke om pengeadelen, familiedynastiene, velferdsprofitørene og laksebaronene som mesker seg på bekostning av vanlige folk.

Siv Jensen angripes altså både for brutale kutt og vettløs sløsing.

Det må bety at hun har laget et KrF-vennlig budsjett.

Og KrFs nestleder Kjell Ingolf Ropstad virket fornøyd da han tok ordet på Stortinget. Han presenterte en grei liste over det KrF vil endre. Tollfrigrensen på 350 kroner må bort, og det må bli mer til klima. Han var skeptisk til kuttene i eiendomsskatten og økningen av maksprisen i barnehagen.

les også

Sp: Kladdet sterk budsjett-kritikk i forrige uke – glemte å føre inn budsjett-tall

Det var ikke mye å be om. Dette kan den blåblå regjeringen levere på for å beholde regjeringsmakten.

Så spørs det om Ropstad taler på vegne av hele KrF. Nestlederen ønsker at KrF går inn Erna Solbergs regjering. Men lederen Knut Arild Hareide vil inn i en regjering ledet av Jonas Gahr Støre. Om han får det som han vil, kan han felle Erna og Siv på dette budsjettet.

Og det er det fare for. For Knut Arild Hareide virker mer grunnleggende enig med venstresiden. I sin nye bok «Det som betyr noe» bekymrer han seg over liberalismen på høyresiden. Han mener den fører til individualisme og gjør alle til sin egen lykkes smed.

Akkurat der minner han litt om Moxnes i Rødt og hans rutinemessige oppgjør med «nyliberalismen» som visstnok gjør om Norge til et slags blåblått helvete.

Det virker ikke særlig presist når man leser statsbudsjettet.

I Nasjonalbudsjettet finnes en graf (side 119) som viser størrelsen på de offentlige utgiftene i Fastlands-Norge. Vi ligger på topp, etterfulgt av Frankrike, Finland, Belgia, Danmark og Sverige.

Det er fristende å si at både Rødt og Hareide overdriver. Høyresiden i Norge er for en mye større velferdsstat enn den Einar Gerhardsen ledet. Noe ekte «privatisering» eller «markedsfundamentalisme» finnes knapt. Ingen vinner valg i Norge uten å omfavne velferdsstaten.

Og Siv Jensen er blitt en moderat sentrumspolitiker. Hun har ingen inngripende kutt eller enorme skattelettelser til de rikeste.

les også

Støre om budsjettet: – Kan umulig være KrFs mål og ønske

Hvordan klarer hun det egentlig?

Dette året har Jensen en liten hemmelighet hun ikke har brydd seg om å snakke så høyt om.

For Siv Jensen har fått mange milliarder ekstra.

Neste år skal nemlig staten selge klimakvoter for det som forsiktig anslås til nesten sju milliarder kroner. Antakelig blir det mer. Med dagens kvotepris vil inntekten bli 12,5 milliarder.

Dette salget skulle egentlig ha kommet igang i 2013. På grunn av byråkratisk sendrektighet og mangel på avklaring i Europa, har det hele blitt utsatt.

Veldig heldigvis for Norge. For kvoteprisen har økt voldsomt i det siste. Vi sitter nå på nesten 50 millioner kvoter som skal selges.

Det digre beløpet er bare viet en halvside flere hundre sider ute i Klimadepartementets budsjett.

Man kan saktens spørre hvorfor Siv ikke jublet høyt over lottogevinsten. Men hun jublet nok innvendig. For dette kommer naturligvis svært godt med når hun skal vinne KrFs gunst.

Hadde vi vært EU-medlemmer ville pengene måtte øremerkes til klimatiltak. Men slik er det ikke i Norge. Siv kan bruke dem på hva hun vil. Og milliardene gjør at hun fremstår som ansvarlig med oljepengebruken, samtidig som hun slipper unna upopulære kutt.

Antakelig visste ikke regjeringen om milliardene før i sommer. På budsjettkonferansen i august tydet språkbruken på upopulære innstramminger.

Men de kuttene er nesten helt borte.

Siv fikk altså en gavepakke. Det hun burde gjort da var å kutte i oljepengebruken.

Men hun bruker pengene. Problemet med det er at det vanskelig å reversere utgifter. Og til 2020-budsjettet har vi ikke disse milliardene. Det blir mange milliarder å hente et annet sted.

Siv skyver i stedet regningen foran seg.

Men det kan jo fort bli noen andres problem. KrFs for eksempel.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder