I VITNEBOKSEN: Eirik Jensen spørres ut om pengebruk i ankesaken i lagmannsretten.
I VITNEBOKSEN: Eirik Jensen spørres ut om pengebruk i ankesaken i lagmannsretten. Foto: Helge Mikalsen

Jensens svarte penger

MENINGER

BORGARTING LAGMANNSRETT (VG) Når pengene renner inn fra en ukjent kilde, da har du et problem. Særlig når du er politi.

kommentar
Publisert: Oppdatert: 11.10.18 20:36

Pengene var tema for tredje dag av utspørringen av ekspolitimannen Eirik Jensen, som står i sitt livs kamp for å renvaske seg fra tingrettsdommen på 21 års fengsel for korrupsjon- og narkotikasmugling.

Og for å ta et tilfeldig år, 2005. En dag i januar det året satte han inn 20 000 kroner i en bank på Økern. Og slik fortsatte det gjennom året. Han satte inn 4750 kroner, 19 000 kroner, 30 000 også videre. Elleve innskudd. Til sammen 140 000 kroner.

Dette var penger som kom på toppen av politilønnen.

Det gjør inntrykk å høre om alle innskuddene som ramses opp. De fleste av oss er vant til å se det minke på kontoen frem mot lønningsdag. Den som kan sette inn en månedslønn ekstra mange ganger i året, har det romslig.

Og Jensen gjentok innskuddene, år etter år. I tingrettsdommen heter det at «pengestrømmen ser ut til å ha stoppet helt opp i det samme Cappelen ble arrestert».

Aktoratet mener det er snakk om narkopenger fra Cappelen. Jensen mener ekstrainntektene kom fra arv, salg av valper, blikkbiler, biler, motorsykler, inntekter fra dykking helt tilbake til 1970-tallet og mer.

Han sier han sparte disse pengene og la dem på kistebunnen. Det var både praktisk og sikkerhetsmessig lurt å ha kontanter.

Og er forståelig at man vil ha kontanter, selv om man kunne få 10 prosent rente på bankinnskudd i perioden, som aktor Jan Egil Presthus klarte å snike inn i et av sine etter hvert ganske så spissede spørsmål.

Men Jensen gjorde det motsatte. Han kvittet seg med kontantene ved å sette dem inn i banken. Beholdningen på kistebunnen hjemme må etter hvert ha krympet. Det er grenser for hvor lenge noen titusen i inntekt fra dykking fra 1970-tallet rekker når man setter inn flere hundre tusen i året.

Men av en eller annen grunn gikk det likevel ikke tomt. For helt frem til 2014 satte Jensen inn penger på kontoen sin, igjen og igjen.

Hvor kommer påfyllet fra? Jensen kan forklare noen få år med innskudd med inntekter som arv og annet. Men etter hvert er de pengene brukt opp. Da må andre inntekter forklare saken. Jensen har i ankesaken funnet frem til noen flere båter og et forsikringsoppgjør.

Men han sliter likevel med troverdigheten. For her er det mye rart. Jensen oppga aldri pengene til skattemyndighetene. Han kaller seg nøysom, men hadde bruk for mye mer penger enn vanlig lønn. Han leide inn arbeidsfolk svart og han kjørte rundt fra bank til bank for å sette inn penger med få minutters mellomrom.

Jensen innrømmer at det nok var svart, at han ikke tenkte så nøye over det, og at det var praktisk å sette inn penger slik. Han innrømmer også at han fikk penger av Cappelen. Men at det var et lån.

- Jeg er en gjerrigknark, sa Jensen. Som i toppåret 2009 satte inn 231 000 kroner ekstra på lønnskontoen. Politilønna strakk ikke til.

Her kan du lese mer om