HVA TROR DU PÅ, HAREIDE? – Fremfor å ha en kunstig motstand mot et karikert Frp, bør KrF i sitt veivalg diskutere hva slags samfunnsstruktur de egentlig tror på, mener kronikkforfatteren. Foto: Frode Hansen

Debatt

Et veivalg for et varmere samfunn?

Det påstås at noen partier har annenrangs verdier. Jeg tilhører visstnok et slikt parti. Jeg er skuffet over slike påstander. Knut Arild Hareide svartmaler vårt verdisyn.

KETIL SOLVIK-OLSEN, nestleder i Fremskrittspartiet

Et varmere samfunn med plass til alle. Jeg kan skrive under fullt og helt. Jeg ønsker et inkluderende, velfungerende, varmt og omsorgsfullt samfunn. Et samfunn hvor hver av oss er verdifulle slik vi er, som stimulerer til kreativitet, gründerskap, verdiskaping og ivaretakelse av skaperverket. Og vet du hva – jeg tror dette egentlig gjelder de aller fleste av oss her i vårt hjørne av verden. La oss ikke forsøke å plassere hverandre i båser – det skaper en helt unødvendig polarisering av den politiske debatten.

Ketil Solvik-Olsen Foto: NTB Scanpix

Men vi er nok uenige om hvordan vi skal få til dette samfunnet. Vi tror ulikt om hva som stimulerer mennesket til å yte, til å dele, til å ta initiativ, til å ta risiko. Vi tror ulikt om insentiver, om hvordan næringslivet utvikler seg og om iboende ansvarsfølelse, endringsvilje og latskap i enkeltmennesket. Derfor samler vi oss om ulike løsninger på våre felles utfordringer. Det betyr ikke at noen ønsker varme samfunn mens andre ønsker kalde. Men det betyr at vi har ulike veier til målet.

les også

KrF-Hareide svarer sin egen nestleder: – For meg er dette et verdivalg.

Likevel har vi de siste ukene fått høre at det nettopp er slik. At noen partier angivelig ønsker et kaldere samfunn. At noen partier har annenrangs verdier. Jeg tilhører visstnok et slikt parti. Jeg er skuffet over påstandene, fordi Knut Arild Hareide tegner et sort/hvit bilde av problemstillingene. Spesielt tydelig blir det når han omtaler sitt alternativ som en sentrumsbasert regjering. Alle vet at SV/Ap ikke er sentrumsparti. Hans valg er ikke litt Erna og litt Jonas. Hans valg er en rødgrønn regjering hvor Rødt/MDG fort kan få en avgjørende rolle.

Når Hareide skal overbevise sine partifeller om at de tilhører venstresiden, så fremstiller han primært «verdispørsmål» som uoverstigelige hindre i samarbeidet med Frp. For meg er det som om de siste fem år av norsk politikk er visket ut. Jeg kan huske vi satt i Nydalen i 2013 og diskutert mange av utfordringene Hareide nå viser til. Vi fant løsninger. Faktisk var kompromissene så gode at Hareide selv mente KrF kunne sitte i regjering med Frp. Gjennom de siste fem årene har vi jobbet videre. Vi har løst utfordringer den rødgrønne regjeringen skjøv foran seg. Vi har erfart at vi får bedre resultater når vi snakker med hverandre i stedet for om hverandre. Etter valgnederlaget i 2017 var Hareides ankepunkt ikke at de politiske seirene uteble, men at KrF ikke klarte selge alle sine seire godt nok. Slikt er lettere å gjøre når man sitter i regjering, var analysen. Og han ble invitert med nok en gang.

Men nå vil Hareide snakke om, ikke med, Frp. Og han svartmaler vårt verdisyn. 

Jeg har møtt Hareide i noen bedehus, utenom valgkamp. Vi tror på den samme Gud. Vi tror på Jesus som veien til frelse. Jeg har partivenner som er prester, predikanter, misjonærer. Men nå får de høre at de har et dårlig verdisyn. Hareide sier det for å forsvare sin kursendring. I kjølvannet står mennesker som føler seg verdimessig degradert. 

les også

Hareides nestleder: – KrF bør gå til Solberg

Jeg har mange partivenner som ble engasjert i Frp fordi de ønsket et varmere samfunn. Partivenner som ble engasjert fordi eldreomsorgen sviktet i hjemkommunen. Folk som vil gi livshjelp slik at man kan leve hele livet. Folk som så familiemedlemmer slite med helsen mens sykehuskøene vokse. Personer som så sine nærmeste gå til grunne mens hjelp til avrusing var en byråkratisk og omstendelig prosess hvor hjelpen kom for sent og varte for kort tid. I regjering har vi styrket arbeidet nettopp innen rus og psykiatri. Vi har redusert sykehuskøene og styrket utbyggingen av eldreomsorgen. Fordi vi vil ha et varmere og mer inkluderende samfunn også for de som opplever utfordringer. Aktiv livshjelp kan vi kalle det. Det ligger dypt i ryggraden i Frps partikultur.

Jeg har bidratt til å bygge skole på Jamaica. Reist for egen regning og bidratt fysisk til at veggene reiste seg. Jeg har hatt «adoptivbarn» i Somalia. Fordi jeg tror på å hjelpe hverandre til en bedre fremtid og fordi jeg tror på personlig ansvar for å nå slike mål. Jeg tror vi får det bedre dersom våre naboer får det bedre. Men jeg er likevel skeptisk til en del av bistanden som gis. Ikke fordi jeg har «dårlige verdier», men fordi jeg tviler på at bistandstiltakene er særlig nyttige. Dette har ingenting med manglende nestekjærlighet å gjøre – det handler om at vi tror på andre løsninger for å hjelpe u-land til å komme seg på bena og bli økonomisk selvstendige.

les også

Hanne Skartveit: Hareide – rå og undervurdert

Fremfor å ha en kunstig motstand mot et karikert Frp, bør KrF i sitt veivalg diskutere hva slags samfunnsstruktur de egentlig tror på. Det KrF jeg kjenner har vektlagt familie og sivilsamfunnet som et fundament i sitt samfunnssyn, akkurat som Frp. Venstresiden har i større grad hatt statens og systemet som utgangspunkt. Organisasjoner og stiftelser som Evangeliesenteret, Kirkens SOS, Marita-stiftelsen, Kirkens Bymisjon og flere, gjør en uvurderlig innsats. Men jeg husker mang en samtale med KrFere på Stortinget i frustrasjon over hvordan den rødgrønne regjering stakk kjepper i hjulene for slike organisasjoner. Mange av oss husker fortsatt godt 1. mai-parolene i 2014, hvor det var spesielt KrFs seire i Nydalen-erklæringen som fikk gjennomgå. Jeg husker runder i NRK Debatten hvor møtet mellom Aps kvinnenettverk og KrFs standpunkt markerte de hardeste frontene. KrF bør også spørre seg hvordan de skal møte «boikott Israel»-aktivistene på venstresiden.

Folkene jeg treffer på kristne møter vektlegger frihet, ansvarsfølelse og samfunnsdeltakelse veldig sterk. De ønsker å bidra til en bedre verden, spesielt for de svake. Men det betyr ikke at en større stat automatisk er løsningen. I stedet ser de etter partier som behandler dem som individer og vektlegger personlig ansvar, og som legger til rette for at de bedre kan bidra i samfunnet rundt seg. De ønsker frihet til selv å forme familien og gjøre egne prioriteringer, og et storsamfunn som beskytter og tilrettelegger. Valgfrihet handler om å være herre i eget hus og eget liv, ikke om motstand mot fellesskap. Men det er sterk motstand mot å ende opp som et tannhjul i statens system.

KrF går gjennom en viktig prosess. Jeg ønsker dere lykke til.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder