DRAPSFORSØK: Seks personer er siktet for drapsforsøk eller medvirkning til drapsforsøk på en kvinne (18) de er i familie med på Oppegård. Bildet viser krimteknikere ferdige med med undersøkelser i leiligheten. Politiets teori: Forsøk på æresdrap. Foto: Frode Hansen VG

Debatt

Det finnes ingen ære i drap

Jeg sto opp til en nyhetsartikkel i VG om en 18 år gammel kvinne som skal ha blitt utsatt for forsøk på æresdrap av sine familiemedlemmer. Jeg reagerte med forakt. Og som kvinne tok jeg det personlig.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

DERYA INCEDURSUN, advokat

Æresdrap blir begått innen familier eller sosiale grupper med det formål å kontrollere et familiemedlem eller gruppemedlems atferd. Slike drap utføres for å beskytte den kulturelle troen eller æren. Ofrene antas å ha vanæret sin familie ved å for eksempel nekte et arrangert ekteskap, inngått et forhold med noen som ikke er godkjent av familien, avstått fra å tro og oppfører seg eller kler seg på en måte som anses å være upassende.

Derya Incedursun.

FNs befolkningsfond (UNFPA) rapporterer at minst 5000 kvinner på verdensbasis blir årlig myrdet av egne familier, i såkalte æresdrap. Jeg ønsker å rette mitt fokus på unge jenter og kvinner i Norge som står i fare for å bli utsatt for slike brutaliteter.

Tanken om at deres døtre kan bli for vestlige er for noen familier det verst tenkelige som kan skje. Jentene blir utsatt for ekstrem sosial kontroll. Kontrollen gjennomføres ved bruk av vold, trusler og/eller psykisk press. Det er når jentene kommer opp i tenårene at kontrollen blir mer fremtredende, og deres rettigheter til å bestemme over eget liv blir brutt i henhold til deres alder og modenhet. Og adlyder du ikke familien, må du kanskje bøte med livet.

Les saken: Seks siktet for drapsforsøk på familiemedlem (18)

Ideen om å drepe sitt eget barn virker forferdelig, ikke sant? Men likevel finnes det foreldre som er villig til å ta det skrittet. Det hender at disse drapene utføres som følge av vedvarende press fra nære omgivelser. Når en familie oppfattes å ha mistet «ære», kan de lide trakassering og sosial utestenging fra sitt miljø. For slike foreldre er sosiale bånd så viktig at de ofrer sine barn.

Æresbasert vold og drap er drevet av kulturelle normer som anser jenter og kvinner for å være menns eiendom. Det er en patriarkalsk ide om at kvinnens kropp er familiens ære, og drap og vold blir brukt som et skremselsmiddel til å tvinge unge jenter og kvinner til lydighet, en måte å kontrollere deres liv og deres kropper på. Dette er et forvrengt og primitivt kvinnesyn, og det er et eksisterende og reell problem i enkelte innvandrermiljøer. Problemet kan ikke løses ved å skape lover alene eller handlingsplaner, vi må utfordre de kulturelle normene. Man må ta tak i problemet ved roten: Man må bekjempe ukulturen som går under navnet «æreskultur».

Les videre: Drapsforsøket i Oppegård: 18-åringen har politibeskyttelse på sykehus

Dette er på ingen som helst måte en invitasjon til religionskrig, kulturkrig eller fremmedfiendtlige holdninger da æresdrap ofte sees som et islamsk fenomen. Problemet er langt mer komplekst. Æresdrap handler ikke om religion, men om patriarkalsk ukultur. En kultur som har eksistert i flere tusen år, helt tilbake til den romerske antikken og som fortsatt eksisterer i enkelte miljøer den dag i dag. For meg handler dette om kvinnekamp, en kamp jeg er villig til å ta for å gi disse jentene den beskyttelsen og friheten de har krav på. Å få med seg flere til å stå opp for denne gruppen er helt avgjørende, og jeg savner særlig menns deltakelse i denne kampen. Det er viktig å påpeke at dette ikke er et kvinneproblem men et samfunnsproblem. Det er et problem som angår oss alle.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Det må fremmes mer bevissthet rundt dette temaet gjennom dokumentasjon, informasjon og større forebyggende kampanjer. Her har de offentlige instanser - som politi, sykehus, barnevern og skole – også et ansvar. Mange av disse såkalte æresdrapene og familietragediene skjer på tross av at de er varslede drap med tydelige faresignaler i tiden før drapet. De offentlige instanser bør bli bedre til å fange opp faresignalene og ta dem på alvor. Et eksempel er Kirkenes-drapene der en 37 år gammel kvinne og hennes 12 år gamle sønn ble drept av hennes ektemann. Kvinnen tok kontakt med politiet ved to anledninger men ble avvist. Hennes siste kontakt med politiet var noen dager før drapet. Det er et sterkt behov for avdekking og tidlig intervensjon.

Alle har de grunnleggende frihetene som retten til å leve et liv basert på egne valg, ønsker og holdninger. Jeg vil rope høyt for disse jentene, og jeg håper jeg kan få deg med på laget. Det er ikke noe en person kan gjøre som rettferdiggjør drap i ærens navn. Det finnes ingen ære i drap.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder