VIL HA STØRRE KOMMUNER: Barneminister Linda Hofstad Helleland.
VIL HA STØRRE KOMMUNER: Barneminister Linda Hofstad Helleland. Foto: Mattis Sandblad/ VG

Naboen kan ikke være saksbehandleren din

leder
Publisert:

Del saken på:

Lenken er kopiert
MENINGER

Grunnmuren i barnevernet er ute i kommunene. Det kan fort bli for nært i små kommuner.

Små kommuner ligger i toppen av statistikken over barn som blir tatt fra foreldrene. Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland sier til NRK at de mindre barnevernstjenestene har større utfordringer med å gi et godt tilbud til barna. Statsråden argumenterer for at kommunereformen bør fortsette med stor kraft, også av hensyn til barna.

Det at mange barn fratas foreldre i små kommuner er ikke nødvendigvis et tegn på at barnevernet arbeider dårlig i disse kommunene. Vi må ta høyde for levekår, kommunenes ulike prioriteringer og økonomi.

Da KS fikk undersøkt barnevernet i 2012, var konklusjonen at små kommuner har et mer effektivt barnevern, fordi de fanger opp flere barn og får hjulpet flere enn det store kommuner klarer. En viktig forklaring var at små kommuner brukte flere årsverk på barnevern. Barneombud Anne Lindboe på sin side, har likevel vært bekymret for barnevernet i små kommuner og avviser at man kan måle kvaliteten ut fra antall omsorgsovertakelser.

Vi er enig i at det krever en mer grundig undersøkelse. Men det vi vet er at små kommuner selv rapporterer om problemer med å få ansatt folk. Uforutsigbarhet er også en utfordring når sykdom og avgang kan slå ut hele avdelinger.

Innen barnevern er dessuten habilitetsproblemer ekstra synlige. Naboen bør ikke være saksbehandler for dine barn. Barnevernet i kommunen skal både være familiens hjelper og utøve myndighetskontroll. Det kan oppstå vanskelige dobbeltroller.

Da sier det seg selv av det ikke holder med én ansatt. Men i 70 kommuner er det ikke flere enn det. Vi trenger større og mer profesjonelle fagmiljø som kan gi bedre og mer effektive tjenester til folk flest. Det er en kjerneoppgave for kommunene å ta vare på våre aller mest sårbare. Da må kommunene sørge for sterke, gode miljøer som møter familier og barn på en profesjonell, forutsigbar og uavhengig måte.

Når barneombudet er bekymret for barnvernsbarna, er det fordi det er så store forskjeller fra kommune til kommune. At kvaliteten varierer så kraftig, kan gå hardt ut over barn og unge som har mer enn nok problemer fra før.

Denne artikkelen handler om