Debatt

Problemene med #metoo-kampanjen

METOO: Likestillingsminister Åsa Regnér taler under #metoo-demonstrasjonen på Segels Torg i Stockholm i okotber. Foto: Claudio Bresciani/TT / NTB scanpix

Om man virkelig mener noe med å støtte #metoo-kampanjen bør man virkelig støtte videre kunnskapsutvikling om seksuell trakassering, slik at vi kan redusere omfanget av problemet.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

LEIF EDWARD OTTESEN KENNAIR, Psykologisk institutt ved NTNU

MONS BENDIXEN, Psykologisk institutt ved NTNU

Debatten NRK1 inviterte nylig til debatt omkring trakassering og overgrep, med utgangspunkt i mediakampanjen #metoo. Vår grunnleggende holdning er at det er veldig bra at man har oppmerksomhet på fenomenet seksuell trakassering, enten dette forekommer i arbeidslivet, på skolen, i det offentlige rom, eller i private sammenhenger. Men debatten ga lite rom for formidling av ti års forskning. Vi ønsker derfor å benytte denne anledningen til å formidle noe av forskningen vår og klare opp i noen misoppfatninger som ble fremsatt under debatten.

Det er en allmenn misoppfattelse at arbeid for å endre holdninger uten videre medfører endring i atferd. Innenfor en rekke felter som spenner fra trafikksikkerhet, til kriminalitet, rusmiddelbruk og røyking er millioner av kroner kastet bort på holdningskampanjer med minimal effekt. For seksuell trakassering blant ungdom og unge voksne har man i flere land (bl.a Canada og Nederland) gjennomført intervensjonsstudier. Felles for disse er at man ikke har klart å redusere trakasseringsatferden. Man har imidlertid klart å skape mer bevissthet om hva seksuell trakassering er, og deltakerne har rapportert mindre aksept for denne type atferd (holdningsendring). Nå er vi selvsagt ikke imot holdningsendring, men verdien av denne er begrenset dersom det ikke medfører faktisk reduksjon av uønsket seksuell atferd.

Så det er svært viktig og bra at #metoo har satt fokus på både trakassering og overgrep. Men det er noen problemer med kampanjen. For det første kan den bli en sovepute, der vi trenger bedre forskning på atferdsendring. For det andre, skiller ikke kampanjen mellom trakassering og overgrep, og det blir klart i det offentlige ordskiftet at svært mange ikke klarer å skille mellom disse juridisk og psykologisk forskjellige fenomenene. Til sist, trakassering er ikke bare et fenomen der gutter er overgripere og jenter ofre. Vi kommer tilbake til alle disse poengene under, da vi gjennomgår vår forskning på temaet disse siste ti år.

Vi har studert to representative utvalg av elever i videregående opplæring fra skoler i hele Sør-Trøndelag – med svar fra tilsammen over 3000 elever. Oppdraget kom fra fylkeskommunen etter at den gang fylkestingsrepresentant Snorre Valen (SV) hadde fått vedtak om at man skulle kartlegge utbredelse av seksuell trakassering. På bakgrunn av disse to studiene har vi skrevet en to kvantitative resultatrapporter, en kvalitativ rapport, to artikler om risikofaktorer knyttet til både det å trakassere andre samt det å bli trakassert, en oppdatert kunnskapsrapport for Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet om nordisk forskning siden 2007, og nylig en artikkel om helsekonsekvenser – vi har i tillegg en innsendt artikkel om risikofaktorer knyttet til fysisk seksuell tvang (overgrep). Vi publiserer internasjonalt artikler om tilgrensende fenomener, som taktisk selvpromotering og nedrakking av seksuelle konkurrenter, feiltolkning av seksuell signaler, sjalusi, anger etter tilfeldig sex, og seksuell risikoatferd.

I de kvantitative resultatrapportene beskriver vi for eksempel hvordan kjønnene er i like stor grad utsatt for ikke-fysiske former for trakassering og at omtrent seks av ti elever rapporterer om at dette har skjedd siste skoleår. Dette overrasker folk. Det er ofte fordi man, som i #metoo-kampanjen ikke skiller mellom trakassering og overgrep. Det handler nok også om at man ikke er bevisstgjort nok hva seksuell trakassering faktisk er. Da vi spurte elevene, fikk de følgende innledende instruks: «Nå kommer noen spørsmål om dine erfaringer med uønsket seksuell oppmerksomhet og trakassering fra andre. Regn bare med handlinger du opplevde som krenkende, ubehagelige eller som klart var uønsket fra din side.» Så fulgte en liste over 13 ulike seksuelle handlinger (4 av disse omfattet fysisk berøring eller tvang). Denne listen inneholder både nedsettende kommentarer som «slut shaming» som er mer typisk blant jenter og homo-negative utsagn som er mer typiske mellom gutter, seksuell ryktespredning, og det å bli vist seksuelle bilder eller gjenstander. De fysiske handlingene omfattet tvang til kyssing, intim berøring og tvunget samleie.

Hver deltaker kunne angi hvilke kjønn som utførte handlingen. Vi spurte også om de selv hadde utsatt andre jenter og gutter for disse ulike trakasserende handlingene. Denne tilnærmingen har gitt oss et mye mer nyansert bilde av seksuell trakassering. Blant annet finner vi at mye av trakasseringen foregår fra jente til jente og fra gutt til gutt. Overraskende ny kunnskap passer ofte ikke inn i gamle forestillingsbilder om at seksuell trakassering primært handler om mannlige utøvere og kvinnelige utsatte.

I dagene siden vi sa dette på TV har flere reagert på tallene. Men det er altså slik at man kun kan lære noe om jenters trakassering av andre jenter om man faktisk forsker på det. For de mer alvorlige handlingene som omfatter fysisk tvang/overgrep finner vi at den største gruppen er jenter som blir tvunget av jevnaldrende gutter. Gutter rapporterer da også å utsette andre for mer ikke-fysisk trakassering og seksuell tvang enn det jenter gjør. Det mest alvorlige vi fant var at 3,2 prosent av jenter i videregående har blitt tvunget til samleie eller munnsex siste året (12,7 prosent noen gang i livet). Nesten alle disse voldtektene var oppgitt å være utført av jevnaldrende gutter.

I artiklene våre har vi undersøkt flere av de risikofaktorene som man antar kan ligge bak seksuell trakassering. Vi inkluderte forskjellige faktorer, inkludert stereotypiske oppfatninger av voldtekt (aksept for seksuell vold) og fiendtlige holdninger til kvinner eller menn, samt pornobruk. I tillegg, i og med at vi forsker på sex generelt, så la vi til et mål på hvorvidt man er interessert i korttidssex eller sex for sexens skyld. Dette er et mål vi bruker i mye av forskningen vår, og som ofte forklarer forskjeller mellom folk som opplever at sex er en del av forpliktende parforhold og de som ikke kobler sex så sterkt til parforhold og kjærlighet. Sistnevnte gruppe er mer korttidsorientert i sin seksuelle tilnærming vil man trolig også konkurrere mer direkte.

Dette er også noe vi kan observere ved andre, og dermed kan det hende korttidsorienterte personer også tiltrekker seg mer seksuell oppmerksomhet, og noe av denne er klart uønsket og ubehagelig. I to studier (den andre en replikasjon av den første) fant vi både for jenter og gutter, enten de var utsatt for seksuell trakassering eller selv trakasserte andre, at de var mer korttidsorienterte i sin seksualitet. Seksuell trakassering var i liten grad knyttet til fiendtlige holdninger til kvinner eller til aksept for seksuell vold. Seksuell trakassering handler i større grad om seksuell personlighet; at man har sex for sexens skyld og tenner lett på andre og har en del one-night stands. Ungdom som konsumerte mye pornografi var både mer trakassert og trakasserte andre mer. Men det var fordi porno hang sammen med interesse for korttidssex. Porno var ikke relatert til aksept for voldelig sex eller til fiendtlighet overfor kvinner blant unge gutter eller jenter. At personer med korttidseksuell orientering er mer utsatt for trakassering er også funnet i et utvalg svenske jenter og gutter.

Nylig fikk vi publisert en artikkel om konsekvensene av seksuell trakassering på ungdoms psykiske helse. Hovedfunnet er klart: Selv om vi kontrollerer for andre psykososiale belastninger som tidligere overgrep, fysisk tvang, ugunstige familieforhold, o

g seksuell- og etnisk minoritetsstatus, ser vi at det å bli utsatt for ikke-fysiske former for seksuell trakassering har en klart negativ effekt på unge menneskers psykiske velferd. For symptomer på depresjon er effektene av trakassering sterkere for jenter enn for gutter. Det kan være en stor helsegevinst dersom vi lykkes med å redusere omfanget av seksuell trakassering.

Les også: Menn svarer på #metoo-kampanjen med #howiwillchange

Men å utvikle gode metoder for å endre trakasseringsatferd tar tid og krever ressurser. Å arbeide for å redusere trakassering krever systematikk og utprøving av konkrete tiltak, slik vi har sett i arbeidet for å redusere mobbing og annen uønsket elevatferd. Tiltakene må bygges på beste kunnskap om risikofaktorer og mekanismer, og de må testes ut i vitenskapelige studier. Altfor mange kampanjer startes uten kunnskap og uten å bli evaluert. Om man virkelig mener noe med å støtte #metoo-kampanjen bør man virkelig støtte videre kunnskapsutvikling om seksuell trakassering, slik at vi kan redusere omfanget av problemet!

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder