FRP-PARADOKSET: – I førti år har Frp kjempet mot skattene som finansierer velferden, mot sentrale lønnsoppgjør og mot en sterk offentlig sektor som sikrer velferdstjenester for alle, skriver Helga Pedersen. Her er innvandringsminister Sylvi Listhaug fotografert på Stortinget 2. februar. Foto: Trond Solberg , VG

Debatt

Sylvi Listhaugs høyrepopulisme

Det er mildt sagt lite troverdig når høyrepopulisten Sylvi Listhaug bekymrer seg over solidariteten i det norske samfunnet. Frp er et liberalistisk parti som vil styre samfunnet i motsatt retning av den norske modellen.

HELGA PEDERSEN, stortingsrepresentant (Ap)

Den norske velferdsmodellen er skapt på tross av de høyrepopulistiske ideene Fremskrittspartiet forfekter. Derfor har det mildt sagt liten troverdighet når Sylvi Listhaug bekymrer seg over solidariteten i det norske samfunnet og bærekraften til våre velferdsordninger.

Les også: Sylvi Listhaug – Solidaritet og nestekjærlighet i praksis

Liberalistisk ideologi

Frp slår selv fast at deres ideologiske grunnlag er liberalismen; det vil si mindre fellesskap, mindre solidaritet og mer «hver og en for seg». Da Siv Jensen for en tid tilbake gikk til frontalangrep på den norske samfunnsmodellen og slo fast at den står i veien for det norske folk, så var det en presis oppsummering for alt Frp står for. I førti år har Frp kjempet mot skattene som finansierer velferden, mot sentrale lønnsoppgjør og mot en sterk offentlig sektor som sikrer velferdstjenester for alle.

Helga Pedersen. Foto: Bjåland Nils , VG

Den norske modellen har vist styrke både i gode og vanskelige tider for landet vårt. Derfor ønsker Arbeiderpartiet å beholde denne modellen. Frp har programfestet at de vil i motsatt retning.

Vår måte å organisere samfunnet på har gitt muligheter for de mange. Det er det viktig å holde fast på i en periode der det kommer flere flyktninger til landet vårt. Nå er det viktigere enn noensinne å holde fast på målet om at alle skal med - og finne virkemidlene som skal få oss dit. Det finnes vel neppe noe land i verden som har bedre forutsetninger for å lykkes med integreringen enn nettopp Norge.

Stille tydeligere krav

Ukontrollert innvandring til Norge er ikke bærekraftig. Derfor står vi i Arbeiderpartiet for en streng og rettferdig innvandringspolitikk og en aktiv integreringspolitikk. Frp i regjering tok i fjor i mot over 30 000 asylsøkere. Det har åpenbart skremt vertskapet såpass at de verken vet hva de bør stille opp med, eller hvordan de skal få de nyankomne til å bidra i det spleiselaget som Norge er.

Sist helg skrev mediene om at fire av ti somaliere er på sosialhjelp. Det er et problem. «Det kan bety høyere skatt», slo statsministeren fast. Helt åpenbart en mulighet. Jeg mener imidlertid at det norske samfunnet ikke kan akseptere at mennesker som kan bidra i arbeidslivet, mottar sosialhjelp i stedet for lønn.

Vi må stille tydelige krav til dem som kommer – om å respektere grunnleggende kjøreregler i det norske samfunnet som demokrati, ytringsfrihet og likestilling. Om å lære seg norsk, jobbe, betale skatt, delta på dugnad og gå på foreldremøter. Vi skal også stille opp og bidra til at de kan lykkes. Vi som er født i Norge forbereder oss gjennom et langt løp i barnehage, grunnskole og videregående opplæring på de høye kravene det norske samfunnet stiller til kompetanse, produktivitet og deltakelse. Krav vi stiller fordi den enkeltes innsats er det som bærer velferden vår og det sosiale sikkerhetsnettet. De nyankomne skal nå disse kravene i løpet av få år. Da er det viktig at både de og samfunnet bruker tida godt, og at integreringen starter fra dag én.

Regjeringen går i motsatt retning

Derfor må perioden på asylmottaket brukes til norskopplæring, kartlegging av den enkeltes kompetanse, til å være med og drifte asylmottaket og delta i frivillig arbeid. Barna på asylmottakene bør få barnehageplass – det er effektiv norsklæring for barna, og foreldrene må hente, bringe og gå på foreldresamtaler, slik de fleste gjør i Norge.

Regjeringen går i motsatt retning. I budsjettet for 2016 har de kuttet i språkopplæringen. Frykten for at asylsøkere med avslag skal kunne norsk når de reiser ut av landet, synes å overskygge frykten over at flertallet som skal bli i landet ikke lærer seg språket. Det er en av mange grunner til at frykten ikke bør ta overhånd.

Ingen kan påberope seg å ha det hele og fulle svaret på hvordan vi skal lykkes med integreringen. Men noen ting vet vi må på plass: mer og bedre språkopplæring, arbeidstrening, mer individuelt tilpasset introduksjonsprogram, høyere ambisjoner for kvinnene og nok boliger. Sist, men ikke minst: kommunene må rustes til den formidable jobben de skal gjøre med å doble antall flyktninger som skal bosettes i 2016, og det som må følge med av helsetjenester, skole, barnehageplasser, barnevernstjenester og norskopplæring. Det er avgjørende at kommunene som stiller opp på den dugnaden regjeringen har invitert til, ikke blir nødt til å kutte i andre tilbud og tjenester. Det betyr at regjeringen må stille opp med det som trengs.

Ikke én dag å miste

Når regjeringen skal gå i gang med sitt arbeid, så kan de takke Stortinget for den meget detaljerte og grundige arbeidsbeskrivelsen integreringsforliket har gitt dem.

På seks A4-sider har Stortinget beskrevet hvordan regjeringen skal ta tak i oppgaver på mottak og i ankomstfasen, situasjonen til enslige mindreårige asylsøkere, kommunenes situasjon, helse, bosetting, språk, arbeid, religion og kultur.

Fellesskapsløsningene og den norske modellen har gjort Norge til verdens beste land å bo i. Den modellen må vi også bruke når vi skal inkludere mange nye mennesker i samfunnet vårt. Det handler om å stille krav og stille opp. Og vi har ikke én dag å miste.

Les også: 64 forslag til integrering av flyktninger

--
Les mer på VG Meninger.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder