– Hvis innstrammingstiltakene hadde fungert like godt i den virkelige økonomien som de later til å fungere på papiret, ville det greske folket så absolutt vært forberedt på å støtte slike tiltak i noen år fremover. Imidlertid finnes det ingen slike suksesshistorier, skriver kronikkforfatteren. Her under demonstrasjon på Syntagma plassen. Foto:Fredrik Solstad,VG

Debatt

Et smertefullt dilemma for grekerne

Søndagens folkeavstemning er den første gangen det greske folket har blitt bedt direkte om å si sin mening om nok en innstrammingsplan. De står ovenfor et vanskelig valg.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Asimina Michailidou, forsker ved ARENA Senter for europaforskning og greker

Forestill deg, kjære leser, at du er en 38-årig greker.

Du har levd hele livet vel vitende om at landet ditt er en del av EU. Du har to universitetsgrader. Du er gift og har et lite barn. Du har jobb.

Men arbeidsgiveren din har ikke lønnet deg på seks måneder. Partneren din – som også har to universitetsgrader – har vært arbeidsløs i to år. Nå som du ikke har noen inntekt, har du bestemt deg for å flytte hjem til foreldrene dine, som er skrøpelige pensjonister.

Asimina Michailidou. Foto: ,

Noen dager lar du være å spise, slik at det skal bli nok mat til datteren din. Stadig vekk ringer kreditorene og truer med å trekke deg for retten om du ikke betaler regningene. Du går på jobb hver dag selv om du ikke får lønn, for det gir deg en viss følelse av normalitet og verdighet.

LES: Slik blir den greske skjebneuken

Du har stemt flere ganger i løpet av de siste fem årene, på et nytt parti hver gang, i et forgjeves håp om at hver nye regjering skal gjøre ting bedre. Hele tiden hører du i media at landet ditt ikke fortjener flere sjanser, siden alle som bor der er late, uærlige og korrupte. Med sorg har du lyttet til dette – også med en viss vantro. Åpenbart er det greske folket en fornærmelse mot folk i andre land i Euro-sonen, som har levd under lignende barske forhold uten å klage. Med skam og forlegenhet har du vært vitne til at hver eneste greske regjering har blitt offentlig ydmyket av sine EU-partnere samt IMF.

I de siste par valgene stemte du på Syriza og Tsipras, for de lovet å sette en stopper for ydmykelsen og fremforhandle en realistisk avtale for å få landet ditt ut av gjeld. Til tross for alt som har hendt med deg og landet ditt, tror du fremdeles på demokrati. Du tror fremdeles på et forent Europa. Du har alltid trodd at demokrati og Europa går hånd i hånd.

Men forestill deg nå at du blir bedt om å stemme nok en gang – godtar du avtalen som ligger på bordet, eller ikke? Regjeringen sier at avtalen er feil, at folket har rett til å velge. Alle andre – opposisjonspartiene, herr Juncker, fru Merkel, mediene – sier at du må stemme «ja», ellers må Hellas droppe euroen og bli ruinert. Men ingen av sidene ser ut til å kunne garantere at du vil ha tilstrekkelig med mat på bordet i årene som kommer. Du blir fortalt at fremtiden til både landet ditt og eurosonen nå hviler på dine skuldre. Du føler deg utpresset og fanget. Hvem skal du stemme på?

Ikke vellykket

Dette er dilemmaet for millioner av grekere som enten er arbeidsledige, eller i arbeid, men med lite eller ingen lønn, eller pensjonister som har opplevd at pensjonsfondene deres er tappet for penger slik at deres månedlige inntekt er redusert til 400-500 euro. Det kan være fristende å avfeie den greske krisen som en selvpåført skade. Det er ingen hemmelighet at den greske staten er ineffektiv og gjennomsyret av korrupsjon, at klientellismen blomstrer i et land som har mottatt en masse penger i form av lån og strukturelle fond, med smertefullt få resultater å vise til.

Det ville imidlertid være et alvorlig feilgrep å anta at den nåværende krisen i Hellas kun er et resultat av den kollektive latskapen til det greske folket eller av korrupte valg tatt av tidligere greske regjeringer. Måten EU-institusjonene og medlemslandene i EU har forsøkt å møte krisen på, har heller ikke vært vellykket.

De mange kraftige innstrammingstiltakene som har blitt innført av IMF, EU-kommisjonen og den europeiske sentralbanken (den såkalte Troikaen) har forverret avgjørende aspekter ved den greske økonomien – for eksempel når det gjelder regjeringsgjeld, arbeidsledighet og økonomisk nedgang.

Gjentatte reduksjoner av lønn, pensjon og offentlige velferdsutgifter har senket levestandarden for stadig større deler av befolkningen, og i visse tilfeller har reduksjonene blitt kjent grunnlovsstridige i greske rettssaler. Samtidig har de greske styresmaktene i løpet av «euro-kriseårene» gått i en stadig mer udemokratisk retning, i håp om å få vedtatt kriserelatert lovgivning svært raskt, etter krav fra EU-partnerne.

Et vanskelig valg

Hvis innstrammingstiltakene hadde fungert like godt i den virkelige økonomien som de later til å fungere på papiret, ville det greske folket så absolutt vært forberedt på å støtte slike tiltak i noen år fremover. Imidlertid finnes det ingen slike suksesshistorier. Og likevel nekter EU å vurdere andre mulige måter å hjelpe Hellas ut av krisen på. Folkeavstemningen blir ansett som et feilgrep, ja, til og med som en trussel mot det et forent Europa har oppnådd. Men ingen av disse resultatene ville ha vært mulige uten en klar, felles forpliktelse til demokratiet.

Dette er den første gangen det greske folket har blitt bedt direkte om å si sin mening om nok en innstrammingsplan. De står overfor et vanskelig valg. Det forente Europa står nå overfor et enda mer kritisk dilemma: skal det omfavne demokratiet, uansett hvor ubeleilig resultatet blir, eller skal det tviholde på innstrammingsmantraet og miste sin demokratiske sjel for alltid?

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder