PÅ FLUKT: En syrisk flyktningfamilie i ferd med å krysse grensen mellom Jordan og Syria i august i fjor. Familien er blant de 66.000 syriske flyktningene som returnerte til hjemlandet i fjor.
PÅ FLUKT: En syrisk flyktningfamilie i ferd med å krysse grensen mellom Jordan og Syria i august i fjor. Familien er blant de 66.000 syriske flyktningene som returnerte til hjemlandet i fjor. Foto: MOHAMAD ABAZEED / AFP

«De syriske flyktningene vil vende hjem når tiden er moden for det, men først må krigshandlingene ta slutt.»

debatt
Publisert: Oppdatert: 09.03.18 15:53
MENINGER

Når krigen i Syria går inn i sitt åttende år, fortsetter bombene å faller over sivile. Samtidig tvinges tusenvis av syriske flyktninger til å returnere til et land i ruiner.

ROALD HØVRING, seniorrådgiver i Flyktninghjelpen.

Et grunnleggende prinsipp i internasjonal rett er at flyktninger kun skal returnere når det skjer på en frivillig, trygg og verdig måte.

I både USA, Europa og landene i nærområdene snakkes det nå åpent om å sende syriske flyktninger tilbake til det krigsherjede landet. Flere hjelpeorganisasjoner advarer mot dette og sier at tiden ikke er moden for massiv retur.

I følge en fersk rapport (Dangerous Ground – Syria’s refugees face an uncertain future) fra Flyktninghjelpen og seks andre internasjonale hjelpeorganisasjoner returnerte omlag 66 000 syriske flyktninger i fjor. I tillegg vendte 655 000 internt fordrevne tilbake til sine hjem. Men for hver familie som returnerte ble tre nye familier fordrevet som følge av krigshandlinger inne i Syria.

Rapporten dokumenterer at forholdene ikke ligger til rette for, og at tiden ikke er moden for en massiv retur. De syv organisasjonene understreker at et grunnleggende prinsipp i internasjonal rett er at flyktninger kun skal returnere når det skjer på en frivillig, trygg og verdig måte.

Flyktningene selv mener det er for tidlig å returnere. De syriske flyktningenes vilje til å vende hjem er stor. En undersøkelse utført av den britiske hjelpeorganisasjonen Oxfam i fjor viser at 96 prosent av de syriske flyktningene i Libanon ønsker å vende hjem om forholdene tillater det.

I en undersøkelse utført av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) svarer 63 prosent av de syriske flyktningene i nabolandene at de «en dag» ønsker å vende hjem, men kun seks prosent sier at de kommer til å gjøre det i løpet av de neste 12 månedene. Motviljen til å returnere skyldes i hovedsak mangel på sikkerhet, mat og husly.

Elendige forhold i nabolandene tvinger flyktningene til å returnere. Mange av de over fem millioner syriske flyktningene har levd i årevis under elendige forhold i nabolandene Tyrkia, Jordan og Libanon. Til tross for stor gjestfrihet har ikke vertslandene vært i stand til å gi dem tilfredsstillende tak over hodet, arbeid, skole og helsetilbud. Fire av ti flyktningbarn står uten skoletilbud. Av de flyktningene som ikke bor i leirer lever de fleste under fattigdomsgrensen: Jordan 80 prosent, Libanon 71 prosent og Tyrkia 64 prosent. I Libanon mangler 74 prosent av de syriske flyktningene oppholdstillatelse.

Rike land må slutte å fraskrive seg ansvaret for flyktningene. Mens nabolandene Jordan, Tyrkia og Libanon generøst har tatt imot 5,3 millioner syriske flyktninger, har andre land vegret seg. Kun tre prosent av de mest sårbare syriske flyktningene som FN har bedt andre land om å ta imot er blitt gjenbosatt. Og viljen til å ta imot er svekket. I 2017 sank antallet gjenbosettinger i tredjeland med 50 prosent fra året før. Rike vestlige lands manglende vilje til å ta imot syriske flyktninger og manglende støtte i nærområdene har fører til at stadig flere syriske flyktninger gir opp håpet om et bedre liv i eksil og overfor valget mellom to onder, velger de å dra tilbake til sitt krigsherjede hjemland.

Nabolandene stenger grenser og tvangsreturnerer flyktninger. Myndighetene i Jordan har skjerpet grensekontrollen og stengt flere av grenseovergangene mot Syria. I 2017 deporterte jordanske myndigheter 400 syriske flyktninger hver måned. Også i Tyrkia føler mange syriske flyktninger seg presset til å returnere, og grensen mot Syria er i ferd med å stenges for flyktninger. Mellom januar og oktober 2017 anholdt og returnerte tyrkiske myndigheter omlag 250.000 syriske flyktninger. Tyrkia er nå i ferd med å ferdigstille en 911 kilometer lang mur langs grensen mot Syria.

Krigen i Syria driver fortsatt sivile på flukt. Krigen i Syria har vart i sju år og er langt fra over, og i 2017 ble 8.000 syrere fordrevet fra sine hjem hver dag. I de ni første månedene av 2017 ble 2,4 millioner mennesker fordrevet fra sine hjem. Av disse klarte 629.000 å flykte over til et av nabolandene. FN anslår at 1,5 millioner mennesker vil bli drevet på flukt i 2018.

De som returnerer blir avhengig av humanitær hjelp for å overleve. I følge FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA) har over 13 millioner mennesker i Syria behov for humanitær hjelp. Nærmere 7 av 10 syrere lever i ekstrem fattigdom. Halvparten av arbeidsstyrken er uten lønnet arbeid. Over én million syrere har ikke råd til å betale husleie.

Kun halvparten av landets sykehus og helsesentra er i full drift. Mangel på vaksinering har ført til at sykdommer som meslinger, polio, difteri, kikhoste og stivkrampe florerer. Ett av ti barn blir ikke vaksinert mot disse sykdommene i dag.

1,75 millioner barn mellom fem og 17 år som mangler skoleplass i Syria. 180.000 lærere og skolepersonell har flyktet, og fire av ti skoler er ødelagt av krigshandlinger.

De syriske flyktningene vil vende hjem når tiden er moden for det, men først må krigshandlingene ta slutt.

Her kan du lese mer om