KRITISK: – Når norske helseforetak ikke vil lytte til forskningsresultater eller bekymringer og advarsler fra egne ansatte, må noe skje, skriver Anja Cecilie Solvik, Leder Bunadsgeriljaen. Foto: Privat

Debatt

Bommer vi på fødselsomsorgen?

Norsk helsesektor sliper sparekniven, med det resultat at stadig flere kvinner må reise lengre for å føde. Og det, mine damer og herrer, kan få langt større konsekvenser enn høyere regning fra bompengeselskapet.

ANJA CECILIE SOLVIK, Leder Bunadsgeriljaen

Det er tilløp til krise i norsk fødselsomsorg, fagmiljøene slår alarm. Og vi i grasrotbevegelsen Bunadsgeriljaen som kjemper brukernes sak, deler disse bekymringene.

De siste tiåra er antall fødselsinstitusjoner i Norge blitt redusert fra 95 til 45. Det er i følge WHO sine retningslinjer for få i forhold til folketallet.

Når flere kvinner må reise lengre for å føde, betyr det økt risiko for transportfødsler og dermed økt risiko for skader på mor og barn. Mens bommene blinker føder nemlig norske kvinner langs veien både i de større byene og i distriktene –  i alt ca. 400 hvert år. Og det er grunn til å anta et betydelig mørketall.

les også

Overleger om fødselsopprøret: – Løft blikket, Bent Høie!

Forskningsrapporten til lege og forsker ved UiB Hilde Engjom viser at vi utsetter den fødende for betydelig risiko ved å legge ned fødetilbud. Selv om intensjonen med Nasjonal helse- og sykehusplan er at fordelingen av mindre fødeavdelinger og fødestuer må sikre nærhet til fødetilbud også utenom de store klinikkene, kan det virke som at helseforetak med store underskudd å dekke, har en tendens til å la det gå ut over tilbudet til mor og barn. Høie kaller dette for lokalisering av fagkompetanse.

Vi mener derimot at denne sentraliseringen gir et dårligere tilbud for fødende. Dette er også noe Engjom viser til, at risikoøkning på grunn av lengre reisevei ikke oppveies av å føde på en stor institusjon. Hvor er forskningen  som støtter sentralisering? Vi har lenge hatt fokus på transportfødsler, men nå er det på tide å dreie fokuset over på fødselsomsorgen i sin helhet.

Følgetjenesten er en av ordningene som skal sørge for at fødende i distriktene får god og trygg oppfølging på vei inn til fødestedet. Dekningen i dag er på under 20 prosent. Høie er trass i tidligere stort fokus på saken, overrasket over omfanget. Han vil instruere helseforetakene til å utbedre situasjonen. Vi vil gjerne vite hvordan han kan få helseforetakene til å løse utfordringene med rekrutteringen, for eksempel. 

les også

Arbeiderpartiet raser mot Høie: Må svare Stortinget om fødselsomsorg

Høie viser til at kvinner er fornøyde med fødselsomsorgen de får ved norske sykehus. Hva da med de som ikke er fornøyde? De som opplever alvorlige hendelser og skader? De som er utelatt fra brukerundersøkelser.

I debattinnlegget, «Mørketall i mødrehelsa» i VG 14. august, satte Hilde Engjom og hennes medforfattere fokus på at alvorlige hendelser ikke blir riktig registrert og at vi på den måten går glipp av viktig lærdom vi kunne brukt til forebyggende arbeid. 

Sentrale forskere innen mødre- og nyfødthelse etterlyser altså helsepolitisk prioritering og felles handling for å redusere mørketallene i rutinestatistikk for fødselsomsorgen. Vi går glipp av viktig kunnskap om både kvinner som dør og kvinner som opplever livstruende komplikasjoner.  Disse hendelsene kan belyse hva som fungerer og hva som svikter i helsehjelpen.

les også

Fødselsomsorg i verdenstoppen

Med våre 96  500 medlemmer har Bunadsgeriljaen bidratt til økt bevissthet rundt fødselsomsorgen. På Nordmøre bad vi helseforetaket utsette vedtaket om å legge ned fødeavdelingen i Kristiansund i lys av nyere norsk forskning.  Svaret vi fikk var at risikoen ved sammenslåing var vurdert og akseptert i faktagrunnlaget. Et grunnlag vi enda ikke har sett noe til. Vi etterlyser opplysninger som viser at nedleggelser av mindre fødeavdelinger er fagmessig og menneskelig forsvarlig. Og vi ber Høie straks etterlyse en grundig risikovurdering, i alle sakene.

Når norske helseforetak ikke vil lytter til forskningsresultater eller bekymringer og advarsler fra egne ansatte, må noe skje. Det er behov for en bred faglig gjennomgang av fødselsomsorgen. Kunnskapsgrunnlaget må drøftes nasjonalt. Så lenge forskning ikke understøtter sentralisering er det lett å anta at det er økonomi som styrer det hele. I så fall bommer vi på målet om et bedre fødselstilbud. Vi aksepterer ikke at det går på bekostning av kvinnehelse.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder