Foto: ROAR HAGEN

Kommentar

De republikanske gislene

For fire år siden gikk eliten i det republikanske partiet sammen for å sørge for at Donald Trump aldri skulle bli partiets presidentkandidat. I dag er de fleste politiske gisler i maktbasen som skal sikre Trump gjenvalg.

Like før jul 1998 vedtok det republikanske flertallet i Representantenes hus at daværende president Bill Clinton skulle stilles for riksrett. Under de innledende rundene stemte 31 demokrater mot sin egen president. Da den endelig avgjørelsen kom var det fem igjen som stemte for riksrett.

I forrige uke var det ikke en eneste republikaner som stemte for riksrett mot Donald Trump. Og det til tross for at Lewinskyskandalen tross alt virker mer triviell enn beskyldningene mot Trump (at han skal ha prøvd å presse en fremmed makt til etterforske sin politiske motstander). Og at Clinton var langt mer populær blant velgere flest på det tidspunktet Huset siktet ham. Over 60 prosent mente at Clinton gjorde en god jobb. Trumps oppslutning på disse målingene har aldri oversteget 45 prosent.

les også

Kaller Trump fascist etter kontroversiell muslimuttalelse

Det tallene viser er først og fremst hvilken enorm lojalitet Trump har klart å bygge opp i partiet han nærmest kapret for fire-fem år siden. Trump var i utgangspunktet bortimot anti-tesen til alt det republikanske partiet tradisjonelt har stått for:

En brautende skjørtejeger fra det liberale New York City, gift for tredje gang, som hadde vært registrert som demokrat helt frem til 2008 og som hadde vært tilhenger av selvbestemt abort frem til han var godt over femti år.

Først bare ristet partieliten på hodet over ham. De som på ham som støy og en Guds gave til mediene som gjorde alt for mye ut av kjendisens selverklærte kandidatur.

Men etterhvert som meningsmålingene viste at Trump hadde en høyst reell sjanse til å bli partiets kandidat, begynte engstelsen å bre se. Da Trump vant nominasjonsvalgene i New Hampshire og South Carolina i februar, gikk engstelsen over til panikk.

les også

Familien til avdød amerikansk soldat raser mot Donald Trump

«Det kan ikke komme som noen overraskelse at så mange folk med hakekors i profilbildet sitt på twitter støtter Donald Trump», skrev den ytterst kristen-konservative bloggeren og radioprateren Erick Erickson.

«Jeg kommer aldri til å stemme på ham. Noensinne».

Republikanernes «speaker» i Huset og partiets høyeste tillitsvalgte, Paul Ryan, gjentok gang på gang at Trump var umoralsk og uaktuell som partiets presidentkandidat. Sommeren 2016 hevdet han at Trump sto for «skolebokeksempler på rasistiske kommentarer» etter at Trump hadde angrepet en dommer med meksikansk bakgrunn.

Det konservative fanetidsskriftet utga et spesialnummer med tittelen «Mot Trump» med bidrag fra et tjuetalls ledende republikanere. Og før nevnte Mitt Romney gikk til frontalangrep på Trump, kalte ham en bløffmaker og svindler og hevdet at «løftene hans er like verdiløse som et eksamensbevis fra Trump Universitetet».

I august 2016, etter at Trump hadde mottatt nominasjonen på partiets landsmøte, underskrev femti republikanske sikkerhetsoffiserer og eksperter et brev som konkluderte med at Trump «mangler karakteren, verdiene og erfaringen» som kreves av en president. Og at han ville sette landets sikkerhet og velstand i fare om han vant valget.

Da opptakene av Trump som snakket om å forgripe seg på kvinner ble kjent en måned før valget var Rudy Giuliani omtrent det eneste registrerte medlemmet av det republikanske partiet som var villig til å forsvare kandidaten.

les også

Trump: – Verden har misforstått mitt forhold til kvinner

Alt forandret seg selvfølgelig som ved et trylleslag etter den overraskende valgseieren. Trump lokket Mitt Romney med på en meget offentlig og meget ydmykende middagsavtale ved å dingle utenriksministerjobben som en gulrot foran nesa hans.

Resten av partiet kom diltende etter. I dag, tre år senere finnes det knapt en kritisk stemme mot Trump i partiet. Og det til tross for at den disiplinerende effekten selv demokratene regnet med at embetet vil ha på Trump, fullstendig er uteblitt.

Mye av tilpasningen skyldes en blanding av frykt og opportunisme. Trump har vist at han er villig til å bruke all sin makt og innflytelse på å knuse selv den minste indre opposisjon. På pressekonferansen etter mellomvalgene i fjor brukte han mye energi på å henge ut de enslige svalene blant republikanerne som ikke hadde støttet ham, og som ikke var blitt gjenvalgt.

Men det skyldes selvfølgelig også at når du trekker fra all støyen, så føler mange republikanere at Trump leverer på den politiske agendaen. Slik styrer han den republikanske skuta som en beinhard kaptein som pisker mannskapet hardt, men samtidig holder stø kurs.

Klarer han å opprettholde disiplinen i det året som gjenstår frem mot neste presidentvalg gir det republikanerne gode odds for å holde fortet i Washington. Særlig stilt opp mot et demokratisk parti som så langt har spredd seg over nærmere tjue kandidater.

PS. De neste ledende republikaneren som fortsatt tør å tale Trump midt i mot er Mitt Romney. Trump har ikke latt det gå upåkatet hen, og kaller Romney «en pompøs dust («ass») som aldri har skjønt hvordan man vinner noe som helst».

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder