SKUFFET: – En «meg mot verden», eller «oss mot verden»-tankegang gjennomsyret Jordan Petersons show i Oslo konserthus, skriver kronikkforfatteren. Foto: Håkon F. Høydal

Debatt

Jordan Petersons usensurerte nattetanker

Psykologen Jordan Peterson presenterte knapt en eneste positiv, stimulerende, undrende eller dyp tanke, og ingenting av det mange av oss har satt pris på ved ham.

Publisert:

JØRG ARNE JØRGENSEN, religionshistoriker og lærer

Tirsdag kveld kom omsider den kanadiske professoren Jordan Peterson til Norge. Turneen hans er basert på selvhjelpsboka «12 Rules for Life», og vi som var der ble forespeilt et foredrag om «hvordan du kan overvinne livets største hindringer, forbedre deg selv, religionspsykologi, mytologi og nye mer».

Men vi fikk noe ganske annet. Han begynte med å fortelle hvordan han natten før hadde våknet av et mareritt, for så å sette seg til å skrive et utkast til en lang tekst, som han nå ville lese opp. Mange vet av egen erfaring hvor dyster verden virker når man ligger søvnløs om natten, men få har tilgang en scene hvor dette kan leses opp foran halvannet tusen mennesker som et verdensbilde.

Jørg Arne Jørgensen. Foto: Jonas Haarr Friestad

les også

Jordan Peterson: Farlig folkeforfører eller fornuftens stemme?

Det var bokstavelig talt uredigerte nattetanker. Den siden av Peterson jeg og mange med meg har vært mest bekymret for, den aggressivt uforsonlige kulturkrigeren – som tross alt ikke har vært sentral verken i selvhjelpsboken eller i de lange youtube-forelesningsrekkene – var her enerådende. Et destillat av de mest problematiske sidene ved ham. Knapt en eneste positiv, stimulerende, undrende eller dyp tanke. Ingenting av det mange av oss har satt pris på tidligere.

Saklig kritikk mot ideologisk «tredjebølge-feminisme» er greit, likeså forsvar for menn og en sunn mannsrolle i en tid da mange menn faller utenfor. Men ikke på denne måten. Han berørte en rekke betente temaer på en enda mer tydelig «jeg alene vite»-måte, tok formelig sats i hver setning for å få frem forakten for alle som ikke har skjønt det. Han presenterte en forfallsfortelling om verden, der forfallet skyldes samfunnets hat mot og manglende anerkjennelse av mannlighet. Men ingen løsning. Ikke noe om å begynne med seg selv. Ingenting konstruktivt.

Denne gang også mediekritikk, men utelukkende selvsentrert; journalistene er vrange, New York Times ville ikke sette boka hans på topp av bestselgerlistene. Lite kledelig syting fra en suksessrik mangemillionær med utsolgte hus over hele verden. Videre ble hele universitetsfagtradisjoner krast avfeid. En «meg mot verden», eller «oss mot verden»-tankegang gjennomsyret showet.

les også

Omstridt psykolog: – Bare kvinnene selv kan stoppe de tyranniske kvinnene

Dette er vel å merke basert på tirsdagens opptreden, som var unik for Norge, siden store deler var ren opplesning av teksten skrevet natten før. Vert Dave Rubin utbrøt da også et slags «Wow! Dere fikk noe helt spesielt i kveld!» Kan man skylde på en mann i ubalanse etter langvarig, knallhardt arbeidspress og søvnmangel? Han har vært åpen om hvordan han har slitt med depresjon, kan det ha vært noe slikt som slo inn denne natten?

I alle tilfeller tyder det på at Peterson ikke har taklet sin enorme suksess på en god måte. Det handler delvis om den naturlige tendensen til å bli høy på seg selv og sine ideer i en slik situasjon der man kveld etter kveld står foran fulle hus. Men det virker også som det er noe mørkere der. Som jeg skrev i kronikken på tirsdag, er det en vanskelig balansegang mellom å adressere ressentimentet og forsterke det.

I Oslo konserthus tippet det over på feil side. Fra å være en interessant og åpen høyttenker, som maner til sindighet og personlig ansvar, ga han inntrykk av å surfe på en mer mørk bølge. Den åpenheten overfor det kollektive ubevisste som har vært hans styrke, kan fort vende seg til noe mer skjebnesvangert. Jeg tror Jung ville vært betenkt over den dynamikken Peterson har viklet seg inn i. En slags mørk mannlighet rører på seg over den vestlige verden. Og han gjorde ingenting for å vende den til noe positivt, slik han gjør i selvhjelpsboken og i en rekke foredrag før.

les også

Jordan Peterson: Mener feminisme er veien til et totalitært samfunn

Når det er sagt, så var det en gemyttlig stemning i salen. Applaus, som seg hør og bør, men ingen vekkelsesstemning. Jeg både håper tror at det overveiende mannlige publikum forholder seg kritisk og ikke ser ham som en ufeilbarlig profet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder