HØRING: – Det er overhengende fare for at politiet og forsvaret ikke kan sikre kritiske funksjoner som vannforsyning og strømanlegg. Dette er kjernen av kritikken fra riksrevisjonen (bildet) som Stortinget skal gå gjennom, skriver kronikkforfatteren. I tillegg til statsministeren, møter justis- og beredskapsminister Tor Mikkel Wara (Frp), tidligere justis-, beredskaps- og innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp), tidligere justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp), forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) og tidligere forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) i høringen.
HØRING: – Det er overhengende fare for at politiet og forsvaret ikke kan sikre kritiske funksjoner som vannforsyning og strømanlegg. Dette er kjernen av kritikken fra riksrevisjonen (bildet) som Stortinget skal gå gjennom, skriver kronikkforfatteren. I tillegg til statsministeren, møter justis- og beredskapsminister Tor Mikkel Wara (Frp), tidligere justis-, beredskaps- og innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp), tidligere justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp), forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) og tidligere forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) i høringen. Foto: Hansen, Frode

Vi har et problem

MENINGER

I dagens høring i kontrollkomiteen på Stortinget bør regjeringen legge frem svært gode grunner for at sikkerheten ikke er bedre enn den er.

debatt
Publisert:

TORGEIR KNAG FYLKESNES, stortingsrepresentant og medlem av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité (SV)

En brennende lastebil foran utkjørselen til Stavanger politistasjon var en viktig årsak til at NOKAS-ranet kunne bli gjennomført i Stavanger 2004. Den stengte politifolk inne, og gjorde at utrykningen tok tid. I 2011 fikk en bil kjøre helt inntil regjeringskvartalet før den ble sprengt, og åtte personer ble drept.

Slike situasjoner viser vår sårbarhet når viktige funksjoner blir angrepet. Skal politi og forsvar klare å beskytte oss alle sammen i en terrorsituasjon, i en krig eller en oppskalering til krig så må de ha beskyttelse.

I dag er det overhengende fare for at politiet og forsvaret ikke kan sikre kritiske funksjoner som vannforsyning og strømanlegg med sikringsstyrker dersom en farlig situasjon skulle oppstå. Det gjør oss alle sårbare. Dette er noe av kjernen av kritikken i rapporten om objektsikring fra Riksrevisjonen som Stortinget skal gå gjennom.

Rapporten dokumenterer tre ulike, og alvorlige problemer i Norges beredskapsarbeid.

1. Politiet er ikke sikret

Det første problemet Riksrevisjonen avdekker er at politiet ikke har sikra seg sjøl godt nok. Det er heller ingen plan for når grunnsikringen av politiets egne bygg vil være på plass, om det vil ta fem, ti eller femten år. Og mens vi venter på en permanent løsning, har heller ikke politiet på plass midlertidige, kompenserende løsninger.

2. Forsvaret er heller ikke sikret

Dersom krig truer er det Forsvaret som skal sørge for at vi er trygge. Derfor er sikring av forsvarets sentrale funksjoner åpenbart viktig for vår alles sikkerhet. Men det andre problemet Riksrevisjonen dokumenterer er at Forsvaret heller ikke har sikra sine sentrale funksjoner godt nok. I motsetning til hos politiet så har Forsvaret i alle fall begynt å planlegge, men ikke lenger enn at man kun har oversikt over dagens sikkerhetsstatus ved 25 prosent (!) av byggene og eiendommene de vet trenger beskyttelse dersom faren truer. Og på samme måte som for politiet har heller ikke forsvaret på plass midlertidige løsninger mens vi venter på at den permanente sikringen er på plass.

3. Annen kritisk infrastruktur er ikke sikret

Det tredje problemet handler om arbeidet med å sikre den kritiske infrastrukturen i hele samfunnet vårt. Politiet og forsvaret har i oppgave å beskytte både sentrale sivile og militære funksjoner, som flyplasser, strømforsyning, matlager og vannkilder, fysisk med sikringsstyrker. Dette er funksjoner vi her helt avhengig av dersom vi blir angrepet, slik at selv om samfunnet blir truet så har vi et minimum av tilgang på mat, strøm, vann, helsetjenester og sikkerhet. Eierne av disse funksjonene må selv sørge for grunnsikring, for eksempel i form av gjerder og digitale sikringstiltak, men politi og forsvar har et særskilt ansvar for å bidra med styrker. Her har regjeringas arbeid blitt bedre siden i fjor, men det går svært langsomt, og det er langt fra godt nok. Dette får Riksrevisjonen til å si at det fortsatt er fare for at politiet og Heimevernet ikke vil være i stand til å sikre og beskytte samfunnets mest kritiske funksjoner ved bruk sikringsstyrker.

I dagens høring i kontrollkomiteen på Stortinget bør derfor regjeringen legge frem svært gode grunner for at sikkerheten ikke er bedre enn den er.

Det store spørsmålet alle stiller seg er: Hvorfor har det ikke skjedd mer?

I fjor vår behandlet nemlig Stortinget en kritisk rapport om samme tema. Der ble det dokumentert at det stod dårlig til med sikkerhetsarbeidet. Men regjeringen ga forsikringer om at alt var på bedringens vei. De lovte å jobbe med saken, prioritere den høyt.

Justisminister Per-Willy Amundsen skulle «følge arbeidet med objektsikkerhet tett, nettopp for å sikre at saksområdet gis nødvendig prioritet». Forsvarsminister Ine Marie Eriksen sa at hun «prioriterer dette arbeidet høyt også i den kommende tida».

Likevel ble ikke sikring av politiet, utover nytt beredskapssenter, prioritert i 2018-budsjettet. Faktisk var det null kroner til særskilte grunnsikringstiltak i politiet. I stedet dyttet Amundsen utgiftene ned i systemet og påla politiet å betale for sikringa over eget driftsbudsjett. Det er snakk om hundrevis av millioner i ekstra kostnader. Riksrevisjonen uttaler at det er usikkert hvordan politiet skal klare dette. Og i denne situasjonen er det ingen som vet når de kan være i mål. Regjeringen har rett og slett ikke prioritert dette; milliarder i skattelette til de rikeste har blitt prioritert foran grunnleggende sikkerhet for oss alle.

Like før stortingsvalget i fjor, innkalte statsminister Erna Solberg til pressekonferanse. Hun ville markere at regjeringen nå hadde «gjennomført og satt i gang» alle tiltakene som ble anbefalt av Gjørv-kommisjonen etter 22. juli. Statsministeren sa at «nå har vi altså alt på plass, og dette er en merkedag for oppfølgingen av 22. juli».

Den nye rapporten fra Riksrevisjonen tegner et helt annet, og mørkere bilde. Problemene Gjørv-kommisjonen satte så presise ord på, er fortsatt ikke løst.  Arbeidet med å gjennomføre det man har bestemt seg for er for dårlig. Det er fremdeles mangelfull evne til å koordinere seg og samhandle mellom politi og forsvar. De som skal beskytte oss og forsvare oss har ikke vist verken evne og vilje til å klargjøre ansvar, etablere mål og bestemme hvilke tiltak som må gjøres for å oppnå resultater.  Jobben er langt fra ferdig, og det er ikke satt inn midlertidige tiltak.

I møte med Riksrevisjonens to rapporter, har det vært vanskelig å forstå regjeringens respons.  I både partilederdebatten i Arendal nå i august, og i Dagsnytt Atten før sommerferien forsøkte statsministeren og justisministeren å dysse ned saken. Dette handlet ifølge dem kun om sikring av politiet og forsvarets egne bygninger.

Det er vanskelig å tolke det som noe annet enn villedning, siden alle som har lest rapporten skjønner at det også handler om sikring av kritisk infrastruktur, som strøm og vann, med sikringsstyrker. Hvorfor ville de ikke anerkjenne det? Har de ikke lest rapportene, eller er det et forsøk på å få dette til å se mindre omfattende ut?

Dette er noe av det regjeringen nå må svare på, når den kommer til kontrollkomiteen for å gi svar på hvordan det kunne skje at noen av de viktigste læringspunktene fra 22. juli ikke har blitt fulgt opp.

Vi kan uansett slå fast at vi har et problem.

Her kan du lese mer om