Franske Lorelou: – Jeg vil være både fransk og norsk!

Jeg vil bli norsk og fransk samtidig. Derfor sender jeg nå en søknad for å få dobbelt statsborgerskap.

LORELOU DESJARDINS, fransk jurist og blogger, bosatt i Norge

1. januar i år ble det endelig lov å bli norsk uten å miste sitt opprinnelige statsborgerskap. Jeg har ventet på dette i mange år, og selv om jeg kunne søke om å bli norsk for tre år siden, etter sju år i Norge, har jeg ventet med lengsel på at Stortinget endelig skulle vedta lovendringen.

Det kan høres rart ut at noen vil ha to pass, og tilhøre to land. Hvorfor vil man bli både norsk og fransk/australsk/peruviansk/kenyansk? Og hva skjer når man blir norsk? Kan jeg plutselig arve en hytte ved sjøen og en hytte på fjellet, elske brunost og bytte navn til Kari?

Nei, selvfølgelig ikke.

Her er mine fem grunner for å søke et norsk-fransk dobbelt statsborgerskap.

1. Tilknytning

Den sterkeste grunnen for meg å bli både norsk og fransk, er at jeg føler meg både norsk og fransk. Jeg ønsker å fortsette å bo her i landet, og føler meg ekstremt tilknyttet Norge. Jeg kan heller ikke si at jeg er helt norsk, siden jeg har røttene mine i Frankrike, der jeg ble født og der hele familien fortsatt bor.

Jeg ønsker ikke å gi opp denne delen av min identitet. Hjemme for meg er i Oslo, men den franske aksenten min vil alltid avsløre at jeg ikke ble født her. Som veldig mange nordmenn og andre befinner jeg meg mellom to kulturer og to land. Så hvorfor kan jeg ikke da tilhøre begge?

2. Barn

Jeg er gravid og skal snart føde i Norge. Jeg har bodd de første 26 årene av mitt liv utenfor Norge, og derfor er mitt fransk kultur en viktig del av mitt identitet. I motsetning til barnet mitt, som kommer til verden på Ullevål sykehus, skal gå på norsk skole og bli oppdratt her. Norge blir det landet han kjenner best, og norsk blir språket han mestrer best. Siden Norge ikke gir automatisk statsborgerskap til alle som er født her, betyr det at barnet mitt blir en utlending som må registreres hos politiet og få oppholdstillatelse. Med mindre jeg blir norsk og søker for ham om å bli norsk også.

Kanskje er det neste skrittet å gi norsk statsborgerskap til alle barn som blir født her? Å bli født et sted og bo der hele sitt liv uten å «tilhøre» det landet på lovlig vis, er ikke noe jeg ønsker, verken for mitt eller andres barn.

3. Stemmerett

Den største frustrasjon i mitt norske liv er å ikke kunne stemme i Stortingsvalg når de beslutningene politikerne gjør har så stor innflytelse på mitt liv, og samfunnet jeg bor i. Om min stemme i 2021 hjelper med å få skiftet ut den sittende regjeringen, er det verdt det å ha blitt norsk.

Ironisk nok er at det er også på grunn av Frp at dobbelt statsborgerskap er blitt lov. De ønsker å frata potensielle terrorister deres norske statsborgerskap. Interessant nok var de to siste terrorangrepene i Norge utført av menn som ikke hadde noe andre statsborgerskap enn det norske.

4. Kravene for å bli norsk kan endre seg

I de seks årene Frp har vært i regjering, har mange ting blitt vanskeligere for utlendinger i Norge. Det kan bli mye verre. Hva hvis Sylvi Listhaug blir statsminister? Eller bare at Frp får mer og mer makt i regjeringen? I deres tid har prøvene for å bli statsborger blitt vanskeligere. Frp vil også heve grensen for å kunne søke fra sju til ti år. En siste måte å gjøre det på er å øke gebyret for å kunne søknaden. Nå er det på 3700 kroner, i tillegg til kostnaden for de obligatoriske prøvene (språk og samfunnskunnskap). Det koster minimum 6700 å søke nå, opp til flere titusen kroner hvis man må for eksempel ta flere norskkurs eller ikke består prøvene. Alt kan økes for å hindre flere i å søke.

5. Katastrofe i utlandet

Et kontinent kan brenne, men om en nordmann dør i en motorsykkelulykke på Hawaii blir det førstesidenyheter i alle norske aviser. Norske myndigheter gjør litt mer for å hjelpe sine statsborgere i utlandet enn andre. Det er veldig betryggende, synes jeg, å vite at hvis jeg dør i utlandet, så blir hele landet orientert om det.

Jeg er bevisst at jeg tilhører en ekstremt privilegert gruppe. Jeg har et «sterkt» pass fra før, kan bestemme meg å søke for å bli norsk og har store sjanser å få det til. Det føles noen ganger som at de som trenger det norske statsborgerskapet mest, er ikke de som får det – blant annet fordi språkkravene er høye, fordi det er dyrt å søke, og fordi man må bestå en stadig mer krevende samfunnskunnskapsprøve. Vet du hvor ofte Kongen møter regjeringen? Kan du forskjellen i den norske loven om omskjæring av jenter og omskjæring av gutter?

Noen ganger lurer jeg på om nordmenn hadde fått norsk statsborgerskap om de hadde søkt.

Nå er det bare for meg å sende alle dokumentene, betale det siste gebyret og vente ett år på at UDI gir meg svar. Jeg venter med spenning på pakken fra den norske staten: Et smørekurs for å endelig kunne gå på ski uten å dumme meg ut, den hemmelig oppskriften til å ha en perfekt sprø ribbe, en ostehøvel, en utgave av Sandemoses «En flyktning krysser sitt spor», der han forklarer hva Janteloven er, og et års medlemskap i Den Norske Turistforening. Kast en hytte ved sjøen inn i potten også, og jeg tar den gjerne – med glede.