START neste: INF-avtalen er skrotet og nå er START-avtalen mellom USA og Russland i stor fare. Presidentene Vladimir Putin og Donald Trump møttes i Japan i juni. Foto: Kevin Lamarque / X00157

Leder

Atomavtaler i fare

2020 er et kritisk viktig år for å hindre spredning av atomvåpen og for å stanse et nytt våpenkappløp. Det ser mørkt ut.

I fjor ble en viktig rustningskontrollavtale, INF, skrotet. Avtalen mellom USA og Sovjetunionen fra 1987 forbød utplassering av landbaserte mellomdistanseraketter med atomstridshoder i Europa. De siste årene har Russland i strid med avtalen utplassert nye mellomdistanseraketter. Dette er våpen som kan nå europeiske byer på få minutter. Når avtalen er sagt opp har et viktig vern mot bruk av atomvåpen i Europa falt bort.

les også

Putin: Russland er fremst i utvikling av nye våpen

Nå står en annen sentral avtale mellom USA og Russland for fall. START-avtalen, som trådte i kraft i 1994. Den reduserte arsenalene av strategiske atomvåpen og satte begrensninger på hvor mange missiler de to landene kan ha. Avtalen må fornyes eller reforhandles innen utløpsdato, februar 2021. Uten START er det fritt frem for et ukontrollert atomvåpenkappløp.

les også

Brått ble vår verden et farligere sted

Ikkespredningsavtalen trådte i kraft i 1970 etter forhandlinger mellom atommaktene. 191 land har undertegnet avtalen som skal forhindre spredning av atomvåpen. Selv om atomvåpenlandene India, Pakistan og Israel ikke har sluttet seg til, og Nord-Korea har meldt seg ut, er avtalen den beste verktøy verden for å hindre at flere land utvikler slike masseødeleggelsesvåpen. 

I sommer skal denne avtalen følger opp med en tilsynskonferanse i FN-regi.  Det er særdeles viktig at ikke-spredningsarbeidet styrkes. Nord-Korea truer med å gjenoppta atomprøvesprengninger, USA har sagt opp den internasjonale atomavtalen med Iran og det er fare for at andre land kan utvikle slike våpen.

les også

Russiske kjernevåpen bekymrer forsvarssjefen

Målet må være å redusere stormaktenes atomvåpenarsenalene og forsterke innsatsen for å hindre at flere land får atomvåpen. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide sier til VG at det som skjer i 2020 vil definere arbeidet med nedrustning de kommende årene. Hun sier et sterkt politisk engasjement er nødvendig fra alle land som deltar. 

Søreide har rett. Når det lot seg gjøre å komme frem til gjensidige og kontrollerbare avtaler under Den kalde krig er det selvsagt mulig også i dag. At vi lever i en tid med økende internasjonal spenning viser hvor viktig dette arbeidet er. Men det krever politisk vilje, særlig fra atomvåpenmaktene. Årsaken til at det ser mørkt ut er fraværet av et slikt lederskap.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder