I TRIBALISMENS TID: Det humanitære arbeidet blir viktige å verne om, for det representerer den grunnleggende medmenneskelighet vi alle fortjener å møtes med, skriver Morten Rostrup. Foto: Harald Henden

Debatt

Den farlige flokkmentaliteten

Flokkmentalitet som tankesett ser ut til å spre seg, også i deler av verden der man skulle tro det ikke var like stor grunn til å frykte «de andre».

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

MORTEN ROSTRUP, lege og mangeårig feltarbeider for Leger Uten Grenser

Det var i mars 2011, og borgerkrigen i Libya raste. En kollega fra Leger Uten Grenser og jeg satt i en falleferdig landrover på en ørkenvei. Regimet hadde så langt ikke ønsket vår tilstedeværelse, og vi tok oss derfor inn i landet ulovlig. Det var en smugler som satt ved rattet; ingen andre hadde mot eller kunnskap til å hjelpe oss over grensen.

Senere smuglet vi kirurgiske team inn, og hardt skadde pasienter ut. Jeg ble i Libya til slutten av mai da vi ble evakuert på grunn av flere angrep mot sykehuset der vi arbeidet.

Året etter var jeg tilbake. NATO hadde intervenert, oberst Gaddafi var styrtet, landet var splittet opp i områder kontrollert av forskjellige stammer og militsgrupper. Jeg hadde en stund følge med en av opprørslederne. Han spurte hvorfor jeg, en norsk lege, hadde arbeidet i landet under krigen. Var jeg en politisk aktivist som støttet opprøret mot Gaddafi? Eller kanskje tjente jeg masse penger på dette farefulle oppdraget? Eller var jeg spion eller etterretningsagent?

les også

På innsiden av den lukkede leiren: – Jeg ønsker ikke min verste fiende dette livet

Det falt ham ikke inn at grunnen kunne være humanitær. Han så ikke ønsket om å kunne hjelpe medmennesker i nød, uansett hvor i verden. Lederen på sin side var opptatt av sin flokk, sin stamme, om å styrke kontrollen i Nafusafjellene, beskytte de som bodde der og skape en bedre framtid for sine barn.

Jeg dømmer ikke hans motivasjon. Det er kanskje ikke så underlig å verne om seg og sitt når alt står på spill. Men det slår det meg at han ikke er alene i sitt tribalistiske tankesett, et tankesett som ser ut til å spre seg, også i deler av verden der man skulle tro det ikke var like stor grunn til å frykte «de andre».

For vi lever i en tid der nye ideologier river mange med seg. Nasjonalismen er knyttet opp til tribalisme eller flokkmentalitet: ideen om at man først og fremst har ansvar for seg og sine. Avstanden til mennesker utenfor, eller de som tilhører andre grupper, øker. Kjenner man i tillegg en følelse av utrygghet og frykt forsterkes tendensen.

les også

Europas helter

I dag trenger man ikke geografisk nærhet for å kommunisere og oppleve meningsfellesskap. Stammer kan dannes på tvers av landegrenser via sosiale medier, limt sammen av ideologi, konspirasjonsteorier eller felles interesser.

Hvis vi kombinerer stammeatferden med menneskets tendens til å være mer oppmerksom på negativ informasjon, som er evolusjonsmessig nyttig som en del av overlevelsesinstinktet, ser vi at negative nyheter, konflikter, trusler og fare får betydelig mer oppmerksomhet enn positive vinklinger. På denne måten forsterkes lettere fiendebilder og fordommer.

Vår hjerne er på mange måter er konstruert for å fungere i et stammesamfunn. Det er for eksempel et begrenset antall mennesker vi kan forholde oss til som komplekse individer. Det dreier seg omkring 200-250, og utover det tyr vi til stereotyper – forenklinger.

Vår psykologi er gjennom evolusjonen tilpasset samfunn der geografisk nærhet og sosialt fellesskap, samt etnisk ensartethet definerte og sikret stammen. Behovet for å tilhøre en gruppe og bli akseptert der, står sterkt. Det gir oss identitet. Vi havner derfor lett i en situasjon hvor vi skiller klart mellom «oss» og «de andre».

Derfor er det humanitære arbeidet så viktige å verne om, for det representerer den grunnleggende medmenneskelighet vi alle fortjener å møtes med – det at vi alle er del av en felles humanitet.

les også

Helsearbeidere angripes på jobb: «Dette er den nye normalen»

Helt siden mitt første oppdrag for Leger Uten Grenser i Kongo i 1996, har det slått meg hvordan forholdet mellom lege og pasient er universelt. Som helsearbeidere kommer vi nært på pasientene våre, og vi gjør alt vi kan for å helbrede og lindre lidelse og sykdom – uansett sosial rang, politisk eller religiøs tilknytning, alder, kjønn eller hudfarge. I legegjerningen ser man bare mennesket og behovet for hjelp, og det oppstår et bånd mellom oss. Stammetilhørighet blir irrelevant i møtet ansikt til ansikt.

Vi lever i en brytningstid. Det som kalles «globalisme» blir i økende grad utfordret. Men uansett hvordan vi tenker og reflekterer rundt dagens utfordringer, må vi alle være oppmerksomme på hvor lett vi påvirkes av tribalistiske ideer. Verdens ledere ser det ikke alltid som hensiktsmessig å bryte ned barrierer mellom mennesker når de søker makt eller kontroll. Det appelleres heller til de grunnleggende psykologiske egenskapene våre ved at det males ytre fiendebilder, eller trusler om tap av goder og trygghet. Da kan folk flokke seg rundt det de oppfatter som sterke ledere, de som «sier fra», og som representerer noe annet enn det konvensjonelle politiske systemet der mange har følt seg glemt.

Vi kan lett bli manipulert og fanget i ideologier som appellerer til vår grunnleggende psykologi. Vi må derfor i større grad kjenne på ansvaret for å lære oss å bli kjent med det vi frykter. For det man kjenner frykter man mindre, og da er det lettere å bry seg og tilby sin medmenneskelighet.

Humanitært ansvar kjenner ingen grenser, og det er et ansvar vi alle må dele.

Les også

  1. Alt er forandret, men EU-motstanden består

    «Union eller folkestyre», «Union eller miljø», «Union eller solidaritet», lød nei-sidens paroler før folkeavstemningen…

Mer om

  1. Leger Uten Grenser
  2. Stammen
  3. Psykologi
  4. Samfunn
  5. Konflikt

Flere artikler

  1. Moria-leiren på Lesvos: Europas endepunkt

  2. Rasisme er ikke en del av vår natur

  3. Verdens land må samles om en rettferdig fordeling av en vaksine

  4. Frykten for massenes idioti

  5. Han leder akuttklinikken. Nå ber han folk skjerpe seg: – Nå må alle ta dette på alvor

Fra andre aviser

  1. SIANs koranbrenning

    Fædrelandsvennen
  2. Falske nyheter og andre løgner

    Fædrelandsvennen
  3. Raushetens nei

    Fædrelandsvennen
  4. Ingen av oss gjør nok i kampen mot ekstremisme

    Fædrelandsvennen
  5. La ikke 2020-tallet bli likegyldighetens tiår

    Aftenposten
  6. Mener Ropstad reiser viktig debatt

    Fædrelandsvennen

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no