Radikale islamister protesterer utenfor Facebooks kontorer i Jakarta i januar mot det de mener er religiøs sensur. Men stadig flere ekstreme grupper bruker sosiale medier til å spre rykter og skape splid.

Radikale islamister protesterer utenfor Facebooks kontorer i Jakarta i januar mot det de mener er religiøs sensur. Men stadig flere ekstreme grupper bruker sosiale medier til å spre rykter og skape splid. Foto: DARREN WHITESIDE / X00511

Kommentar

Informasjonskappløpet

Falske nyheter spres mer og raskere via sosiale medier enn tradisjonelle nyheter. Og de som vekker sterke følelser spres lettest.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

I november i fjor skrev bloggeren Martine Halvorsen en artikkel hun kalte «Slutt å ødelegg julen» hvor hun hevet en advarende pekefinger mot en bekymringsverdig utvikling: Avviklingen av julefeiringen i mangfoldets navn.

«Jeg syntes faktisk ikke det er greit at vi endrer på våre tradisjoner fordi noen føler seg støtt eller fordi vi skal inkludere flere», og ramset opp flere elementer i julefeiringen som hun nå mente var truet. Engler, nisser, Gud og Jesus måtte ved siden av sanger som «Deilig er jorden» sto alle på listen over utryddelsestruede juletradisjoner, ifølge Halvorsen.

Det kunne være interessant å nøste opp hvor påstandene har sine røtter. Var det de tre SV-representantene i kommunestyret i Molde som i 2016 reiste seg og gikk under avsynging av «Deilig er jorden» i 2016, som var opphavet til bekymringen? Var det episoden med nisseluene på Øren skole i Buskerud ved juleavslutningen i 2011 som ble siktet til?

les også

SV-politikere nektet å synge «Deilig er jorden»

Det mest interessante med bloggposten, var at den åpenbart traff en nerve. I Norge var det den fjerde mest delte artikkelen på norsk i fjor. De som likte og delte brydde seg åpenbart ikke så mye om hvorvidt problemstillingen var reell eller ikke.

Det ville være urettferdig å kalle artikkelen for en «falsk nyhet». Det er en meningsytring, og enhver er i sin fulle rett til å bekymre seg for utviklingen av norske juletradisjoner skal gå i en retning man ikke liker.

Men den er åpenbart bygget på falske forutsetninger om at den norske julen står i akutt fare for å bli ødelagt. Og den høye omsetningshastigheten den fikk, sier noe om hvordan slike budskap sprer seg i våre dager.

Blant oss i de tradisjonelle gamlemediene er det en utbredt klokkertro på at så lenge falske nyheter møtes med fakta, så vil de sprekke som troll i sola. Det var blant annet derfor VG, NRK, TV 2 og Dagbladet gikk sammen om faktasjekketjenesten Faktisk.

les også

VG, Dagbladet og NRK går sammen for å ta knekken på falske nyheter

Men styrken i alternative sannheter er sterkere enn som så. Forskere ved det prestisjetunge Massachusetts Institute of Technology publiserte nylig resultatet av en omfattende undersøkelse om spredningen av falske nyheter via Twitter.

De gikk gjennom 126.000 nyhetsartikler spredd via Twitter de drøye ti siste årene, og kom opp med et deprimerende resultat, sett med gammelmediale øyne:

En falsk historie spres til 1.500 mennesker seks ganger raskere i gjennomsnitt enn en bekreftet historie, ifølge undersøkelsen.

«Det virker temmelig klart at falsk informasjon utkonkurrerer sann informasjon», sier Soroush Vosoughi, doktorgradsstipendiat ved MITs Media Lab til the Atlantic.

«Og det skyldes ikke bare «bots» (dataprogrammer som sprer poster automatisk), men har å gjøre med den menneskelige natur».

Forskerne mener at de falske historiene appellerer mer til følelser. Når de kjørte de falske tweetene gjennom et ordprogram som vektla hva slags assosiasjoner de vakte, fant de ut at de scoret sterkt på ladede begreper som «overraskelse» og «avsky».

Og det er i land som allerede har sterke medieinstitusjoner, pålitelige informasjonskanaler og en viss mulighet for ryktekontroll. Her kan vil falske nyheter eller drøye påstander ofte møtes med motargumenter og fakta.

I land med skjørere mediestruktur og færre korrigerende informasjonskilder kan følelsesladede falske nyheter få langt mer alvorlige resultater. New York Times viste i forrige uke til hvordan rykter på Facebook har krevet dødsofre i etniske og religiøse konflikter mellom buddhister på Sri Lanka. Og hvordan falske rykter om kidnapping av barn, hadde ført til opptøyer og lynsjinger i så vidt forskjellige steder på kloden som Indonesia, India og Mexico.

Alle stedene er ryktene spredd og fått styrke via sosiale medier og overgrepene som er kommet som et resultat av dem er filmet og lagt ut på Facebook, nærmest som en oppskrift på hvordan det kan gjøres.

På andre områder mener gjerne vi i vesten at vi har oppskriften og løsninger på hvordan utviklingsland skal kunne håndtere sine kulturelle problemer. Men i dette tilfellet er det altså snakk om en forsterket effekt av en utfordring vi så langt selv bare har sett omrisset av.

Vi er bare ved starten et informasjon-som-våpen-kappløp som vil prege de neste tiårene. Og det er slett ikke gitt at den rettslige og demokratiske siden vinner.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder