Foto: Mattis Sandblad

Leder

Stålsetts lovbrudd

Spørsmålet er ikke om Gunnar Stålsetts lovbrudd skal påtales. Men om lovverket skal endres.

Det var under den rødgrønne regjeringen en rekke asylsøkere med avslag fikk hverdagen snudd opp ned. Etter at Skatteetaten i 2011 sluttet å gi dem skattekort, fikk de ikke lenger jobbe.

Lula Tekle, Gunnar Stålsetts vaskehjelp, var en av dem. Hun begynte å vaske hos Oslo-biskopen i 2005. Stålsett var klar over at det var ulovlig å la henne fortsette etter 2011. Nå risikerer 84-åringen fengsel. Bruddet på utlendingsloven straffes med bøter og fengsel i inntil to år.

Vi håper Stålsett straffes mildt. Samtidig er det han har gjort ulovlig. Han må behandles på samme måte som andre i tilsvarende situasjon. Det virker da også Stålsett innforstått med. Med sin sivile ulydighet har han antagelig både villet hjelpe noen som har det vanskelig og starte en diskusjon om lovverket.

les også

Stålsett til VG: – Valgte å adlyde Gud mer enn loven

Regelen er at man ikke kan jobbe ved avslag på asylsøknaden. For enkelte grupper er det tidligere likevel gjort unntak. Folk har fått sakene sine stilt i bero og fått arbeidstillatelse på grunn av forhold i hjemlandet. For eksempel nektet Etiopia i 2005 å ta imot tvangsreturnerte samtidig som regimet slo hardt ned på opposisjon.

Feilen var at Skatteetaten fortsatte å sende ut skattekort. En opprydding hos skattemyndighetene i 2010 førte til at folk uten lovlig opphold ikke lenger fikk skattekort. Det ble ulovlig å jobbe. Men en del fortsatte, fordi arbeidsgivere gjorde det samme som Stålsett.

Og det er lett å forstå hvor fortvilende den situasjonen var. I den politiske debatten er beskjeden at folk må forsørge seg selv og bli integrert via jobb. Å frata folk jobben, virker absurd. Dette er mennesker som fikk tillatelse fra systemet, for deretter å få den trukket tilbake. Noen av dem burde kanskje fått fortsette å jobbe på lovlig vis da dette ble oppdaget i 2011.

les også

Livet som «ureturnerbar»

Samtidig er mange av disse menneskene ikke «ureturnerbare». For eksempel fikk Norge en returavtale med Etiopia i 2011. Når folk ikke har rett til beskyttelse, skal de dra hjem. Vi er derfor ikke enig i at loven bør endres slik Abid Raja (V) nå foreslår.

Asyl er til for dem som trenger beskyttelse, ikke for andre. Den norske stat jobber iherdig for å sørge for at det blir slik, blant annet med å inngå returavtaler og å betale folk for å reise.

Om de med avslag samtidig får jobbe, undergraver det arbeidet med retur. På lang sikt vil dette uthule hele asylinstituttet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder