SLITER PÅ MENINGSMÅLINGENE: Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre. Foto: Håkon Mosvold Larsen, / NTB scanpix

Kommentar

Stakkars Støre

Det er mange som tenker på seg selv. Ikke så mange tenker på Arbeiderpartiet.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Om det ikke hadde vært såpass deprimerende for de involverte, kunne en dyktig regissør laget en morsom realityserie om Arbeiderpartiet nå.

les også

Ny krisemåling for Ap: Kraftig tilbake på VGs junimåling

Jeg ser for meg Ap-folk som står i kø for å hale og dra i Jonas Gahr Støre når han kommer på jobb om morgenen. - Trond får ikke lov å komme på den festen! - Trond skal på den festen! - Vi kan servere Munkholm! - Nei! Hadia får ikke tale!

les også

Aftenposten: Tajik holdt utenfor ledergruppe i julen

Det er vanskelig for Støre å lykkes. Samme hva han gjør, blir noen sure. Den ene dagen er han for veik, den andre dagen er han for streng. Så blir noen sykmeldt, og Trond Giske får et oppdrag i Trøndelag. Alt dette må Støre ta stilling til. Og sikkert hvor mange bonger folk skal ha.

Kronglete analyser om industrisamfunnets død, om sosialdemokratiets fall, høyrepopulismens vekst, alt sånt, sysler vi med for tiden. Det virker bortkastet her hjemme. Kanskje kan statsviterne, sosiologene og ekspert-kommentatorene bare ta sommerfeire.

les også

Krisemåling for Ap-Raymond i Oslo

For dette har Arbeiderpartiet klart helt selv. Når partiet går tilbake 3.5 prosent på den siste meningsmålingen Respons har fått utført for VG, er det selvgjort.

Ikke dermed sagt velgjort. Partiets interne stridigheter har vist seg å være en seig, lang prosess. Bakteppet er metoo, maktkamp og selvsagt også det dårlige stortingsvalget i 2017.

En fredsavtale burde for lengst vært fremforhandlet av Mr. Dialog selv. Når det tværer ut, ser det ut til å bero på at mange partifolk setter seg selv foran partiet. For det er ikke politiske motsetninger dette dreier seg om. Det handler om posisjonering og ulike nettverk som står mot hverandre.

les også

I asken etter Arbeiderpartiet ….

Slikt vekker ikke velgernes tillit. For er det noe vi misliker, så er det krangling. Og den politiker-typen vi absolutt ikke tror på, er opportunisten som kunne vært i hvilket som helst parti, bare han har makt.

Det kan hende Støre må velge side. Men det er også farefullt. Det blir fort Trond eller Jonas. Og mange kan bli dratt med i det fallet. Det kan rett og slett ende litt som på greske Santorini. Halvparten av den øyen forsvant i et vulkanutbrudd. Bare et stinkende, rykende krater sto igjen.

Det ville være synd. For Norge trenger Arbeiderpartiet. På den annen side er det jo det krateret vi drar på ferie til nå.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder