FLYKTNINGER: Et mareritt-scenario er at coronaviruset får fotfeste i flyktningleirer og blant allerede syke og utslitte personer på flukt. Ødeleggelsene av landets byer og infrastruktur er massive, skriver kronikkforfatterne. Foto: NHC

Debatt

Norge må trappe opp innsatsen mot straffrihet i Syria

Så lenge krigsovergriperne i Syria ikke trenger å bekymre seg for å bli straffet, vil krigen herje landet. Det trengs en internasjonal dugnad for å straffe dem.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

Artikkelen er over 120 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

GUNNAR EKELØVE-SLYDAL, fagsjef, Den norske Helsingforskomité
ZEINA BALI, direktør, Syria Peace Action Centre (SPACE)

Gjennomgående for ni år med konflikt er at ingen blir straffet for krigsforbrytelser. I praksis fører det til at hensynet til å spare sivile, barn, sykehus og infrastruktur blir neglisjert. Forbudte våpen blir brukt, eiendommer konfiskert eller ødelagt og sivile vilkårlig fengslet. Tortur, henrettelser og mishandling er utbredt. Alle parter setter humanitære prinsipper til side, men Assads styrker begår flest overgrep.

Over 380 000 er drept siden konflikten startet, inkludert 115 000 sivile. I tillegg kommer titusenvis som har dødd av torturen i Assad-fengslene eller som er savnet. Over 13 millioner syrere har flyktet fra sine hjem, til andre steder i eget land og til utlandet.

Et mareritt-scenario er at coronaviruset får fotfeste i flyktningleirer og blant allerede syke og utslitte personer på flukt. Ødeleggelsene av landets byer og infrastruktur er massive.

Situasjonen utgjør en stor utfordring for Norge. Hvordan sikre at humanitær bistand kommer sivilbefolkningen til gode og ikke bidrar til partenes brudd på menneskerettighetene? Hvordan hjelpe flyktningene? Hvordan bidra til fred?

Ibrahim Olabi, direktøren for Syrian Legal Development Programme har et godt poeng når han understreker at det ikke bare er ofrene i Syria som er rammet. I Syria skytes den internasjonale rettsordenen i stykker. En rettsorden som beskytter Norge og andre land, og straffer de som krenker den. «Norge er derfor direkte utfordret», hevder han.

Han har rett i at folkerettshavariet i Syria ikke er en lokal hendelse. Det er snakk om et globalt rettslig klimaskifte, som vil definere hvordan verden ser ut i morgen. De som ønsker å svekke lov og rett har hittil vunnet frem.

Norge bør derfor sammen med likesinnede stater trappe opp kampen mot straffriheten.

Forsøk i Sikkerhetsrådet på å henvise forbrytelsene til Den internasjonale straffedomstol (ICC) har riktignok blitt stoppet av russiske og kinesiske veto. Syria er ikke medlem av ICC, så derfor er et vedtak i Sikkerhetsrådet nødvendig.

Men det finnes en annen mulighet for at ICC kan etterforske. ICC har fulgt opp en lignende situasjon i Myanmar. Her konkluderte dommerne med at forbrytelsene mot rohingyaene begynte i Myanmar, men fortsatte i Bangladesh hvor de hadde blitt fordrevet. Siden Bangladesh er medlem kan ICC etterforske.

Advokater har brukt lignende argument på vegne av flyktninger fra Syria i Jordan. Jordan er medlem av ICC og domstolen kan derfor etterforske de som begikk forbrytelsene som tvang flyktningene til å flykte dit.

Norge kan bidra ved å fremme rettslige betraktninger som støtter slike initiativ. Når det gjelder en annen domstol, kan Norge spille en mer direkte rolle. Den internasjonale domstolen (ICJ) kan nemlig høre saker mellom stater. ICJ er et FN-organ og spiller en viktig rolle når det gjelder å tolke folkeretten.

Det finnes to måter en sak mot Syria kan reises i ICJ. For eksempel kan Norge anmelde Assad-regimets systematiske krenkelser av FNs konvensjon mot tortur der, slik Gambia anmeldte Myanmar for folkemord. En annen vei er at et flertall i FNs generalforsamling ber ICJ om å komme med en uttalelse om Syria-konflikten. Norge kan ta et initiativ for å be ICJ om å vurdere om forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser har funnet sted.

En rettslig vurdering fra ICJ vil veie tungt og påvirke verdenssamfunnets oppfatning.

En annen vei er at Norge selv etterforsker internasjonale forbrytelser (som krigsforbrytelser og tortur) begått i Syria, ofte omtalt som utøvelse av universell jurisdiksjon. Noen europeiske land har trappet opp sin innsats mot straffrihet i Syria på denne måten. Frankrike, Sverige og Tyskland etterforsker nå høytstående militære og politi.

Norge har lovgivning som gjør at vi kan bidra. Helsingforskomiteen har derfor sammen med internasjonale og syriske organisasjoner støttet ofre for Assad-regimets overgrep i å anmelde de ansvarlige til norsk politi. Det gjenstår å se hvordan Norge vil håndtere sakene. Det avhenger av juss, men også av om det finnes tilstrekkelig politisk støtte og ressurser.

Norge bør prioritere etterforskning av syriske ledere som har det endelige ansvaret for forbrytelsene. Det vil være vanskelig å få dem arrestert, men internasjonale arrestordrer mot dem vil gjøre en forskjell. De vil sende et signal om at Norge ikke aksepterer straffrihet, hindre personene i å reise fritt og utgjøre en risiko for at de kan bli arrestert. Deres identitet vil bli kjent.

Norge bør delta aktivt i en internasjonal dugnad for å bekjempe straffrihet i Syria sammen med likesinnede land. Det vil være et viktig bidrag for å stagge brutaliseringen av konflikten, gi oppreisning til ofre og legge grunnlag for en bedre fremtid.

Det vil også styrke respekten for en internasjonal rettsorden som er under hardt press. Og som Norge trenger.

Les også

  1. Europas skam

    Leirene i Hellas må evakueres. Vi må hente barn og sårbare flyktninger til Norge nå.

Mer om

  1. Coronaviruset
  2. Syria
  3. Norge

Flere artikler

  1. Angrep på domstolen

  2. En knusende dom for Myanmar

  3. Det verste gjenstår i Syria

  4. Bombet skoler og sykehus: – Flere barn drept i Idlib-provinsen

  5. Høyprofil-rettssak i Tyskland: Syrisk offiser nekter for tortur av 4000 fanger

Fra andre aviser

  1. FN: Åpenbare krigsforbrytelser i Idlib-offensiven i Syria

    Bergens Tidende
  2. Russland bomber sivile i Idlib

    Bergens Tidende
  3. «Vi ønsker ikke å bli som statene i Midtøsten. Tidvis vil det koste oss noe»

    Aftenposten
  4. Dystre utsikter for verdens flyktninger

    Bergens Tidende
  5. EU reagerer sterkt på Trumps siste grep

    Bergens Tidende
  6. Sudan vil utlevere krigsforbryter-tiltalt eks-president

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder