PERSPEKTIVER: – Det må bli typisk norsk å være god igjen, slik Gro Harlem Brundtland en gang sa, skriver Ap-nestleder Hadia Tajik. Foto: Klaudia Lech

Debatt

Hadia Tajik refser regjeringen: – Økonomisk middelmådighet er ikke godt nok

Gro Harlem Brundtlands gamle utsagn om at «Det er typisk norsk å være god» er ikke sant lenger. I alle fall ikke i økonomimesterskapet landene imellom, der er vi blitt middelmådige.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

HADIA TAJIK, nestleder i Ap

«Nå er det alvor», får vi høre finansminister Jan Tore Sanner (H) si om framtidige statsbudsjetter. Det har han rett i. Det blir tøffere tider, blant annet fordi dagens regjering ikke har klart å prioritere de store oppgavene først.

Allerede for tre år siden stod i perspektivmeldingen som høyreregjeringen la frem at «offentlige utgifter øker raskere enn offentlige inntekter fra rundt 2030, også med en svært begrenset utbygging av velferdsordningene». Der stod det også at med dagens nivå på bruttonasjonalproduktet for fastlandsnorge, så betyr dette at vi mangler fem milliarder kroner per år.

Nå er vi der at finansministeren til Erna Solberg må fremskynde fremleggelsen av neste perspektivmelding med ett år, fordi det trengs en «politisk idédugnad for hvordan vi skal klare å kutte de offentlige utgiftene fremover». Ansvaret for å få budsjettene ihop, skal nå tydeligvis legges på alle andre enn regjeringen, pakket inn i det hyggelige, norske konseptet «dugnad».

les også

Norges tap mot Sverige

En rekke indikatorer de siste syv årene burde fått varsellampene til å blinke hos finansministeren.

Det mest åpenbare er at gapet mellom inntekter og utgifter har mer enn doblet seg siden Erna Solberg tok over. I 2012 var det på om lag 100 milliarder, nå er det på 240 milliarder. Krittstreken for oljepengebruken er definert av regjeringen. Nå ser vi at den ikke har vært ansvarlig. Den har heller ikke bidratt til å få flere folk i jobb.

Her nytter det ikke lenger for regjeringen å skylde på oljeprisfallet. Fallet i oljeinvesteringer utløste selvsagt et behov for motkonjunkturpolitikk, slik at statlige midler kunne brukes til å utløse ny aktivitet. Men Erna Solberg har brukt mer enn tre ganger så mye oljepenger som reduksjonen i oljeinvesteringer. Hva har vi fått igjen for pengene?

Andelen folk i jobb de siste ti årene har falt. Fortsatt mangler vi 50.000 i arbeid bare for å nå gjennomsnittet for de siste ti årene. I resten av OECD-landene er utviklingen derimot positiv. I Sverige, Danmark og Storbritannia har økningen vært på to til fireprosentpoeng.

les også

Offentlige ansatte sprengte rammene i fjor - kan gi heftig oppgjør i år

Reduksjonen i Norge er størst for ungdom og for menn. Ikke bare er det uheldig for den enkelte, men det får også store konsekvenser for statsfinansene og vår felles velferd. Det er tapte skatteinntekter og økte sosiale utgifter. Ingen andre OECD-land har opplevd større vekst i sosiale utgifter som andel av økonomien siden 2012.

Vi vet at vi frem mot 2040 må doble inntektene fra fastindustriene for å kompensere for bortfallet av olje- og gasseksporten. Ellers klarer vi ikke opprettholde velferden vår.

Men det vi ser i stedet er at Norge har hatt en lavere vekst enn veksten i OECD-landene i perioden 2012-2020.

Norge er også det landet i OECD som har tapt størst markedsandeler på verdensmarkedet siste 20 årene. Mens Norge har falt fra 100 til 50 på OECDs indeks, har Kina gått fra 100 til 400. Vi kan skylde på Kina og lene oss tilbake i godstolen med svak krone inntil videre. Eller vi kan legge en plan, slik at vi er forberedt dersom krona styrkes eller oljeprisen faller igjen.

Det er ikke krise. Det er middelmådig. Det gjør at vi er dårligere forbedret på en økonomisk krevende framtid.

les også

Det nyrike folket

Offentlige utgifter utgjør størsteparten av fastlandsøkonomien, nærmere bestemt 58 prosent. Regjeringen har blant annet opprettet Regelrådet, som ingen har etterspurt, for å sikre at offentlig initierte regler skal følge reglene i utredningsinstruksen. De har opprettet en statlig havarikommisjon på helse, til tross for at vi allerede har et helsetilsyn. Samtidig har de påført andre deler av offentlig sektor en såkalt avbyråkratiseringskutt, slik at ansatte i sykehusene, domstolene og politiet må gjøre den samme jobben for mindre penger.

Lavere økonomisk vekst gir mindre velstand. Men den moderate veksten som fremdeles er, burde også blitt fordelt jevnere. Vanlige folk har fått mindre å rutte med under høyreregjeringa. Siste tall fra SSB viser at medianinntekt etter skatt i Norge er redusert med 0,2 pst i perioden 2013 til 2018. Det er ikke en stor reduksjon. Men det er påfallende hvordan vanlige familier har fått mindre i lommeboka, mens de rikeste i landet har blitt stadig rikere i samme periode.

Høyreregjeringen viser en manglende forståelse for hvorfor den økonomiske veksten og sysselsettingen er laber. Solberg og Sanner må forstå at det ikke nytter å investere kun i betong eller motorvei. Vi må også investere i mennesker og sosial rettferdighet.

Når en lavere andel folk får ta del i verdiskapingen reduseres også grunnlaget for bedriftenes etterspørsel. Økte økonomiske forskjeller fører på den måten til lavere vekst.

Summen av nye skattekutt er nå oppe i 25 milliarder kroner. Akkumulert er det over 100 milliarder i tapte inntekter til staten over høyregjeringens periode. For hvert år som går er det 25 milliarder kroner vi kunne brukt på investeringer i kunnskap og vår felles velferd. 

I stedet har bare de 1000 rikeste i landet fått 1 milliard kroner i skattekutt. Vi venter alle i spenning på om Sanner er den finansministeren som endelig kan dokumentere noen som helst annen effekt av kuttene i formuesskatten enn at forskjellene mellom folk har økt. Så langt har regjeringen ikke klart det, selv om de lovet velgerne at det skulle føre til flere arbeidsplasser.

For Arbeiderpartiet har det alltid vært alvor å ha kontroll på finansene. Vi skal skape for å dele, men vi må også dele for å skape. Sanner har kun ett statsbudsjett og én perspektivmelding på seg til å snu politikken nå.

Det må bli typisk norsk å være god igjen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder