Kommentar

Regimet frykter folket

Av Per Olav Ødegård

Foto: Roar Hagen

Det iranske regime frykter sitt eget folk. Når folket protesterer er maktens eneste svar overveldende og brutal makt. Regimets handlinger uttrykker ikke styrke, men svakhet.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Oppstanden har spredd seg til store deler av landet. På få dager skal minst 100 mennesker ha blitt drept og flere tusen er blitt såret. Myndighetene har stengt nesten all tilgang til internett. En avisleder i den offisielle publikasjonen Kayhan tar til orde for at de som protesterer må henrettes.

Dette er desperate tiltak fra et regime som vet at deres makt og privilegier er truet. Lederne bruker jernneven for å knuse all motstand.

I Den islamske republikken er det i 40 år blitt ropt død over USA og død over Israel. I dag er slagord og grafitti rettet mot landets president Hassan Rouhani og den øverste leder ayatollah Ali Khamenei.

les også

Amnesty: Minst 100 drept av sikkerhetsstyrkene i Iran

Det som utløste protestene denne gang var myndighetenes kunngjøring sist fredag om en 50 prosent økning av prisen på drivstoff. De første demonstrasjonene fant sted i fattige nabolag i Teheran, men snart oppsto det protester over store deler av landet. Mange fra middelklassen skal ha sluttet seg til protestene.

Amnesty International oppgir at minst 106 demonstranter i 21 byer er blitt drept, men de tror tallet er mye høyere. Kanskje har 200 mistet livet. Menneskerettighetsorganisasjonen viser til troverdige rapporter om at skarp ammunisjon er blitt brukt mot hovedsakelig fredelige protester.

For å beskytte seg selv har regimet bygget opp en sterk sikkerhetstjeneste, i form av den mektige Revolusjonsgarden og den frivillige paramilitære Basij-militsen. De har fått grønt lys til å slå ned uroen. 

Likevel sitter den gamle garde utrygt. De kjenner historien. De har grunn til å være redde. Dette er ledere som for 40 år siden var med på å styrte det forrige regime, sjah Mohammad Reza Pahlavi og hans fryktede maktapparat. De som en gang var revolusjonære er i dag kun opptatt å bevare makten. De fleste av dagens demonstranter er for unge til å ha noe forhold til revolusjonen i 1979.

les også

Norsk-iranske Masud Gharahkhani: – Det ulmer kraftigere i Iran enn noen gang siden 1979

Protestene blir omfattende fordi misnøyen allerede var stor før myndighetene økte bensinprisen, riktignok fra et subsidiert og svært lavt prisnivå. De må ha visst at prisøkningene ville skape sosial uro. Det har skjedd før.

Problemet for myndighetene er at de ikke hadde noe valg. Det koster staten anslagsvis 800 milliarder kroner årlig å subsidiere prisen på energi, ifølge Financial Times. Det har ikke Iran lenger råd til. En viktig årsak er USAs økonomiske straffetiltak. En annen årsak er lave investeringer i oljeindustrien og økt innenlands forbruk av olje for en voksende befolkning.

Iransk økonomi er fullstendig avhengig av oljeeksport.Salget har falt fra 2,8 millioner fat daglig til mindre enn 500 000 fat. Myndighetene forsøker å eksportere mer olje og dempe innenlands etterspørsel. De har lovet at de i stedet vil bruke pengene for å subsidiere de fattigste i Iran.

For folk flest er den økonomiske krisen høyst reell. Matvareprisene blitt mer enn fordoblet på to år. Det internasjonale pengefondet (IMF) forventer at arbeidsledigheten vil stige til over 18 prosent neste år. I fjor var inflasjonen 50 prosent, i år kan den bli 40 prosent.

les også

Kommer del to av krigen i Irak i Iran?

-USA er med dere, skrev USAs utenriksminister Mike Pompeo i en Twitter-hilsen til demonstrerende iranere i helgen. Men harde amerikanske sanksjoner rammer vanlige iranerne langt mer enn eliten. Regimet kan likevel ikke legge all skyld på USA.

Protestene er rettet mot vanstyre og korrupsjon, ikke mot USA. Mens folket lider har regimet råd til kostbare våpenprogrammer, krigføring i Syria og støtte til stedfortredende militsstyrker i Midtøstens mange konflikter. På en front har det vært en alvorlig opptrapping denne uken. Tirsdag ble fire raketter skutt fra Syria mot Israel. Israel svarte med å angripe anlegg som skal tilhøre den iranske revolusjonsgarden utenfor Damaskus. 23 ble drept, blant disse 16 utenlandske krigere, ifølge eksilgruppen Syrian Observatory for Human Rights.

Det iranske regimet opplever en 40 års krise som faller sammen med den alvorligste økonomiske krise siden revolusjonen. 80 år gamle ayatollah Khamenei, Irans åndelige og politiske leder, styrer et land med 83 millioner mennesker der gjennomsnittsalderen er 28 år. De unge er opptatt av arbeid, framtidsutsikter og større frihet. For ti år siden så jeg med egne øyne hvordan unge og reformvillige iranere demonstrerte etter et omstridt presidentvalg. De sa at valget var blitt stjålet fra dem. Det var den største oppstanden siden revolusjonen i 1979.

Regimet klarte å slå ned oppstanden, med brutale midler slik de har for vane. Men i 2017 og 2018 blusset det opp igjen med store demonstrasjoner. Det ulmer alltid i glørne i Iran. Nå har en gnist startet en storbrann. 

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder