bilde

Kommentar

Erna sliter i skyggen av Jonas

ARENDAL (VG) Alle spør hvorfor det går så dårlig med Støre og Ap. Hadde det ikke vært så dårlige nyheter, burde høyrepartiene klaget over å bli oversett.

Ikke mindre enn fem blå statsråder var til stede da valgkampen begynte for alvor i Arendal mandag. Statsministeren skulle for en gangs skyld presentere en reform ingen er imot. En likeverdsreform.

– Selv om vi har utrolig mange ordninger, fungerer ikke alt like godt, innrømmet Erna Solberg. Siv Jensen nikket voldsomt.

Og problemene finnes på mange plan. Regjeringspartiene sliter litt på samme måte som Støre. For også de borgerlige lekker til MDG og alle andre. Og partiene splittes på tema som klima og innvandring.

les også

VGs dom over debatten: Trine Skei Grande og Jonas Gahr Støre er kveldens vinnere

Den siste meningsmålingen til VG viser at Solberg har mistet 100 000 velgere brutto til venstresiden (AP, Sp, MDG) siden valget i 2017. Høyres oppslutning er nær 20 prosent. Frp mister syv prosent til bompengepartiet, som er ille, men bedre enn tidligere i år.

Alt dette skjer mens særlig Senterpartiet fyller lasteapparat på lasteapparat med velgere.

Det er neppe regionreform eller manglende jernbane i nord som er Solbergs store problem. Folk flest har nok forståelse for at det ikke bygges dyre broer og tunneler over alt.

Dessuten er mange villig til å reise lenger for å komme til et bedre sykehus. Foreldre vil ikke ha ungene på en skole med fem andre elever.

Men selv om nordmenn stort sett har det bra, finnes det flere konkrete eksempler på vedtak og reformer som har gjort ting litt dårligere.

les også

Regjeringspartiene: Nær enighet om bompenge-pakke

I møtet med velgerne i Arendal prøvde Erna å svare på distriktsopprøret. Hun vektla at kommunene har milliarder på bok, at gjelden er nesten borte og at det går bra i distriktene.

– Det kan ikke stå sååååå dårlig til, sa statsministeren.

Hun snakket om at hverdagslivet er det viktigste for folk. Og hvordan det fungerer i kommunene. – Det betyr noe hvem som styrer, fortsatte hun.

Og antagelig er det de nære ting som gir blåblått utslett og protest i distriktene.

Nylig kunne man skaffe seg pass på det lokale lensmannskontoret. Om du drev som næringsdrivende kunne du få arbeidstillatelse for utlendinger på samme sted.

Nå må mange kjøre til byen, fordi lensmannen ikke har rett til å gjøre dette lenger. Også om man skal ha førerkort.

Det er selvsagt ikke noen krise. Men så toppes slike hendelser av historien om et par tjuvradder som ble tatt på fersken, uten at politiet kom. Fordi det ikke sto om liv og helse.

Det finnes slike, helt ekte historier. Nylig kom en helt knusende evaluering av politireformen. Målene er ikke nådd. Særlig har den ført til dårligere med politi i distriktene.

les også

Bompengeskyllebøtte i partilederdebatten: – Erna snur kappen etter vinden

Ofte er svaret til myndighetene at du enkelt kan kontakte offentlige etater på nett. Og det er veldig mye bra med det. Men også her lurer ydmykelsene rundt hvert hjørne. Det er også irriterende å tvinges til å ringe et sentralt nummer i Stavanger for å nå saksbehandleren i NAV, som ikke får gi deg telefonnummeret sitt.

Alt dette er resultat av vedtak og reformer som har hatt støtte og har vært godt ment. «Alle» ville ha politireform. Til og med Senterpartiet ville legge ned Finnmark.

Når gjennomføringen av reformene krasjer og hverdagslige irritasjoner toppes av enda mer snakk om å legge ned skolen eller sykehuset, kan det bli litt mye, som det heter.

Og det selv om folk i distriktene skjønner at man ikke kan ha skole uten unger. Rekk opp hånden, forresten, den som vil føde på en fødestue.

les også

NHO-topp: - Kveldens debatt skaper politikerforakt

Men sikkerhet og helse er de viktigste oppgavene til en stat. De fleste av oss får stadig bedre behandling av helsevesenet. Bevilgningene til sikkerhet øker.

Likevel er det forståelig at folk i distriktene kan få følelsen av å være nedprioritert. Det er en provokasjon å snakke om «nærpolitireformen» når vi rent objektivt snakker en forverring av folks hverdag.

Erna Solberg har likevel rett i at det går bra i Norge. De fleste velgere skjønner også at samfunnet må gjennom reformer. Status quo er ikke perfekt.

Så er det antagelig et ganske snilt opprør vi har å gjøre med her i Norge, selv om det skaper problemer for politikerne som søker gjenvalg.

Pussig nok er Norge et av de europeiske landene hvor populistene har vært aller mest populære. Ifølge databasen ParlGov har snittet for populistpartier i norske stortingsvalg ligget på 19 prosent mellom 2000 til 2017. Vi er kun slått av Ungarn, der tallet er nær 21 prosent.

les også

Ap: - Høyre finansieres av skatteflyktninger

I de beste scenario fungerer protestene som nyttige korreksjoner, og når vi ser tilbake på uroen, registrerer vi at problemer ble satt på dagsorden og sakene håndtert.

Det er tross alt ikke de største klagemålene vi har med å gjøre i det oljesmurte landet vårt. Å bo i Norge er såpass behagelig at det har vært umulig for revolusjonære både til høyre og venstre å samle nok folk bak seg til et skikkelig opprør.

Men nordmenn flest gjør stadig små hverdagsopprør. Vi snyter litt på skatten og smugler et par flasker vin. Også klager vi på bompengene. For noen av oss holder det å kaste plast i restavfallet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder