VM: – Sesongens desiderte høydepunkt var et løp hvor ingen av deltakerne vant distansen - Sverre Lunde Pedersens kamp for å bli allround-mester, skriver kronikkforfatterne.
VM: – Sesongens desiderte høydepunkt var et løp hvor ingen av deltakerne vant distansen - Sverre Lunde Pedersens kamp for å bli allround-mester, skriver kronikkforfatterne. Foto: Leo Vogelzang VOF

«Å fjerne allround på skøyter er som å endre reglene i fotball for å legge opp til flere mål.»

MENINGER

Vi vil advare mot forslaget om at allround-VM bare skal arrangeres annethvert år.

debatt
Publisert:

IVER ØRSTAVIK, filosof og skøyteentusiast
ARVE HJELSETH, sosiolog og skøyteentusiast
NILS LID HJORT, professor, UiO og skøyteentuisast

Norges skøyteforbund vil ifølge NRK ha med seg et forslag til ISU-kongressen i Sevilla i juni, om at allround-VM bare skal arrangeres annethvert år. Mesterskapet skal alternere med VM enkeltdistanser, i stedet for å være et årlig høydepunkt, slik det har vært i 125 år.

Vi vil advare mot å fatte et slikt vedtak, og tror det bunner i en misforstått oppfatning av hva publikum ønsker, og hva som gjør en idrettskonkurranse attraktiv. Om det er behov for å redusere antall mesterskap, er VM allround sannsynligvis det dårligste stedet å starte.

Hurtigløp på skøyter har hatt sine utfordringer de siste tiårene, ikke minst i Norge. Løsningen har vært den samme som i en rekke andre idretter: lag nye konkurranseformer som kan gi mer action og dramatikk, og organiser dem på måter som kan fenge selv et utrenet blikk. Det har ført til større vekt på sprint, korte distanser, og fellesstart som en egen øvelse

Mengden av øvelser og distanser hvor man kan vinne mesterskap har dermed økt dramatisk. Det er behov for en «opprydding» i mesterskapsstrukturen, hevder skøyteforbundet. Fordi skøyter har innført en rekke nye mesterskapsøvelser, må altså noen av de gamle fjernes. Det er en merkelig logikk, omtrent som om langrennssporten så seg nødt til å skrote femmil fordi sprint ble etablert. Eller som om fotballen skulle droppe de første nitti minuttene etter at straffekonkurransen ble innført for å avgjøre uavgjorte cupkamper. Straffekonkurranser er jo langt mer spektakulære.

Allround-formatet fascinerer ved å skape et mer subtilt drama som vår tids medie- og TV-ideologi ikke vil se eller anerkjenne. Det er Rolf Falk-Larssens heroiske, men til slutt mislykkede kamp for å holde seg innenfor marginen på drøyt seks sekunder bak Thomas Gustafson i samløp under EM på Bislett i 1982 på den avsluttende titusenmeteren, eller det gjelder å gå på en bestemt tid i forhold til en løper i et tidligere (eller senere) par. Det er sekunder, tall og regneferdigheter.

Skøytesportens allround-format har en egen logikk, som ikke blir mindre verdt av at andre idretter har andre logikker. All idrett må ikke smis over samme lest, selv om TV-selskapene gjerne vil ha idrettsforbundene til å tro det. Fotball er for eksempel et godt stykke unna å være en optimal idrett sett fra et TV-perspektiv, med få pauser, lite plass til reklame, og som regel få mål. Fotball er likevel verdens suverent mest populære idrett. Den har en kvalitativ dynamikk som handler om mer enn bare målene. Det samme gjelder for skøytesportens allround-konkurranser. De handler om langt mer enn bare den enkelte duell og distanse.

Fotballens aura skyldes i stor grad dens historie. Den er knyttet til lokalsamfunn og nasjoner og til ulike taktiske og estetiske modeller og forbilder. Allround-VM på skøyter er et mesterskap med omtrent like lang historie, og har sin egen fascinasjonskraft som den mest krevende og sofistikerte variant av skøyteløp. Denne historien er ikke irrelevant, for den er ikke adskilt fra samtiden. Historien er ikke det som skjedde før, men en dimensjon ved hvordan vi oppfatter det som foregår nå.

Da Nils van der Pol vant 10 000 meter i siste vinters allround-VM var han ikke bare en spesielt dyktig løper som tilfeldigvis kommer fra Sverige. Han trådte inn i rekken av svenske storløpere fra Ivar og

Jonny Nilsson via Göran Claesson til Thomas Gustafson. Han vakte svensk skøytesport til live igjen.

Tilsvarende har målestokken for om norsk skøytesport har reist seg aldri vært en heldig seier i et mesterskap på en enkeltdistanse. Det har vært om vi igjen får en sammenlagtmester i allround-VM. Ingen som fulgte det nervepirrende dramaet i Amsterdam sist vinter var opptatt av om Sverre Lunde Pedersen fra Bergen, Norge, ville vinne distanser. Han falt fra sammenlagtseieren etter å ha holdt den i sin hule hånd! Om han hadde vunnet, ville han vært den første fra Norge siden Johann Olav Koss for 24 år siden som maktet dette. Allround-VM er målestokken, intet annet.

Allround tar ikke noe vekk fra enkeltdistansene som inngår i konkurransen. Å vinne hver enkelt distanse er fremdeles gjevt, og best mulig tid i hvert enkelt løp er helt avgjørende. I enkeltdistanseløp synker interessen jo større avstand løperen har til en topplassering. I allroundmesterskap inngår imidlertid hvert løp og hver løper i to konkurranser samtidig, og løpere som ligger langt nede i den ene konkurransen kan være toppkandidater i den andre.

Få andre idretter har denne dimensjonen. Den bidrar vesentlig til å gi skøytesporten dens egenart. Utvanner man egenarten til en idrettsgren, fjerner man grunnlaget for at nettopp denne idrettsgrenen skal være spesielt interessant å følge. Å fjerne allround er som å endre reglene i fotball for å legge opp til flere mål, kvitte seg med dødtiden på midtbanen, og likne mest mulig på håndball. Å holde allround-VM bare hvert annet år, er som å feire 17. mai hvert annet år.

Her kan du lese mer om