Ikke holdbart lenger
La meg ta deg med på en reise i hva som kan møte deg når du som kvinne oppsøker helsehjelp i Norge, anno 2023.
Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.HANNA EIDE, leder i Vulvodyniforeningen
Se det for deg: Du er en kvinne, og du skal ligge med kjæresten din. Det er business as usual, helt til det er noe som ikke stemmer.
Denne gangen gjør det vondt. Ikke bare litt - en intens smerte som ikke går over. Kanskje blir du redd og haster til legen.
Eller kanskje biter du tenna sammen.
Det du ikke vet, er at du lider av en vulvalidelse, sammen med ti-tjue prosent av kvinner.
Du drar til legen. Legen kan jo hjelpe deg.
Du får beskjed om at det er sopp, men behandlingen for det gir ingen effekt. Tilbake på legekontoret. Ny soppkur, men ingen undersøkelse.
Slik sender du leserinnlegg til VGs unge meninger-redaksjon
Smertene øker. Fastlegen virker lei av å se deg. Du føler ikke at han tror på at du har vondt.
Etter et halvt år får du endelig mast deg til en henvisning til gynekolog.
Seks måneder ventetid.
Nå har smertene begynt å komme enda oftere. Stramme bukser gjør vondt, og tamponger er det bare å glemme.
Kjæresten din lurer på om du fortsatt elsker han.
Ett år siden smertene først kom sitter du hos gynekologen og forklarer. Hun nikker, men virker uinteressert.
Før du vet ordet av det hyler du i smerte i det et spekulum blir dyttet inn i vagina.
Gynekologen kikker opp og sier at det virkelig ikke gjør så vondt. Hun ser ingenting galt. Alt er helt normalt. Det er psykisk.
Prøv å drikk et glass vin før sex.
Når du omsider får diagnosen, etter år med smerter, får du beskjed om å finne en fysioterapeut som spesialiserer seg på diagnosene.
Det eneste alternativet du har er å betale 1200 kr per time for en privatpraktiserende en. Om du ikke ønsker å vente i seks måneder og dra til Oslo for hver behandling, riktignok.
Du har nå hatt smertefull sex i tre år, og levd med daglige smerter i to år. Du er desperat.
Tusenlappene flyr, men du blir bedre.
Hadde du bodd i Sverige, kunne du bestilt time hos en av landets 21 vulvaklinikker - uten henvisning.
Staten skal ikke sponse at vi har mensen
Der ville du fått behandling som fulgte de nasjonale retningslinjene. I Norge eksisterer ikke en gang retningslinjer for behandling.
I Norge i dag er det tre vulvaklinikker, disse er i Oslo, Trondheim og Tromsø. De har alle over seks måneders ventetid, og har kun åpent noen få dager i måneden til sammen.
De har sjeldent mulighet til å behandle pasientene som kommer dit, de får kun en diagnose. Pasientene i Helse Vest har ingen vulvaklinikk.
Historien jeg har fortalt nå, er basert på fortellinger fra alt for mange pasienter med vulvodyni.
Forrige uke ble en ny NOU (norsk offentlig utredning) om kvinners helse levert til helseminister Ingvild Kjerkol.
Denne er tydelig på manglene det norske helsevesenet har når det kommer til kvinnehelse.
Den manglende behandlingen av vulvasykdommer er trukket frem, og behovet for en vulvaklinikk i hver helseregion blir trukket frem som et konkret tiltak.
Vårt håp er nå at regjeringen tar rapporten til seg, og gir tydelige føringer for hvordan behandlingstilbudet skal bli bedre.
For dette er ikke holdbart lenger.
