STATSVITER: Harvard-foreleseren, forskeren og forfatteren Yascha Mounk (bildet) har jobbet med hva folk tenker og synes om demokratiet i mange år. – Han hadde i grunnen håpet å ikke bli særlig kjent av den grunn. Så kom Trump, Orban og høyrepopulismen i Europa, skriver kronikkforfatteren. Foto: Steffen Jaenicke

Debatt

Når demokratiet svikter folk, svikter folk demokratiet

Er folk virkelig blitt mot demokratiet? Og hvis det er sånn, hva i alle dager skal vi gjøre med det?

TRYGVE SVENSSON, leder i Tankesmien Agenda

Yascha Mounk er en av mange som skriver klokt om det kjære, skjøre demokratiet vårt. Harvard-foreleseren har jobbet med hva folk tenker og synes om demokratiet i mange år, og hadde i grunnen håpet å ikke bli særlig kjent av den grunn. Så kom Trump. Ungarn. Høyrepopulistene bykser framover i store deler av Europa.

Mounk har blitt noe av en guru på feltet – ikke bare på grunn av gode analyser, som han deler med mange, men fordi han tar skrittet videre. Han skriver og snakker åpent og fordomsfritt om hva vi faktisk må gjøre for å få demokratiet som system til å virke for flere. Denne uka kommer han til Norge for å snakke om boka «The people vs. Democracy – why our freedom is in danger & how to save it».

Mounk legger særlig vekt på to sterke, negative krefter som har fått utvikle seg samtidig. Det første er en fallende respekt for mindretallets synspunkter og rettigheter ­- «flertallsdiktatur» på godt norsk. Det andre er en stadig mer teknokratisk og antidemokratisk liberalisme som skuffer, fremmedgjør og skaper system- og politikerforakt.

les også

Sosiale medier gjør oss sintere og dummere

Det er ikke slik at folk svikter demokratiet fordi de ikke skjønner hvor viktig det er. De svikter demokratiet når demokratiet svikter dem. For hva har skjedd de siste 40 årene? Ulikhetene har fått vokse eksplosivt i så godt som alle vestlige land. Den utviklingen skjer helt på tvers av hva de aller fleste, i hvert fall i Norge, ønsker seg. Og de som ikke får være med på velstandsveksten, til tross for at de jobber og sliter hver eneste dag, mister naturlig nok troen på et system som krever, men ikke leverer. At penger er makt er ikke bare en fin formulering. Det er helt sant. Når rikdom konsentreres, samles også mer makt på færre hender. Som igjen presser på for sine interesser. Når man ser spillerommet til de internasjonale tech-gigantene, og finansnæringens frihet til å herje med alles økonomi, nesten straffritt, er det ikke rart at folk mister troen.

Nasjonale politikere kompenserer for sjelden med nasjonale tiltak hvis internasjonale avtaler gir dårligere kår for noen av innbyggerne, samtidig som mange gjerne skyver de samme avtalene foran seg når de skal ta upopulære avgjørelser. Det fungerer dårlig for demokratiet. Vi har et politisk handlingsrom når vi vil. Det er politikernes ansvar å sørge for at internasjonale avtaler og globalisering som vi trenger kommer alle til gode. Det duger ikke å skyve de vanskelige avgjørelsene over til juristene. Da skapes mistillit og motstand mot internasjonalt samarbeid og mot nasjonalt demokrati. I Norge ser vi det for eksempel når det gjelder forholdet til EØS-avtalen.

les også

Mørket kommer

På 40- og 50-tallet hadde folk grusomhetene fra andre verdenskrig friskt i minne. Det førte til mye bra. Verdenserklæringen for Menneskerettigheter og menneskerettighetskonvensjonen ble vedtatt i rask rekkefølge. Et viktig mål var å beskytte mindretallet mot sterke statsmenn. I dag er det mindre å juble over. Ungarns statsminister Viktor Orban kaller den europeiske konvensjonen for «en trussel for sikkerheten og en invitasjon for migranter», og løfter Ungarn fram som en «illiberal stat bygd på nasjonale verdier».

I et kriserammet Hellas ble Alexis Tsipras valgt som ny leder i 2015. Han la raskt fram en avtale med EU for folkeavstemning, mot EU-ledernes råd. Det greske folket sa nei, men bare en uke senere skrev Tsipras under avtalen likevel. EUs byråkrater og teknokrater vant, det greske folkets tillit til demokratiet tapte.

Ungarns populisme og det greske teknokratiet er ytterpunkter, men peker på problemer som de fleste land har i større eller mindre grad: illiberalt demokrati og udemokratisk liberalisme. Stadig oftere kommer liberalisme og demokrati i konflikt med hverandre. Kompliserte politiske avgjørelser styres ofte av byråkrater eller andre ikke-folkevalgte aktører. Samtidig blir folkeviljen mer illiberal.

les også

Ekspert til VG: Trump kan sammenlignes med autoritære regimer

Pluss content

De fleste i Norge opplever nok at vi lever i et trygt, lite land langt unna store demokratiske problemer. Men også her ser vi tendensene: Det er vanskeligere enn før å delta i politikk. Dramatisk færre er medlemmer i politiske partier, ned fra 16 prosent i 1980 til bare 4 prosent i 2016. Vi ser også store forskjeller i hvem som kontakter politikere eller offentlig tjenestemann for å påvirke ulike saker. De med høyere utdanning er dobbelt så aktive som de som sluttet etter grunnskolen. Tilliten til politikken følger samme mønster.

Selv om Norge ifølge Freedom House er blant verdens mest frie og demokratiske land, viser dette at vårt demokratiske dansegulvet også trenger vedlikehold.

Det finnes mange muligheter. En god del land har gjort forsøk med medborgerpanel, der vanlige borgere hentes inn og jobber med viktige politiske avgjørelser og store budsjetter over lengre perioder. Det har fungert bra mange steder.

les også

CNN saksøker Trump

I Norge er en revitalisering av lokaldemokratiet et godt sted å starte. Alle partier som ønsker seg et sterkt demokrati i framtida, bør ha konkrete planer for hvordan de skal sørge for at flere får mulighet til å påvirke politikken der de bor.

Når vi skal inngå avtaler eller gjennomføre reformer som påvirker det politiske systemet vårt, må vi alltid vurdere: Hvordan virker dette for demokratiet? Hvem får styrket sin makt og påvirkning? Flytter det makt nedover og skaper dette tillit til demokratiet? Regjeringen Solbergs regionreform er et skrekkeksempel på en reform der man mislykkes, både i planlegging, argumentasjon og gjennomføring.

For å sitere litt fritt etter Winston Churchill: Ingen later som om demokrati er perfekt. Faktisk har mange ment at det er den verste måten å styre på. Hvis man da ser bort i fra absolutt alle andre styringsformer menneskeheten har prøvd.

Derfor lever vi nå i en tid der vi bør anerkjenne følgende alvorlig poeng: Hvis demokratiets tog raser videre mens mange står igjen på perrongen, da føler du ikke at demokratiet virker for deg. Og det gjør det heller ikke. Da blir du villig til å prøve noe annet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder