Tegning: Roar Hagen
Tegning: Roar Hagen

Støres skygge

MENINGER

Stadig flere spør om Ap-leder Jonas Gahr Støre kjenner partiet godt nok til å klare å løfte det igjen. Og ikke minst - om han lener seg på de riktige folkene.

kommentar
Publisert:

Ap-leder Jonas Gahr Støres nærmeste rådgiver er opprinnelig aktiv Venstre-mann. Thomas Boe Hornburg skriver taler og reiser ofte rundt i landet med Støre. Hornburg har bakgrunn fra næringslivet, er akademiker, og kom for to år siden rett fra jobben som kommentator i Aftenposten.

Da Støre ble valgt til ny Ap-leder i 2014, var det få i partiet som problematiserte hans bakgrunn. De aller fleste var begeistret. Samtidig tok de det for gitt at han, når han valgte medarbeidere, ville sørge for å dekke opp det han selv var svak på. Særlig når det gjaldt hans egen manglende erfaring med grunnleggende partiarbeid.

Haakon Lie og Einar Gerhardsen

Det er en utbredt oppfatning i partiet at Støre har sviktet i arbeidet med å bøte på sine egne mangler. Hornburg er for mange et symbol på dette. Ikke fordi han valgte Ap i godt voksen alder, akkurat som Støre gjorde - men fordi Hornburg ikke i tilstrekkelig grad kjenner partiet han skal tjene.

Selvsagt trenger Ap, som alle andre partier, mennesker som kommer utenfra, som ser både politikken og organisasjonen med et friskt blikk. Men den som skal rådgi partilederen, må også sørge for å forstå partikulturen og menneskene som bruker livet sitt der. Særlig når partilederen selv, som i Støres tilfelle, heller ikke har erfaring fra det trauste hverdagsarbeidet som gjøres i lokale partilag rundt om i landet.

Partiorganisasjonen har alltid vært mektig i Ap. Mye mer enn i andre partier. Lokallagene er grunnstammen. Det fortelles at tidligere tiders partisekretær Haakon Lie og Ap-leder Einar Gerhardsen kjente navnet på lederen for hvert eneste partilag i hele Norge. De to bygget partiet, og partiet bygget dem.

Et dekkende bilde

Hornburg, på sin side, vil ikke engang fortelle hvilket lokallag han er medlem i, eller om han går på møter der. Eller om han kanskje bare er medlem av partiet sentralt. Gjennom hele gårsdagen forsøkte jeg gjennom tekstmeldinger å få svar fra ham. Til slutt måtte jeg spørre ham om han virkelig er Ap-medlem. Da kom endelig svaret - «Jeg er selvfølgelig medlem av partiet». Men da jeg fulgte opp med å spørre hvilket lokallag, og om han har vært på noen møter der, ble det igjen taust.

Jeg mener det er relevant i hvilken grad Støres nærmeste medarbeidere har kontakt med partiorganisasjonen. Det holder ikke bare å reise rundt sammen med partilederen. Naturlig nok blir Støre møtt annerledes enn det mer «vanlige» partimedlemmer blir. Det er viktig for en leder å fange opp det som rører seg. Han kan ikke stole på at alle er like direkte og kritiske i møte med ham.

Partilederen må sørge for å ha folk som kan gi ham et dekkende bilde av hva som skjer der ute. Og han trenger hjelp til å forstå spillet. Hvem posisjonerer seg, hvem bygger nettverk. Særlig nå, når Trond Giske åpenbart utfordrer dagens ledelse, er det avgjørende for Støre å ha gode folk som kjenner hver krik og krok i partiet.

Motløshet

Det mangler Støre i stor grad. Andre av rådgiverne hans er unge, med varierende grad av erfaring fra partiarbeid - og fra maktkamp. Noen av dem har bakgrunn fra AUF-kretsen rundt Trond Giske. Det er en utbredt bekymring blant mange Ap-folk at Støre ikke får brede nok innspill fra partiorganisasjonen. Det er Støre selv som må ta ansvaret for bredden.

Ett ord preger Aps indre liv mer enn noe annet akkurat nå: Motløshet. Ansatte og representanter i partiets gruppe på Stortinget har vonde dager. Mange møter opp akkurat så mye som de må - ikke noe mer. Rundt om i landet er Ap-medlemmer både fortvilet og forvirret over situasjonen partiet befinner seg i. Meningsmålingene er elendige. Ap står i fare for å tape storbyer de vant i forrige valg, som Oslo og Bergen. Og i selve utstillingsviduet for Aps styringsdyktighet, Trondheim, faller alt fra hverandre. Partiet i byen er herjet av korrupsjonsanklager og kameraderi.

I det nye sammenslåtte fylkespartiet av tidligere Sør- og Nord-Trøndelag er det krise. Mange unge talentfulle Ap-politikere har gjort det klart at de ikke tar gjenvalg. Partiet er i ferd med å miste generasjonene som skulle ha preget fremtiden.

Uklok eller illojal?

Toppledelsen i partiet er splittet. Partisekretær Kjersti Stenseng falt etter manges syn Støre i ryggen da hun omfavnet Trond Giske under Trøndelag Aps årsmøte nylig. Hun berømmet Giske for hans «klokskap», og bedyret at partiet trenger ham og hans erfaring. Dette skjedde kort tid etter at Giske måtte trekke seg som nestleder fordi han hadde brutt Aps retningslinjer for anstendig oppførsel.

Lest i beste mening kan Stensengs uttalelser karakteriseres som ukloke. Hennes kritikere bruker ord som illojal om det som skjedde i Trøndelag. De er overrasket over at Støre har latt det gå, uten å tydelig markere at det er uakseptabelt av en partisekretær å oppføre seg på den måten.

Selv mange av dem som heiet frem Jonas Gahr Støre som ny Ap-leder er nå skuffet over ham. De mener han er for svak, at han ikke har klart å løse konfliktene som herjer partiet - og at han ikke innser alvoret i situasjonen. I vinter hadde han fortsatt styrke og autoritet til å rydde opp. Nå spør mange seg om det er for sent.

I enkelte Ap-kretser har folk begynt å hviske om at Jens Stoltenberg må komme tilbake og redde partiet. At noen i det hele tatt tenker den tanken, forteller det meste om hvor dyp krisen i Ap er.

Her kan du lese mer om