Kommentar

Den rekorddyre strømmen

Tenk at nordmenn som bader i vannkraft får så høy strømregning. Og det på grunn av EUs miljøsatsning.

Roald Amundsen sov med åpent vindu året rundt. Han skulle herdes. Moren var bekymret for den lille gutten som lå og skalv.

Men det hjalp. På turen mot Sydpolen var det vårlig den dagen det var 37 minusgrader. Mer enn 60 minus var kaldt.

Da var det godt å ha iniutthabitt og primus i teltet. Nordmenn vet bedre enn de fleste hvor avhengig vi er av oppvarming. Som nå i januar, når den isnende vinden lager istapper under nesa og minusgradene trekker kølapp.

Heldigvis har vi den billigste strømmen i Europa. Det skulle bare mangle, med all den vannkraften og alle kuldegradene vi må utstå.

les også

Kuldesjokk i Kautokeino

Selv om prisen er relativt lav, er det dyrt også for oss nå. Strømprisene har ikke vært høyere siden mai 2011. Årsaken er kulda, høyt forbruk, dyrt kull og litt lite vann i kraftmagasinene. Samt en mer ukjent faktor: Økt pris på utslipp av CO2 i EU.

Vi har hatt CO2-kvotene i årevis. Men prisen var umerkelig lav etter finanskrisen. I 2017 begynte den å stige etter politiske grep i EU. Frps daværende energimister Tord Lien, energibransjen og miljøorganisasjonene dro sammen til EU for å lobbe for høyere kvotepriser.

Og det fikk de. I 2019 er prisen på CO2 himmelhøy og norsk vannkraft gull verdt.

les også

Norske strømpriser utjevnes med de dyrere strømprisene i Europa: - En villet utvikling

En bieffekt er at norske strømkunder også må punge ut. I dag betaler du 19 øre per kilowattime i CO2-avgift av en totalpris på ca 50 øre. Til sammenligning utgjorde CO2-prisen bare 4 øre per kilowattime før prisen begynte å øke i 2017.

Årsaken til at vi betaler CO2-avgift på vår rene kraft er at vi importerer kraft via kabler fra utlandet. På milde vinterdager klarer vi oss med vann-, vind- og kjernekraft. Men ellers må vi kjøpe dyr gass- eller kullkraft.

Den norske kraftprisen settes etter prisen på den siste kilowattimen vi trenger for å få det til å gå rundt, ofte kullkraft. Og for tiden må en kullkraftprodusent ha rundt 50 øre/kWt for å produsere.

Norske vannkraftprodusenter vil ikke selge strømmen billigere om de ikke må. Alt handler om timing for dem. De holder igjen vannet og selger når det er dyrt nok, samtidig som de må unngå at det renner over i magasinene.

les også

Folk flest må regne med dyrere strøm

Strømmen går alltid dit prisen er høyest. Det at vi har et fritt kraftmarked med kabler til utlandet fører til at vi tjener fett på strømmen. Men også til at vi importerer europeiske fossilkraft med stadig høyere CO2-pris.

Det er vanskelig å komme utenom dette. Det hjelper ingenting å melde Norge ut av EØS. Og ingen vil strupe kablene, som vi har hatt siden 1960-tallet, vedtatt av norske politikere. De finansierer seg selv og overskuddet går tilbake til folk flest fordi det er det offentlige som eier dem.

Men det er et poeng at kraftprisen vil bli litt høyere om vi bygger flere kabler til utlandet. Stortinget inngikk i fjor et slags kompromiss mot nye utenlandskabler.

les også

: - En villet utvikling

Det som er bra med kabler er, i tillegg til enorme inntekter for Norge, at vi kan utveksle kraft med andre land når de har for mye eller lite. Dette fører til mindre rasering av natur og er en forutsetning for fornybar-kraft som ikke kan lagres.

Så langt har utenlandskablene gitt nordmenn billigere strøm, ifølge NVEs utregning. Når det blåser mye i Danmark og Tyskland importerer Norge gratis kraft. Samtidig slipper vi å bygge ut dyr kjernekraft, kull- og gasskraft her hjemme som reservekapasitet i tørrår. Vi slipper å ha ubenyttet produksjonskapasitet stående å vente på kulda.

Det er også bra at CO2-prisen går opp. Dette er det viktigste miljøtiltaket i EU og Norge. Endelig begynner det å virke. Det skal koste å forurense. Det kommer til å bli enda dyrere fremover.

les også

Tysk regjeringsutvalg anbefaler å stenge kullkraftverk innen 2038

Dette går for øvrig ikke ut over norsk kraftkrevende industri, som har CO2-kompensasjon og dessuten nesten ingen el-avgift. Folk flest derimot, må betale. Og det virker ikke logisk med CO2-pris på vannkraft. Men så er det altså slik at vi importer fossilkraft og at den skitne kraften setter den norske prisen. Det som får prisen ned, er å lage mer fornybar energi.

Nesten ingen vil tilbake til tiden før 1990, da politikerne på Stortinget bestemte strømprisen, uavhengig av hvor mye vann det var i magasinene. Dette planøkonomiske systemet førte til mye mer sløsing. Mer vann gikk rett på sjøen. Hvert fylke, som hadde leveringsplikt, måtte bygge ut mer natur enn de egentlig trengte.

les også

Strømpriser rett til værs – og verre skal det bli

Det er lett å forstå at folk flest er oppgitt over dyr strøm. Og at norske politikere sitter musestille. Et strømsjokk er nok til å felle en energiminister.

Men å rette sinnet mot eksisterende utenlandskabler og EU hjelper ikke.

Er det noen hovedmistenkte i denne saken, så er det norske politikere. Jeg mener de har gjort mye riktig med vannkraften vår. Men det er også de som har satt opp el-avgiften med 60 prosent de siste ti årene.

Når du betaler en krone for kilowattimen er nesten halvparten avgifter til den norske stat. El-avgiften går det an å sette ned, særlig nå som CO2-avgiften strømmer inn i statskassen.

Men det er klart det er enklest at Brussel får skylden.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder