SKREKK OG MORO: En må gjerne feire Halloween, men må det være så mye blod, lurer kommentator Shazia Sarwar på.

SKREKK OG MORO: En må gjerne feire Halloween, men må det være så mye blod, lurer kommentator Shazia Sarwar på. Foto: Erik Johansen , NTB scanpix

Kommentar

Hva er greia med Halloween?

Av alle kommersialiserte merkedager vi har adoptert er Halloween den skrekkeligste.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Jeg kan ikke fordra Halloween! Ja, jeg vet jeg ikke vinner noen popularitetskonkurranse med bekjennelsen. Men noen må jo si det: Hva er så himla morsomt med at voksne kler opp barn i «naturtro» zombie-sminke og en liksom-kniv gjennom hodet?

Jeg skjønner at en kan ha behov for en dag hvor man kan slippe fantasien løs. Leve ut marerittene. Det er jo så lite vold og skrekk i underholdningshverdagen vår. Så lite at 12-åringer får lov til å spille voldsspill som har 16- og 18-årsgrense.

En kan godt si at ungene nå til dags er så herdet at en pølse formet som en avkuttet finger ikke skremmer noen. At en kake formet som en hjerne, badende i blodsaft ikke vekker avsky, men beundring.

Tjen gjerne penger

Men er det ikke rart, i et land som Norge, hvor Medietilsynet går ut og advarer foreldre mot Harry Potter-filmene og mener aldersgrensen burde vært strengere enn 11 år, at så mange syns Halloween er så skrekkelig morsomt?

Er det ikke underlig at foreldre som ellers polstrer ungene og fraråder dem å klatre i trær, hjelper dem med sminke som skal forestille at det drypper blod ut av munnen på dem?

Det er ikke kommersialiseringen jeg har et problem med. Om du vil bruke mer på halloweenfeiring, enn du gir til TV-aksjonen, så gjør gjerne det. Jeg har alltid slått et slag for valentinsdag og mors- og farsdag. Halloween dekker åpenbart et behov for sirkus og festligheter, i en stadig mer overbeskyttende og nervøs hverdag. Barn utkledd som indianere, politi, Pocahontas og Tigergutt, skremmer ingen. Det er ikke festen som er problemet, det er den stadig økende skrekken i skrekkens dag.

Når det tipper over

Allehelgensaften er en prisverdig merkedag, opprinnelig ment som en fest for alle de helgener hvis navn ikke er kjent. I et samfunn hvor døden gjemmes, ser jeg verdien av å feire en dag hvor døden alminneliggjøres. Det er befriende å spøke med noe så gravalvorlig som døden.

Men det tipper over når et hyggelig besøk til lekebutikken forvandler seg til et mareritt.

Når dukker i prinsessekjoler og et blodig ansikt som kunne gjort Chucky til skamme, stilles ut sammen med Playdough, og skremmer livet av den tre år gamle niesen min. Eller når nevøen min på seks år mister nattesøvnen i lang tid, etter at han spurter mot ytterdøren før mor får reagert, og blir møtt av en gjeng med skrik-masker på.

Halloween er ikke bare uskyldig moro når småbarn begynner å reagere slik hunder reagerer på nyttårsaften.

Spør deg selv

Jeg ser at jeg er årets festbrems. Men, for all del, kjøp gjerne gresskaret, bak cupcakes formet som edderkopper, kle deg ut, la ungene kle seg ut, driv på med knaks eller knep og samle inn tre kilo godteri. Dine penger, dine tenner.

Men spør gjerne deg selv om poden virkelig trenger en tyve centimeter «spiker gjennom hodet», «sammensydde lepper» og et gapende hull i kinnet, før han er kul nok til å sendes ut i høstmørket på lørdag.

(PS! Jeg skal være snill mot Halloween-barna. Godteri-skålen ligger klar).

På Twitter: @ShaziaSarwar

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder