Knausgård: Grove og insinuerende påstander
Å beskylde Peter Handke for revisjonisme, og assosiere det til Holocaust-benektelse, er så alvorlig og så graverende at det må få konsekvenser, skriver Karl Ove Knausgård.
Karl Ove Knausgård, forfatter og forlegger.
Den som hvisker, den lyver. Den som lyver, den stjeler. Den som stjeler, den dreper, og den som dreper, kommer i fengsel og kommer aldri, aldri ut igjen.
Slik lød en barneregle da jeg var liten. De jeg ble voksen, lærte jeg at dette het Guilt by association, og var en ufin debatteknikk, brukt av mennesker som var sikre i sak, men som ikke hadde gode argumenter. På lørdag den 27. september kom jeg over det klareste eksempelet på denne debatt-teknikken jeg har sett. Det stod i Norges største avis, VG, i et debattinnlegg om Handke-saken og lød som følger:
En påminnelse
«At Handkes uttalelser er innenfor rammene av ytringsfriheten er det ikke tvil om. Enkelte land (som Sveits) har straffebestemmelser mot benektelse av folkemord, men disse paragrafene brukes sjelden. Likevel er de en påminnelse om at revisjonisme ofte henger sammen med nye overgrep: Der holocaust benektes, vil synagoger fort brenne. Politiske myter var helt vesentlig for konfliktentreprenørene som satte Jugoslavia i brann, og er virksomme den dag i dag – det er derfor vi benyttet oss av ytringsfriheten til å kritisere Ibsenprisen.»
Dette er skrevet av Aage Borchgrevink. Les det gjerne flere ganger. Borchgrevink er seniorrådgiver for Helsingforskomiteen., som er en menneskerettighetsorganisasjon. Tidligere i artikkelen skriver Borchgrevink at «Handke plasserer seg i revisjonistenes rekker». I det siterte stykket fører han følgende resonnement: Handke kan si hva han vil, men i enkelte land er det han sier strafferettslig forbudt, og det er en påminnelse om at det Handke gjør - altså revisjonisme, som Borchgrevink konkret beskylder Handke for - ofte henger sammen med nye overgrep - noe som så til sist blir sammenlignet med Holocaust-benektelse. Som kjent ble den britiske historikeren David Irving dømt for revisjonisme, det skjedde i Østerrike. Å beskylde Handke for revisjonisme, og assosiere det til Holocaust-benektelse, er så alvorlig og så graverende at det må få konsekvenser. Har Handke gjort seg skyldig til dette, må han stilles til rette. Han må inn for domstol. Helsingforskomiteen er helt rett organ i denne saken. På deres hjemmesider står det nemlig: «De senere år har vi også vært opptatt av hvordan man skal bruke internasjonale rettslige institusjoner som Den europeiske menneskerettighetsdomstolen og Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i fremme av individuelle og prinsipielt viktige saker.»
Les også:
Aage Borchgrevink: – Knausgårds hvitvasking
William Nygaard etter Knausgård-kritikk: – Jeg beklager
Knausgård om Nygaards Handke-uttalelser: – Nygaards begrensede ytringsfrihet
Øyvind Berg om Knausgaard: – Ikke ett ord
Knausgård får støtte etter Nygaard-kritikk: – Norge ter seg som en gjeng idioter
– Bedriver revisjonisme
Helsingforskomiteen er altså opptatt av hvordan man skal bruke disse rettsinstitusjonene i fremme av individuelle og prinsippielt viktige saker. Dette er en prinsipiell viktig sak. Aage Borchgrevink er seniorrådgiver i Helsingforskomiteen. Han sier at Peter Handke bedriver revisjonisme, av en type som er forbudt i enkelte land (som Sveits), og Borchgrevink assosierer dette til Holocaust-fornektelse, som altså Irving ble dømt for - samtidig som komiteen Borchgrevink er rådgiver for, vil fremme individuelle og prinsipielt viktige saker i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen og Den internasjonale straffedomstolen. Så alvorlige påstander som Borchgrevink her kommer med, og lignende påstander som andre medlemmer av Helsingforskomiteen har kommet med, kan ikke forbli uten konsekvenser. I så fall, blir det bare påstander, bare ord - og gjennomgående i Borchgrevinks argumentasjon er jo at han er forpliktet til virkeligheten i denne saken, det vil si krigens ofre, ikke som Handke, som bare skriver uforpliktende om hva han vil, uten å ta hensyn til ofre eller til det som faktisk hendte, og jeg som uforpliktende forholder meg til dette som stor litteratur. Forpliktelsen til virkeligheten må for Borchgrevink innebære at han tar sine påstander om at Handke er revisjonist av en type som er lovstridig i enkelte europeiske land, og at dette vanskeliggjør fredsprosessen på Balkan, på alvor. At han uttaler seg som seniorrådgiver i Helsingforskomiteen gjør påstandene enda mer alvorlige, og enda mer bindende. Prøv det for retten. Det aner meg at Borchgrevink foran en slik utfordring vil bakke, og si at han ikke mente det slik, at Handkes ødeleggende rolle for freden på Balkan, og hans revisjonisme av folkemord, ikke var så alvorlig. At han ikke mente det slik. At jeg overdriver. Men Borchgrevink skriver faktisk at Handke er en revisjonist, av en type som er lovstridig i enkelte europeiske land, og han assosierer det til Holocaust-fornektelse. Bakker han på dette, forholder det ikke slik: ja, hva har da Handke egentlig gjort? Hva handler da denne saken og disse anklagene om? Er det ikke så alvorlig likevel? Er det bare «litt» revisjonisme?
En skam
Påstandene om Handke som har blitt gjentatt og gjentatt i den norske offentligheten de siste ukene bør bli behandles i en ordentlig domstol, og ikke bare i en folkedomstol, som møtene til Helsingfors-komiteen, Pen Norge og de norske avisene har blitt i denne saken. Skulle Handke bli dømt - i enkelte land (som Sveits), hvor det finnes lover mot det Borchgrevink anklager Handke for, eller i menneskerettighetsdomstolen eller den internasjonale straffedomstolen - skal jeg ta Borchgrevinks beskyldninger på alvor, og også forplikte meg til å ikke publisere Handkes bøker. Gjør ikke Borchgrevink det, betyr hans ord og ekstremt grove og insinuerende påstander ingenting. Da er hans påstander en skam for Helsingforskomiteen, på samme måte som William Nygaards uttalelser var en skam for Norsk PEN.
Jeg vil tro at det er mange av VGs lesere og mange som har fulgt denne debatten som ikke har lest det Handke selv skriver om Serbia, om Srebrenica, om Milosevic og om krigen i det tidligere Jugoslavia. De som bare har dannet seg et inntrykk om Handkes rolle og meninger om dette gjennom Borchgrevinks, Bergs og Nygaards framstillinger, vil få seg en overraskelse dersom de leser hva Handke faktisk skriver. Jeg foreslår at dere går inn og leser Handkes beskrivelse av da han besøkte Milosevic i fengselet. Den ligger på Morgenbladets nettsider.
Artikkelen er nyansert, spørrende, reflektert, rik, paradoksal, vakker, stygg, klok, enfoldig, skarp, kunnskapsrik, kjedelig, oppsiktsvekkende, detaljert, singulær. Mange som leser den, vil nok også forstå hvorfor forfatteren Peter Handke er nobelpriskandidat, og hvorfor forfatteren Aage Borchgrevink ikke er det, og aldri vil kunne bli det. Et vesentlig forfatterskap må være mangetydig, gjenstridig, originalt og enestående. Det er Peter Handkes forfatterskap. Og en forfatter må kunne skrive og tenke selv. Det gjør Peter Handke.
