INTEGRERING: – Vi skal hverken svartmale eller skjønnmale. Vi skal løfte opp det som går bra, og ta tak i de reelle utfordringene, skriver statsråd Jan Tore Sanner, her under et besøk i en mottaksklasse i Asker kommune tidligere i måneden.

INTEGRERING: – Vi skal hverken svartmale eller skjønnmale. Vi skal løfte opp det som går bra, og ta tak i de reelle utfordringene, skriver statsråd Jan Tore Sanner, her under et besøk i en mottaksklasse i Asker kommune tidligere i måneden. Foto: Tore Kristiansen

Debatt

Regjeringen med ny integrerings-strategi: Én krone investert, er fire igjen

Manglende utdanning og dårlige norskkunnskaper er blant hovedårsakene til at mange innvandrere ikke er i jobb, og deltar i små og store fellesskap i samfunnet vårt. Derfor er et hovedgrep i integreringsløftet vi nå gjennomfører å investere mer i utdanning og kvalifisering for flyktninger.

JAN TORE SANNER, kunnskaps- og integreringsminister

I dag møtte jeg Radwan Baki i snekkerverkstedet på Hellerud videregående skole. Han har alltid likt å bruke hendene. Som barn snekret han små lekehus der han bodde i Kobani i Syria. Det ble tidlig klart at han både er kreativ og flink til å finne praktiske løsninger. I dag er Baki 27 år og har kommet til Norge som flyktning. Han er fortsatt flink med hendene. Spørsmålet er hva han skal bruke dem til. 

Vi skal hverken svartmale eller skjønnmale. Vi skal løfte opp det som går bra, og ta tak i de reelle utfordringene. Det som er et reelt problem er at for mange innvandrere ikke jobber og forsørger seg selv. Sammenlignet med befolkningen for øvrig, har flyktninger lite utdanning og flere er arbeidsledige eller deltidsansatte. De har en lavere jobbsikkerhet, og de opplever i større grad å bli diskriminert i arbeidslivet. Dette er utfordringer vi må ta tak i. 

les også

Regjeringen tar grep for integrering: Færre flyktninger til innvandringstette områder

Målet med integreringsstrategien regjeringen la frem i dag, er å få flere ut i arbeid og at flere skal delta i små og store felleskap i samfunnet vårt. Det er ikke første gang du hører det fra en politiker. Vi har vært flinke til å snakke om problemet, men i mindre grad hatt gode løsninger. Nå tar vi tak og legger frem løsninger som vi vet virker. 

I dag vet vi at en hovedårsak til at innvandrere ikke er i jobb, er at mange mangler den formelle kompetansen som det norske arbeidslivet etterspør. Om lag 70 prosent av flyktningene som kom til Norge i 2015 og 2016 hadde ingen utdanning eller kun grunnskole. 

Mange flyktninger som kommer inn i introduksjonsprogrammet, får prøve seg i en ufaglært jobb, for eksempel i butikk.  

Nylig leste jeg om 53 år gamle Hesham Almassri fra Homs i Syria, som lærer norsk mens han jobber i frukt- og grøntavdelingen på Kiwi Reinsvoll. I hjemlandet drev han tre grønnsakforretninger. 

Akkurat som oss andre, er innvandrere forskjellige. Flyktninger kommer også med ulike forutsetninger, ressurser og kompetanse i bagasjen.

les også

Ingen multikulturalisme i Norge

For Almassri passer det bra å jobbe på Kiwi nå i begynnelsen, og om noen år driver han kanskje sin egen Kiwi-butikk? For Radwan Baki på Hellerud videregående skole er målet å bli snekker, og hans kompetanse trenger vi også i Norge.

Med fagbrev som tømrer får han brukt sine ferdigheter, samtidig som det vil gi ham jobb og den økonomiske tryggheten han søker. Hellerud videregående skole samarbeider med Oslo voksenopplæring, slik at elevene får både teori og praksis, kombinert med norskopplæring. 

Det moderne norske arbeidslivet krever at vi har høy kompetanse. Til tross for at mange flyktninger trenger mer kompetanse, er det svært få som får tilbud om formell utdanning og kompetanse i dagens introduksjonsprogram. Mange blir gående i en meningsløs runddans av kurs. Flere må få den muligheten Baki har fått. De må få den kompetansen de selv og samfunnet trenger, slik at de kan komme i jobb og bidra til verdiskapning og velferd.

les også

Kan vi stole på Statistisk Sentralbyrå?

Brochmann 2-utvalgets beregninger viser at det samfunnsøkonomisk lønner seg å investere i utdanning for flyktninger, fordi det fører til at flere kommer ut i jobb. For eksempel vil fem år med opplæring på grunnskole- og videregående nivå, gi fire ganger større avkastning enn det investeringen koster. Én krone investert, og Norge får fire kroner igjen. Men å være i jobb, gir mer enn økte skatteinntekter. For den enkelte er det godt å kjenne at noen har bruk for deg, at du klarer deg selv – og at du har et sted å treffe kollegaer i et fellesskap. 

Vi vil investere i Baki. Han har en fremtid i Norge, og med et fagbrev vil han delta og bidra. Norge vil mangle 70.000 fagarbeidere i 2030. Dersom vi lykkes med å gi flere innvandrere den kompetansen det norske arbeidslivet etterspør, kan de både bidra til å løse viktige samfunnsoppgaver, og forsørge seg selv.

Vi trenger Baki og Almassri for å dekke behovet for arbeidskraft i fremtiden - og for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn. 

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder