UTVALG: – Det argumenteres fra bransjehold at «nordmenn kjøper det samme hver gang», og at man derfor ikke trenger så stort utvalg. Men så lenge utvalget er det samme stort sett hele tiden, blir jo aldri kunden fristet av noe nytt, skriver Dagfinn Nordbø. Bildet er fra et supermarked i den italienske byen Desenzano del Garda. Foto: Hans Petter Sjøli

Debatt

De vet prisen på alt, men ikke verdien av noe

Vi burde hatt flere supermarkeder. Vi burde unne oss det.

DAGFINN NORDBØ, forfatter, satiriker og matskribent

Jeg fikk i VG spørsmålet fra Coop Norges kommunikasjonsdirektør: «Når handlet du mat sist?» Det forteller jeg gjerne! I går handlet jeg i en Reko-Ring på St.Hanshaugen: Tørrsaltet røkt bacon av norsk fjellgris, og plommesyltetøy. Av andre varer som kunne bestilles var honning, et stort antall økologiske meltyper, egg, plommer, geleer, mandelmel, løk og andre grønnsaker plukket så å si samme dag, makroner, veganske kaker og mye mer. Alt fra lokale produsenter.

Kjøper jeg Gilde bacon i en vanlig dagligvare, vil jeg ikke få røkt bacon, men noen triste greier som er sprøytet fulle av vann og røyksmak. Jeg har også bestilt pølser (rå, uten tilsetningsstoffer), og et fantastisk surdeigsbrød, alt fra lokalprodusenter i Oslo, som lager dem midt i byen: Tantrum Sausage Club, merk deg navnet. Selveste Noma i København har vist interesse for spekematen deres! I innvandrerbutikker kjøper jeg grønnsaker, ferske urter og krydder.

Forrige uke fikk jeg levert varer på døren fra Kolonial.no, og Menys nettbutikk før det igjen. I min lokale Joker kjøper jeg stort sett makrell i tomat, havregryn og melkeprodukter. Men har de struttende norsk blomkål for en tier, slår jeg selvsagt til. Er jeg i Sverige handler jeg der også, jeg syns jo det er for galt å måtte pantsette huset for å kjøpe et stykke parmesan.

Dagfinn Nordbø

les også

Coop: Når handlet du mat sist, Dagfinn Nordbø?

Hvorfor fortelle alt dette? Fordi jeg vil ha fram at ingen handler alt i samme butikk, dersom de kan velge. Derfor er VGs Matbørs misvisende. Ingen handler alt i samme kjede, og derfor er «spar 10.000 kroner på å velge riktig kjede» i beste fall upresist. Men Matbørsen har oppdratt bransjen grundig, med det resultat at det brukes enorme ressurser på å spionere på hverandres priser hver eneste dag hele året. Hva koster den moroa? Og kundene læres også opp til å vite prisen på alt, men ingenting mer.

Jeg må innrømme at Bjørn Takle Friis imponerte meg ved å få inn en helsides tekst om fortreffeligheten av sine egne lavprisbutikker. Men han hoppet behendig bukk over mitt hovedpoeng: At det eneste som kommuniseres i dagligvarehandelen er pris. Extra er akkurat som alle andre, selv om de også sier at de har større utvalg (og det er strålende). Men forrige ukes utgave av tilbudsappen sier f.eks. «Avocado 16, 90», ikke noe mer. Ikke hvor den kommer fra, om den er økologisk, eller har reist fem ganger rundt kloden. Slik kunne jeg fortsette. 

les også

Virke: Kunden lever i beste velgående 

Takle Friis inviterer meg til en av sine lavprisbutikker, takk for det.  Sist jeg var der gjorde jeg et kupp ved å kjøpe entrecote som hadde gått litt ut på dato. Storslagent kjøtt! Men også dette illustrerer poenget mitt: Kundene i den butikken burde jo visst at entrecote selvsagt blir bedre ved å la den ligge en god stund over dato: Men de vet det ikke, fordi alt de læres opp til er å jage rundt etter lave priser. Selv supermarkedene går i den fella, men som Arne Reiler i Effecto Consulting sier: Supermarkedene kan aldri bli best på pris. Deres fortrinn er noe helt annet, nemlig inspirasjon, ferskvarer og dedikert personale.

Vi burde hatt flere supermarkeder. Vi burde unne oss det. Coop kjøpte ICA og kunne lagd det, men grep ikke sjansen. De smalt opp lavprisbutikker.

les også

Dagfinn Nordbø: Lavpriskjedene hjernevasker oss!

Det argumenteres fra bransjehold at «nordmenn kjøper det samme hver gang», og at man derfor ikke trenger så stort utvalg. Ikke rart, så lenge utvalget er det samme stort sett hele tiden, blir jo aldri kunden fristet av noe nytt! Og kjedene må blir langt mer opptatt av bærekraft, redusert (plast)emballasje, dyrevelferd og veganske produkter.

Jeg ser at Virkes direktør for dagligvare, Ingvill Størksen, inviterer meg på kaffe for å snakke om hvordan man kan få folk til å smake på ting de ikke har smakt før. Hun sier seg enig i at priskjøret har gått for langt. Nå er det jo bare Norgesgruppen som er igjen i Virke, men ett sted må man jo begynne.

Så jeg sier ja takk!

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder