Kommentar

Rammet av Beijings vrede

Hva er det med Dalai Lama? Tibetanernes lavmælte, åndelig leder vekker den kinesiske drage hver gang han er på reisefot.

Publisert:

Dragen spyr ut røyk og ild når Dalai Lama banker på døren til utenlandske ledere.

Som i går da talsperson Qin Gang for Kinas utenriksdepartementet i klare ordelag advarte Norge og andre land som står på Dalai Lamas reiserute.

- Vi er resolutt imot alle land som gir en plattform for Dalai Lamas splittende ord, og er imot at han møter utenlandske ledere, sa han.

VG mener: Ynkelig knefall

Regimets talerør mener Dalai Lama burde hvile i tempelet «i stedet for å reise hit og dit, bli involvert internasjonalt i å splitte Kina og skade den etniske enheten».

Her rører Qin Gang med det essensielle.

For hvorfor skal verdens mest folkerike nasjon, og nest største økonomiske makt, bry seg med at en tibetansk leder i eksil kommer til Norge?

Vi ser en fredsprisvinner og en brobygger. Beijing ser en farlig demagog og separatist.

Å bekjempe alle former for separatisme er læresetning nummer en i det kinesiske kommunistpartiet. Regimet ser farer i øst og vest: Fra de muslimske uigurene i Xinjiang til tibetanske munker i Lhasa og til «utbryterprovinsen» Taiwan.

Glem Maos lille røde. Kommunismen eksisterer bare i navnet - nasjonalismen lever. Derfor spiller kommunistpartiet høylytt på patriotiske strenger. Nasjonalismen er limet som skal holde det store kinesiske riket sammen. Ett-Kina politikken er fundamentet. I den kinesiske propaganda undergraver Dalai Lama den kinesiske grunnmuren.

Når vestlige land kritiserer Kina for menneskerettighetsbrudd og undertrykkelse av etniske minoriteter fører det til en oppblomstring av kinesisk patriotisme, godt nøret opp av den offisielle propaganda som alltid minner om at kritikken kommer fra store vestlige land som tidligere i historien ydmyket Kina.

Jeg var i Kina i tiden før sommer-OL i Beijing. Flere ganger om dagen hørte jeg kinesere påstå at vestlige mediers dekning av Kina var skjev, urettferdig og ondsinnet. Også da var Tibet i fokus. Å kritisere Beijings undertrykkelse var ikke annet enn forsøk på å dele Kina, ble jeg fortalt, Det var hyklersk å kritisere Kina for menneskerettighetsbrudd.

Den største helten den gang var Jin Jing, den unge idrettskvinnen i rullestol, som under fakkelstafetten i Paris beskyttet den olympiske ilden mot «gjentatte angrep fra tibetanske separatister».

- Jeg ville bare beskytte fakkelen. Budskapet jeg vil sende til separatistene er: Jeg vil heller dø enn å miste fakkelen.

Budskapet i kinesiske media var klart: OL var særdeles viktig, men Tibet var viktigere. Å holde nasjonen samlet betydde mer enn å få verdens anerkjennelse.

Når det stormer om Tibet bringer kinesiske media lange artikler om hvor ille det var før Folkets frigjøringshær gjorde slutt på slaveriet. Massive mengder statistikk skal dokumentere at alt går mye bedre i Tibet. I slutten av mars markerte myndighetene 55 års dagen for avskaffelsen av livegenskap i Tibet med en stor seremoni i Lhasa. Avisen China Daily siterer takknemlige tibetanere som roser kommunistpartiet for å ha gitt en million livegne friheten og regionen velstand og økonomisk vekst.

Slik skriver kommunistpartiet historien om Tibet. Forverrede kår for menneskerettighetene og sikkerhetsstyrkenes jerngrep passer ikke inn i denne fortellingen.

Den norske Nobelkomiteen utdelte fredsprisen til Dalai Lama 10. desember 1989, bare et halvt år etter at en stor og ungdommelig demokratibevegelse ble brutalt knust på Den himmelske freds plass i Beijing. Komiteen la vekt på at tibetanernes leder er en konsekvent motstander av vold og i stedet tar til orde for fredelige løsninger på grunnlag av toleranse og gjensidig respekt.

Dalai Lama søker et utvidet selvstyre for Tibet og større frihet for sitt folk. I stedet for å søke en politisk løsning i dialog med en moderat leder, velger Beijing å sky ham, fordømme de han møter og fortsette undertrykkelsen i Tibet.

Med dyp bitterhet og revansjlyst ser Beijing at Dalai Lama mottas i vestlige hovedsteder. Kina brøt de diplomatiske forbindelsene med Storbritannia i ett år etter at statsminister David Cameron møtte den tibetanske lederen i 2012.

USAs president Barack Obama møtte Dalai Lama i 2010, 2011 og i år. Hver gang truet Kina med at det ville påføre forholdet stor skade.

Kina er opptatt av å bli anerkjent som en moderne stormakt, men i behandlingen av Dalai Lama ser vi det kinesiske janusansikt. Det er ikke noe stort over hvordan denne stormakten opptrer.

Her kan du lese mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder