Velferdsmiks gir bedre kvalitet og mindre sløseri

Samspill og konkurranse mellom ulike aktører har den effekten at man alltid må strekke seg og bli bedre. Derfor bør private fortsatt få være med og levere tjenester innenfor rammen av det offentlige tilbudet. 

ARNFINN NORDBØ, kommunikasjonssjef Norlandia

Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Masud Gharakhani, går ut i VG og sier «nei til profitt på velferd». Han påstår at vi da vil få bedre kvalitet på tjenestene. Hvis det var sant er det rart at foreldre år etter år er mest fornøyd i private barnehager.

Min påstand er at velferdsmiksen av offentlige, ideelle og private aktører gjør alle ulike aktører bedre - til det beste for brukere og pårørende. Et offentlig monopol gir ikke best kvalitet, og kvaliteten svekkes hvis mangfoldet reduseres. 

Forøvrig burde Gharakhani avklare hvilke private tjenester han er imot og hvilke han er for. Hva med privatpraktiserende fysioterapeuter, tannleger og fastleger som i hopetall leverer tjenester for det offentlige? Hvorfor er det greit å drive privat fastlegekontor, men galt med privat barnehage?  Logikken skurrer. 

Masud Gharakhani påstår videre at tjenestene blir billigere om det offentlige har ansvaret. Det er en bemerkelsesverdig påstand når vi vet at staten i snitt de siste ti årene har spart 2,28 milliarder årlig – altså rundt 23 milliarder kroner – bare på at private driver rundt halvparten av landets barnehager. Dette er ikke penger som går i lomma til private eiere. Dette er tvert imot milliarder spart som kommuner og stat kan fordele på andre viktige områder, eller milliarder som skattebetalerne slipper å betale i skatt. 

Og overskuddet hos private velferdstilbydere er ikke penger som ellers hadde gått til barn eller eldre, som vi ofte får høre i denne debatten. Det er penger som hadde forsvunnet ut i lufta i dyrere offentlig drift. Deriblant til dyrere, men ofte ikke bedre, pensjonsordninger. 

Private bidrar altså både til store kostnadsbesparelser for Norge og til kvalitetsutvikling for brukere.
I omstillingen Norge står ovenfor de neste tiårene trenger vi en pragmatisk og ansvarlig politikk som forvalter norsk økonomi på en måte som gir best mulig kvalitet og som ikke sløser bort milliarder av ideologiske grunner.

For sannheten er at både private, offentlige og ideelle aktører står på hver dag for å levere gode tjenester, og denne velferdsmiksen gir til sammen bedre kvalitet enn et monopol kan gi. Samspillet og dynamikken aktørene imellom gjør alle bedre – til glede for brukerne, som både vi som leverandører og politikerne er til for.