Leder

Det er vanskelig med vindmøller

Fremover kommer det til å bli færre vindmølleutbygginger i Norge. Men for mange av de prosjektene som alt er vedtatt, er det for sent å avlyse.

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for VGs holdning. VGs politiske redaktør svarer for lederen.

Vi kan spare vår begeistring for subsidierte vindmøller i naturskjønne områder som Haramsøya utenfor Ålesund. Vi har forståelse for at befolkningen ser med skepsis på høye møller på en så liten øy.

Konfliktene virker nærmest uløselige både der og på steder som Øyfjellet, Kvaløya, Raudfjell, Kvitfjell, Nord-Odal, Tysvær. Også på Frøya har sammenstøtene vært vonde.

Vi skulle aldri ha havnet i dette uføret.

les også

Trenger vi egentlig vindmøller?

Men i de fleste sakene er det kommunene selv som har gitt tommel opp. Da må politikerne stå for det.

Problemet er at det har gått så mange år fra konsesjon er gitt, til vindmøllene kommer. Og når de plutselig skal settes opp, er det gjerne med dobbel høyde.

I mellomtiden er politikerne skiftet ut og stemningen snudd. Det er klart dette er vanskelig. På Haramsøya for eksempel, har det gått 15 år.

Nå ser det endelig ut til at disse reglene skal endres. En ny stortingsmelding om vindkraft på land er like om hjørnet. Og her skal det etter det vi forstår strammes inn, slik at det ikke går like lang tid før parkene realiseres. Det trengs åpenbart.

les også

Frp-nei til forslag om lokal vetorett mot vindkraft

Men for de prosjektene som alt er i gang, har vi vanskelig for å se hvordan staten skal kunne stoppe dem. Næringslivet skal ha stabile rammevilkår. Selskap som har fått ja og har investert millioner, kan ikke få nei når de står der med innkjøpte turbiner.

Det bør fortsatt være slik at det skal svært mye til for at en konsesjon kan inndras.

En årsak til at konfliktene tårner seg opp nå, er at vindmølleprosjektene står i kø. Det er så mange som har det travelt med å rekke å komme inn under ordningen med subsidier, som går ut neste år.

Det er en dårlig ordning. Når den endelig avvikles, vil det være kraftprisen som avgjør om vindmøller er lønnsomme.

les også

Putin skeptisk til vindmøller: Tenker på fuglene

Da blir det færre prosjekter. På lang sikt roer dette seg altså ned. På kort sikt ser vi ingen enkle løsninger.

Motstanderne er forståelig nok mest høylytte fordi de har det travelt. Men ordfører i Nord-Odal Lise Selnes (Ap) sa på Debatten på torsdag at hun tror befolkningen i kommunen der er delt i to. Slik er det nok litt i resten av befolkningen og. Flere meningsmålinger viser at nordmenn er for vindmøller.

Og om møllene kan settes opp på et fornuftig område, gi oss ren kraft og mer penger i kassen, så kan det være en god ide.

I den opprinnelige teksten skrev vi at vi hele tiden har vært imot ordningen med slike subsidier. Det er ikke riktig. I en leder fra 2006 støttet vi denne ordningen. Vi har altså et annet syn i dag enn for fjorten år siden. Teksten er endret.

Mer om

  1. Vindkraft
  2. Kvitfjell
  3. Frøya
  4. Ålesund
  5. Naturvern
  6. Miljø

Flere artikler

  1. Styrk strandvernet

  2. Trenger vi egentlig vindmøller?

  3. Norweas gylne tid ebber ut

  4. Det er typisk norsk å sitte på hytta og klage over vindkraft

  5. Vindmøllemotstand og internasjonal solidaritet

Fra andre aviser

  1. Vil sende atomavfall til Frankrike eller Sverige: Kan koste fire milliarder

    Aftenposten
  2. Må betale 1,3 millioner i saksomkostninger: Motvind fikk ikke stanset Vardafjell

    Aftenposten
  3. Vindkraftmotstandere på Haramsøya møtte forståelse hos ordførere

    Aftenposten
  4. Filmanmeldelse: Det går an å lage politisk film uten å bli kjedelig.

    Aftenposten
  5. Innovasjonsøkonomien blir nå satt på en miljøprøve

    Aftenposten
  6. MDGs Hulda Holtvedt tar et EU-oppgjør med venstresiden, miljøbevegelsen – og eget parti

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder