Foto: Roar Hagen

Miraklenes ventetid er ikke forbi

MENINGER

Den som venter på frelsen, betaler fjorten kroner i minuttet. Slik skaper man et økonomisk mirakel.

kommentar
Publisert:

Å ha en livstruende sykdom utløser sårbarhet og fortvilelse. Legenes nøkterne vurderinger av sannsynligheten for liv og død gir sjelden svar på frykten og desperasjonen som pasientene sliter med. Leger er ikke sjelesørgere, de har plikt til å uttale seg nøkternt og mest mulig vitenskapelig. Når kreften sprer seg eller nervecellene svikter og gjør at kroppen slutter å virke, er det sjelden nok trøst i skolemedisinens prognoser eller behandlingsløp.

SPESIAL: Norske predikanter selger helbredelse over telefon

Ansikt til ansikt med døden kan vi alle trenge noe å tro på. Noe som kan gi oss livet tilbake i et grenseoverskridende øyeblikk. Et mirakel om du vil. Et sånt som opphever legens dødsdom og gir oss livet tilbake.

Død og sykdom er en del av livet. Det setter oss på harde prøver, skyver oss til steder i oss selv vi ikke visste eksisterte. Det er de stundene vi trenger hverandre mest. Hvor vi tørster etter håp, etter lys, etter noe å holde fast i. Der virkeligheten ikke kan tilby det, forsøker vi å finne det andre steder.

Ingen skal bebreides for det. Historien er full av beinharde ateister som har levd livet med regnestav og et ateistisk grunnsyn, før de i møtet med dødsfrykten blir religiøse eller søker håp i det irrasjonelle. Det er dypt menneskelig, og kan være både lindrende og riktig når virkeligheten blir for drøy. Det er en form for selvoppholdelse ingen andre bør sette seg til doms over.

Heldigvis er Norge full av mennesker som er der for å trøste, lindre og skape håp når det egentlig er håpløst. De fleste av dem gjør det uten tanke på egen vinning. Idealismen og selvoppofrelsen mennesker byr på til de som trenger det er imponerende. Prester og menigheter er blant dem som kan tilby dette. Ingen skal dø alene, ingen skal heller behøve å være helt alene med sin livstruende sykdom. Tro og håp finnes for dem som vi ha det, selv om den ofte ikke er noe mer enn akkurat tro og håp.

Men der noen ser lidelse, usikkerhet og behov for medmenneskelighet, ser andre et marked. En mulighet til å gjøre desperasjon og dødsangst om til egen økonomisk vinning. De to «mirakelpredikantene» som VG Helg skriver om i dag, er blant dem.

Personlig kan jeg ikke tenke meg noe mer nedrig og utspekulert enn å la dødssyke mennesker vente i telefonkø mens dyre tellerskritt løper. Spesielt ikke når det gjøres i Jesu navn. Hvor i Bibelen de to selvutnevnte mirakelmennene har funnet teologisk støtte for dette skulle jeg gjerne visst.

Jeg utelukker ikke at bønn eller forbønn kan ha en lindrende effekt for mennesker som er redde for å dø. Jeg dømmer heller ingen som tror at Gud eller en annen guddommelighet sto bak de ble kvitt en sykdom. Å bli frisk fra noe man trodde man skulle dø av oppleves selvfølgelig som et mirakel. I ordets beste forstand.

Men å si at miraklene er til salgs, på dyre telefonlinjer, der virkningen av cellegift og annen medisinsk behandling mistenkeliggjøres, der det flettes inn utspekulerte selgertriks som at det er en sammenheng mellom antallet samtaler (det vil si innbetalte penger) og sannsynligheten for å bli frisk, det er å utnytte mennesker i en sårbar situasjon.

Kristne miljøer burde være de første til å ta et generaloppgjør med dette forkvaklede og perverterte misbruket at gudstro. En gudstro som for mange kan være både viktig og oppbyggelig i livets mest krevende situasjoner.

Alle står fritt til å søke støtte og trøst der de vil, også i det irrasjonelle. Men alle har også rett til å bli beskyttet mot kyniske mennesker som utnytter sorg og desperasjon til egen vinning.

I Bibelen kan vi lese om hvordan Jesus renser tempelet i Jerusalem for pengevekslere og handelsfolk og sier: «Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk? Men dere har gjort det til en røverhule.» (Markus 11,15-17)

Jeg lurer på hva han hadde sagt til mirakelpastorene etter å ha ventet tyve minutter på telefon til fjorten kroner minuttet?

Her kan du lese mer om